Etterkrigstida er nemninga på tidsperioda etter andre verdskrigen. Noreg, så vel som dei fleste andre land i Europa og Nord-Amerika, opplevde store endringar av politisk, kulturell og økonomisk art i denne perioden.
Stortingsvalet 1945 markerte tilbakekomsten til det parlamentariske demokratiet etter den nasjonalsosialistiske tyske okkupasjonen og marionettregjeringa til Nasjonal Samling ved Vidkun Quisling. Valresultatet gav Arbeidarpartiet majoritet i Stortinget, ein majoritet partiet heldt på fram til stortingsvalet 1965, då dei borgarlege partia danna ei koalisjonsregjering under leiing av Per Borten.Regjeringa.no om E. Gerhardsens første regjeringOm E. Gerhardsens andre regjering Ap-statsministeren Einar Gerhardsen var den leiande skikkelsen i rikspolitisk samanheng i denne perioden, og har vorte omtalt som landsfader.
Marshallhjelpa og handelssamband med USA var med på å skapa grobotn for ein enorm økonomisk vekst. Middelklassa voks, og delen fattige sokk betrakteleg som følgje av Visjonane til arbeidarpartiet om ein heildekkende velferdsstat. Som elles i Europa sokk arbeidsløysa, og velstanden auka. Husmorsyrket var høgt akta, og få land hadde større del heimeverande mødrer. I 1960 var heile 55 prosent av alle vaksne kvinner husmødrer på heiltid.Statistisk sentralbyrå om folketeljinga i 1960Statistisk sentralbyrå – Ressursside om arbeidsfordeling i Noreg Som i dei fleste industrilanda sokk sysselsette i primær- og sekundærnæringene i takt med aukinga av sysselsette innan tenestenæringa.Statistisk sentralbyrå - Sysselsette personar etter næring 1900-1969 Som følgje av politiske vedtak om maksimal arbeidstid, og effektivisering innan primær- og sekundærnæringer, sokk talet på timeverk per person i etterkrigstida.Statistisk sentralbyrå - Arbeidstida redusert med ein tredel etter krigen
Kjelder
Denne artikkelen bygger på «Norge i etterkrigstida» frå , den 2. juli 2018.
Kategori:Norsk historie etter tidsrom