Muskogeanske språk

Muskogeanske språk eller muskogee-språk er ein språkfamilie frå det søraustlege USA. Det er debatt om den indre inndelinga av familien, men han vert oftast delt opp i austmuskogeansk og vestmuskogeansk. Språka er agglutinerande språk.

Genetisk slektskap

Familieinndeling Språkfamilien består av seks språk som enno vert brukt: alabama, chickasaw, choctaw, creek-seminole, koasati og mikasuki; og dessutan dei no utdøydde apalachee og hitchiti (som ofte vert sett på som ein dialekt av mikasuki).Hardy 2005:69 Dei større inndelingane av familien har lenge vore omdiskutert, men dei mindre grupperingane er universelt akseptert: choctaw-chickasaw, alabama-koasati, hitchiti-mikasuki og creek-seminole.Broadwell 1992:1Hardy 2005:70Martin & Munro 2005:229 Fordi apalachee er utdøydd er den presise slektskapen dets til dei andre språka uklar, men både Mary Haas og Pamela Munro reknar det som ein del av alabama-koasati-gruppa.Broadwell 1992:3, 41–42 fn. 2

Klassifisering etter Haas Den tradisjonelle klassifiseringa av språkfamilien er den som er foreslått av Mary Haas og studentane hennar, der vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw) er éi stor grein, og austmuskogeansk (alabama-koasati, hitchiti-mikasuki og creek-seminole) er ei anna. Innan østmuskogeansk vert alabama-koasati og hitchiti-mikasuki sett på som nærare beslekta med kvarandre enn med creek-seminole.Hardy 2005:70–71 Denne klassifiseringa er reflektert i lista nedanfor:Mithun 2005:461Campbell 1997:147 I. Vestmuskogeanske språk 1. Chickasaw 2. Choctaw (chahta, chacato) II. Austmuskogeanske språk A. Sentralmuskogeanske språk i. Apalachee-alabama-koasati a. Alabama-koasati 3. Alabama (alibamu) 4. Koasati (coushatta) b. Apalachee 5. Apalachee (†) ii. Hitchiti-mikasuki 6. Hitchiti-mikasuki (miccosukee) B. Creek-seminole 7. Creek-seminole (muskogee, maskoke, seminole)

Munros klassifisering Ein nyare og meir kontroversiell klassifisering har vorte foreslått av Pamela Munro. I denne vert språka delt inn i sørmuskogeansk (choctaw-chickasaw, alabama-koasati og hitchiti-mikasuki) og nordmuskogeansk (creek-seminole). Sørmuskogeansk vert delt inn i hitchiti-seminole og sørvestmuskogeansk (alabama-koasati og choctaw-chickasaw).Hardy 2005:70–71 Denne klassifiseringa reflekterast i lista nedanfor:Campbell 1997:148 I. Nordmuskogeanske språk 1. Creek-seminole II. Sørmuskogeanske språk A. Sørvestmuskogeanske språk i. Apalachee 2. Apalachee (†) ii. Alabama-koasati 3. Alabama 4. Koasati iii. Vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw) 5. Choctaw 6. Chickasaw B. Hitchiti-mikasuki 7. Hitchiti-mikasuki

Klassifisering etter Kimball Geoffrey Kimball har ei tredje klassifisering, der språkfamilien vert delt i tre større grupper, nemleg vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw), austmuskogeansk (creek-seminole) og sentralmuskogeansk (alabama-koasati og hitchiti-mikasuki).Mithun 1999:462 Kimballs klassifisering har likevel ikkje fått like mykje støtte som Haas' og Munros klassifiseringer.Broadwell 1992

Breiare slektstilhøve

Moglege muskogeanske språk Fleire dårleg attesterte språk har vorte hevda å vera muskogeanske språk. George Broadwell foreslår at språka til yamasee- og gualestammene var muskogeanske.Campbell 1997:149Campbell 1992:41–42 fn. 2 William Sturtevant har likevel argumentert for at dataa for yamasee og guale eigenleg var frå creek, og at språka som vart snakka av yamasee og guale enno er ukjende.Sturtevant 1994, referert til i Campbell 1997:149 Det er mogleg at yamaseestammen var ei blanding av fleire ulike grupper, og at dei ikkje hadde eitt enkelt språk. Chester B. DePratter skildrar yamaseene som hitchiti- og gualetalere.The Foundation, Occupation, and Abandonment of Yamasee Indian Towns in the South Carolina Lowcountry, 1684-1715 , National Register Multiple Property Submission av Dr. Chester B. DePratter Historikaren Steven Oatis skildrar òg yamaseene som ei etnisk blanda gruppe som bestod av folk frå muskogeansktalende område som dei tidlege byane Hitchiti, Coweta og Cussita.

Pensacola- og chatotfolka vert sagt å ha talt same språk, som kan ha vore i nær slekt med choctaw.Milanich 1995:96Coker 1999:6Swanton 1952:136

Golfhypotesen Den mest kjende koblinga mellom muskogeanske språk og andre levande språk er Mary Haas' golfhypotese, der ho foreslo ein makrofamilie beståande av muskogeansk og ei rekkje isolerte språk i søraustlege USA: atakapa, chitimacha, tunica og natchez. Golfhypotesen er velkjend, men vert i dag avvist for det meste av historiske lingvistar.Campbell 1997:149Campbell 1997:305–309 Fleire muskogeanskforskere trur likevel enno at natchez er i slekt med muskogeansk.Campbell 1997:305

Språktrekk

Fonologi Urmuskogeansk er rekonstruert til å ha følgjande konsonantar:Booker 2005 Labial Alveolar Palatal Velar Sentral Lateral Enkel Labialisert Plosiv Affrikativ * Frikativ Nasal Approksimant Andre Fonema rekonstruert av Mary Haas som /x/ og /ʷ/ dukkar opp som // og /f/ (eller /x/) i alle muskogeanske språk, og vert difor rekonstruert av nokon som /h/ og /x/. // finst som // i alle språka utanom creek, der han vert realisert som /k/ i byrjinga av ord og /p/ i midten av ord.Campbell 1997:148Booker 2005:254Booker 2005:248–254Martin & Munro 2005:318 fn. 2 Lydverdie til det rekonstruerte fonemet som vert skrive <θ> er ukjent; det dukkar opp som /n/ i vestmuskogeanske språk og // i austmuskogeanske språk.Booker 2005:286 fn. 7 Mary Haas rekostruerte det som ein ustemt /n/ (//), delvis basert på hypotesar om kognatar i natchez.Campbell 1997:148Booker 2005:251–252

Substantiv Dei fleste språka har ordaksent på substantiv, og dessutan kasus som skil nominativ frå oblik. Substantiv må ikkje bøyast i kjønn eller tal.

Verb Muskogeanske verb har eit komplekst avlydssystem der verbstammen endrar seg avhengig av aspekt, og av og til òg avhengig av tid og modus. I muskogeansk språkforsking vert dei ulike formene kalla «grader».

Verb er markert for første og andre person, og dessutan agens  og patiens (choctaw markerer òg for dativ). Tredje person har ein tom markør.

Fleirtal for ein agens vert markert ved (1) verbendelse eller (2) endring i verbstammen.

Døme: Fleirtal via verbenign i choctaw ishimpa ish-impa 2SG.NOM-eta «du et» Endring i verbstammen i mikasuki łiniik laupa.SG «å laupa (eintal)»

palaak laupa.FÅ «å laupa (nokre få)»

mataak laupa.PL «å laupa (mange)»

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Muskogeanske språk» frå , den 2. januar 2015.

Litteratur Booker, Karen. (2005). «Muskogean Historical Phonology» i Hardy & Scancarelli 2005, ss. 246–298. Broadwell, George Aaron. (1992). Reconstructing Proto-Muskogean Language and Prehistory: Preliminary Results (PDF). Avhandling presentert ved Southern Anthropological Society, St. Augustine, FL. Henta 2009-05-03. Campbell, Lyle. (1997). American Indian languages: The historical linguistics of Native America. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509427-1. Coker, William S. (1999) «Pensacola, 1686-1821.» i Judith Anne Bense. (1999, red.) Archaeology of colonial Pensacola. University Press of Florida. ISBN 0-8130-1661-4 Funnet på Google Books Crawford, James M. (red.). (1975a). Studies in Southeastern Indian Languages. Athens, GA: University of Georgia Press. Crawford, James M. (1975b). «Southeastern Indian Languages» i Crawford (ed.) 1975, ss. 1–120. Goddard, Ives (red.). (1996). Languages. Handbook of North American Indians (W. C. Sturtevant, General Ed.) (vol. 17). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. ISBN 0-16-048774-9. Haas, Mary (1951). «The Proto-Gulf word for water (with notes on Siouan-Yuchi)» International Journal of American Linguistics 17: 71–9. Haas, Mary. (1952). «The Proto-Gulf word for 'land' (with notes on Proto-Siouan)» International Journal of American Linguistics 18: 238–240. Haas, Mary. (1973). «The Southeast» i T. A. Sebeok (red.), Linguistics in North America (del 2, ss. 1210–1249). Haag: Mouton. Hardy, Heather. (2005). «Introduction» i Hardy & Scancarelli 2005, ss. 69–74. Hardy, Heather & Janine Scancarelli. (2005). Native Languages of the Southeastern United States. Lincoln, NE: University of Nebraska Press. Hopkins, Nicholas A. The Native Languages of the Southeastern United States (PDF). Rapport for Foundation for the Advancement of Mesoamerican Studies, Inc. Henta 2009-05-03. Martin, Jack B. & Pamela Munro. (2005). «Proto-Muskogean Morphology» i Hardy & Scancarelli (red.), ss. 299–320 Milanich, Jerald T. (1995). Florida Indians and the Invasion from Europe. Gainesville, FL: University Press of Florida. ISBN 0-8130-1360-7 Mithun, Marianne. (1999). The languages of Native North America. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23228-7 (hbk); ISBN 0-521-29875-X. Sebeok, Thomas A. (red.). (1973). Linguistics in North America (del 1 & 2). Current trends in linguistics (vol. 10). Haag Mouton. (Gjenutgitt som Sebeok 1976). Sturtevant, William C. (red.). (1978–nå). Handbook of North American Indians (Vol. 1–20). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. (vol. 1–3, 16, 18–20 uutgitt). Sturtevant, William C. (1994). «The Misconnection of Guale and Yamasee with Muskogean» International Journal of American Linguistics 60: 139–48. Swanton, John Reed. (1952) The Indian Tribes of North America. Funnet på Google Books

Kategori:Innfødde amerikanske språk Kategori:Språk i USA Kategori:Språkfamiliar Kategori:Manglar infoboks