Frankrigs administrative inddeling. Frankrig, som traditionelt har været stærkt centraliseret, har siden 1980'erne gennemgået en række reformer som har gjort at det lokale selvstyre er blevet styrket på bekostning af centralmagten.
Frankrig er 1. januar 2024 inddelt i det man i Frankrig kalder collectivités territoriales, hvilket er: 13 régions – derudover 5 oversøiske – inddelt i 96 départements – derudover 5 oversøiske – inddelt i 320 arrondissements – derudover 13 oversøiske – der igen er inddelt i 1.995 cantons,heraf 20 i Paris - derudover er der 59 oversøiske – inddelt i 34.806 communes – derudover er der 129 oversøiske.
De tre folkerigeste communes, Paris, Lyon og Marseille, er dertil inddelt i 45 såkaldte arrondissements municipaux (kommunale arrondissementer).
Herudover anvender franskmændene stadig ofte de historiske navne på forskellige dele af landet. Se Frankrigs provinser.
Nye kommuner dannet i 2024 (fransksproget Wikipedia) (engelsk (valgfrit) oversættelse: Firefox browser: Andre browsere: )
Frankrigs regioner og departementer
Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine 08 Ardennes 10 Aube 51 Marne 52 Haute-Marne 54 Meurthe-et-Moselle 55 Meuse 57 Moselle 67 Bas-Rhin 68 Haut-Rhin 88 Vosges Auvergne-Rhône-Alpes 01 Ain 03 Allier 07 Ardèche 15 Cantal 26 Drôme 38 Isère 42 Loire 43 Haute-Loire 63 Puy-de-Dôme 69 Rhône 73 Savoie 74 Haute-Savoie Bourgogne-Franche-Comté 21 Côte-d'Or 25 Doubs 39 Jura 58 Nièvre 71 Saône-et-Loire 70 Haute-Saône 89 Yonne 90 Territoire de Belfort Bretagne 22 Côtes-d'Armor 29 Finistère 35 Ille-et-Vilaine 56 Morbihan Centre 18 Cher 28 Eure-et-Loir 36 Indre 37 Indre-et-Loire 41 Loir-et-Cher 45 Loiret Collectivité territoriale de Corse 2A Corse-du-Sud 2B Haute-Corse Île-de-France 75 Paris 77 Seine-et-Marne 78 Yvelines 91 Essonne 92 Hauts-de-Seine 93 Seine-Saint-Denis 94 Val-de-Marne 95 Val-d'Oise Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées 09 Ariège 11 Aude 12 Aveyron 30 Gard 31 Haute-Garonne 32 Gers 34 Hérault 46 Lot 48 Lozère 65 Hautes-Pyrénées 66 Pyrénées-Orientales 81 Tarn 82 Tarn-et-Garonne Nord-Pas-de-Calais-Picardie 02 Aisne 59 Nord 60 Oise 62 Pas-de-Calais 80 Somme Normandie 14 Calvados 27 Eure 50 Manche 61 Orne 76 Seine-Maritime Nouvelle-Aquitaine 16 Charente 17 Charente-Maritime 19 Corrèze 23 Creuse 24 Dordogne 33 Gironde 40 Landes 47 Lot-et-Garonne 64 Pyrénées-Atlantiques 79 Deux-Sèvres 86 Vienne 87 Haute-Vienne Pays-de-la-Loire 44 Loire-Atlantique 49 Maine-et-Loire 53 Mayenne 72 Sarthe 85 Vendée Provence-Alpes-Côte d'Azur 04 Alpes-de-Haute-Provence 05 Hautes-Alpes 06 Alpes-Maritimes 13 Bouches-du-Rhône 83 Var 84 Vaucluse
Fire oversøiske regioner (Régions d'outre-mer) eller departementer (Départements d'outre-mer, DOM), som har administrativ status som både regioner og departementer: 971 Guadeloupe 972 Martinique 973 Guyane 974 Réunion 976 Mayotte
Fire oversøiske kollektiviteter (Collectivités d'outre-mer, COM): 975 Saint Pierre et Miquelon 987 Fransk Polynesien (tillige et oversøisk land, pays d'outre-mer, POM) 986 Wallis-og-Futuna
Ét oversøisk "samfund af særlig art" (Collectivité sui generis) 988 Ny Caledonien (tillige fra 1998 et pays d'outre mer, POM)
Oversøiske territorier med specifik status og andre områder: Terres australes et antarctiques françaises (TAAF), Frankrigs sydlige og antarktiske landområder (inklusive Frankrigs landkrav i Antarktis) l'Île de Clipperton, en ubeboet atol i det nordlige Stillehav
De oversøiske departementer og regioner er tidligere franske kolonier, som nu har samme eller tilsvarende status som det egentlige Frankrig. De betragtes som dele af Frankrig (og dermed også EU) snarere end afhængige territorier. De oversøiske kollektiviteter kaldtes tidligere "oversøiske territorier" (Territoires d'outre-mer, TOM), men fik ved en forfatningsændringen i 2003 deres nuværende status af collectivités d'outre-mer, COM. De er dele af den franske republik, men ikke af Europa eller EU. I disse territorier anvendes fortsat franske franc som valuta.
Administrative inddeling