Freddie Mercury () var ein britisk songar, låtskrivar og plateprodusent, kjend som frontmann i rockebandet Queen. Han var kjend for den prangande scenepersonen hans og det fire oktavar store spennet i stemma si.. Mercury skreiv mange hittar for Queen («Bohemian Rhapsody,» «Killer Queen,» «Somebody to Love,» «Don't Stop Me Now,» «Crazy Little Thing Called Love» og «We Are the Champions») og var stundom produsent og gjestemusikar (piano eller vokal) for andre artistar. Han hadde òg ein solokarriere medan han spelte med Queen.

Mercury vart fødd av parsisk ætt i sultanatet Zanzibar og voks opp der og i India fram til midten av tenåra, før han flytta med familien til Middelsex i England. Han danna til slutt bandet Queen i 1970 i lag med Brian May og Roger Taylor. Mercury døydde i 1991, 45 år gammal, etter komplikasjonar han fekk av AIDS. Han erkjente dagen før han døydde at han hadde fått sjukdommen.

I 1992 vart Mercury posthumt tildelt Brit Award for «eineståande bidrag til britisk musikk» og han fekk ein hyllestkonsert ved Wembley Stadium i London. Som medlem av Queen vart han innlemma i Rock and Roll Hall of Fame i 2001, Songwriters Hall of Fame i 2003, UK Music Hall of Fame i 2004, og bandet fekk ei stjerne på Hollywood Walk of Fame i 2002. I 2002 vart han plassert på 58. plass i ei undersøking frå BBC over dei 100 største britane gjennom tidene. Han vert ofte rekna blant dei største songarane i pophistoria og vart kåra til beste mannlege songar gjennom tidene i ei rundspørjing i 2005 utført av Blender og MTV2; vart rangert på 18. plass på lista til Rolling Stone over dei 100 beste songarane gjennom tidene i 2008; vart kåra til den beste rockesongaren gjennom tidene av Classic Rock i 2009;Classic Rock, «50 Greatest Singers in Rock», May 2009 — og vart skildra av AllMusic som «ein av dei største entertainerane i rocken gjennom tidene» med «ein av dei størst stemmene uansett musikksjanger.»

Tidleg liv Mercury (fødd Farrokh Bulsara) vart fødd i det britiske protektoratet sultanatet Zanzibar i Aust-Afrika (i dag ein del av Tanzania).Birth certificate mr-mercury.co.uk Foreldra hans, Bomi (1908–2003) og Jer Bulsara (1922–), var parsarar frå Gujarat-regionen i den dåverande provinsen Bombay presidentskap i Britisk India.. Etternamnet kom frå byen Bulsar (i dag Valsad) sør i Gujarat. Som parsarar praktiserte Mercury og familien parsisme. Bulsara-familien hadde flytta til Zanzibar slik at faren kunne jobbe som kasserar ved det britiske kolonidepartementet. Ha hadde ei yngre syster, Kashmira.. mini|upright|Huset i Zanzibar der Mercury budde dei første leveåra.

Mercury var det meste av barndommen i India og byrja å ta pianotimar då han var sju.Queen Online – History: Freddie Mercury, Archived on 8 August 2010. I 1954, åtte år gammal, vart Mercury send til St. Peter's School, ein britisk kostskule for gutar i Panchgani nær Bombay (i dag Mumbai).. Ein av dei tidlege musikalske inspirasjonskjeldene hans var Bollywood-songaren Lata Mangeshkar. 12 år gammal danna han skulebandet The Hectics og spelte songar av rock and roll-artistar som Cliff Richard og Little Richard.. Ein ven frå den tida sa at han var veldig flink til å «høyre ein song på radio og så spele han att på piano».. Det var òg på St. Peter's at han byrja å kalle seg sjølv «Freddie», og i februar 1963 flytta han attende til Zanzibar der han budde med foreldra.Lesley-Ann Jones (2012). «Mercury: An Intimate Biography of Freddie Mercury». s. 327. Simon and Schuster,

17 år gammal flytta han og familien frå Zanzibar av tryggleiksårsaker i 1964 under Zanzibarrevlousjonen,. då tusenvis av arabarar og indarar vart drepne. Familien flytta til eit lite hus i Feltham i Middlesex i England. Mercury byrja på Isleworth Polytechnic (no West Thames College) i West London, der han studerte kunst. Han fekk etter kvart diplom i Kunst og grafisk design ved Ealing Art College (i dag Ealing campus under University of West London), og nytta seinare det han lærte til å lage våpenskjoldet til Queen. Mercury var britisk borgar frå fødselen av og heile livet..

Då han var ferdig med studiane vart Mercury med i ei rekkje band og selde brukte klede på Kensington Market i London med kjærasten Mary Austin. Han hadde òg ein jobb på Heathrow lufthamn. Vener av han på den tida hugsar han som ein roleg og sjenert ung mann som var særs interessert i musikk. I 1969 vart han med i Liverpool-bandet Ibex, seinare kalla Wreckage. Han budde ei kort stund i ein leilegheit over ein pub i Liverpool, The Dovedale Towers. Då bandet ikkje kom seg nokon stad, byrja han i eit anna band kalla Sour Milk Sea. Men tidleg i 1970 var òg dette bandet oppløyst..

I april 1970 slo Mercury seg saman med gitarist Brian May og trommeslagaren Roger Taylor, som tidlegare hadde spelt i ei gruppe kalla Smile. Trass i at resten av bandet og Trident Studios, det første mangementet til bandet, var skeptisk, valde Mercury namnet «Queen» for det nye bandet. Han sa seinare «eg var klar over homo-assosiasjonane det gav, men det var berre ei side ved det». Samstundes endra han etternamnet sitt frå Bulsara til Mercury.

Karriere

Songar mini|venstre|Freddie Mercury i 1977. mini|Stemmevidda til Mercury. Sjølv om røysta til Mercury naturleg var baryton, song han dei fleste songane som tenor. Stemmerekkjevidda hans strekte seg frå bass låg F (F2) til sopran høg F (F6). Biografen David Bret skildra stemma hans som «eskalerande i løpet av få takter frå djup og guttural, til ein dirrande tenor, og så til ein lys, perfekt koloratur, rein og krystallklår i det øvre registeret.». Den spanske sopranen Montserrat Caballé, som Mercury spelte inn eit album med, uttrykte si meining om at «skilnaden mellom Freddie og ensten alle andre rockestjerner er at han selde røysta.». Ho sa vidare, Teknikken hans var utruleg. Ingen problem med tempo, han song med ei skarp rytmekjensle, vokalplasseringa hans var særs god og han klarte å gli leikande lett frå eit register til eit anna. Han hadde òg særs god musikalitet. Fraseringa hans var subtil, delikat og søt, eller energirik og smellande. Han klarte å finne den rette fargen eller uttrykke nyansar for kvart ord.

Forskarar studerte i 2016 kva som appellerte med stemma til Mercury. Forskarane var leia av professor Christian Herbst, og merka at Mercury nytta ein raskare vibrato og brukte subharmoniar, særleg samanlikna med operasongarar. Forskarane studerte vokalklipp frå 23 Queen-songar, soloarbeidet hans og ei rekkje intervju med artisten. Dei brukte òg eit endoskopisk videokemara for å studere ein rockesongar som imiterte syngestemma til Mercury.

Låtskrivar Mercury skreiv 10 av 17 songar på Greatest Hits-albumet til Queen: «Bohemian Rhapsody,» «Seven Seas of Rhye,» «Killer Queen,» «Somebody to Love,» «Good Old-Fashioned Lover Boy,» «We Are the Champions,» «Bicycle Race,» «Don't Stop Me Now,» «Crazy Little Thing Called Love» and «Play the Game».

Det mest merkverdige med låtskrivinga hans var alle sjangrane han brukte, som mellom anna omfatta rockabilly, progressiv rock, heavy metal, gospel og disco. Som han forklarte i 1986 «eg hatar å gjere det same om igjen og om igjen. Eg likar å sjå kva som skjer no i musikk, film og teater og bruke alt saman.» Samanlikna med mange populære låtskrivarar, hadde Mercury òg ein tendens til å skrive musikalsk komplekse songar. Til dømes har «Bohemian Rhapsody» ein asyklisk struktur og består av dusinvis av akkordar.. Han skreiv òg seks songar frå Queen II som nytta fleire skifte i toneart og komplekse materiale. «Crazy Little Thing Called Love» består på den andre sida av berre få akkordar. Trass i at Mercury ofte skreiv særs intrikate harmoniar, hevda han sjølv at han ikkje kunne lese musikk.. Han skreiv dei fleste songane sine på piano og brukte mange forskjellige toneartar..

Konsertartist mini|Mercury på scenen i september 1984. Mercury var kjend for korleis han var på scenen, der han ofte song for eit stadionpublikum verda over. Han hadde ein særs teatralsk stil og fekk ofte publikum med seg. Ein journalist for The Spectator skildra han som «ein artist ute etter å erte, sjokkere og til slutt sjarmere publikummet sitt med forskjellige ekstravagante versjonar av seg sjølv.». David Bowie, som song under Freddie Mercury Tribute Concert og spelte inn songen «Under Pressure» med Queen, hylla scenestilen hans og sa: «Av alle dei meir teatralske rockeartistane, tok Freddie det lenger enn dei andre... han tok det over kanten. Og sjølvagt, eg har aldri beundra ein mann i tights. Eg såg berre ein konsert med han, han var definitivt ein mann so hadde publikum i den hole handa si» Queen-gitarist Brian May skreiv at Mercury kunne få «personen heilt bakarst på eit stadion til å føle at han var med.»

Ein av dei mest kjende konsertane Mercury hadde med Queen var under Live Aid i 1985, då heile stadion på 72 000 menneske klappa, song og svaia i takt. Denne konserten har sidan blitt stemnd fram av folk i musikkindustrien som den beste konserten i rockehistoria. Resultatet vart sendt på lufta i eit fjernsynsprogram kalla «The World's Greatest Gigs»... Den mektige, lange tonen Mercury held under acappella-delen vart kalla «The Note Heard Round the World». Under ein kommentar om Live Aid i 2005 skreiv ein kritikar, «Dei som set saman lister over dei største frontmennene i rocken, og set Mick Jagger, Robert Plant, etc på toppen, har alle gløymt nokon. Freddie var lett den mest guddommelege av dei alle, noko den dionysiske konserten hans under Live Aid beviser.».

Gjennom karrieren sin, heldt Mercury kring 700 konsertar i land over heile verda med Queen. På ein Queen-konsert, var alt på stor skala. . Han forklate ein gong, «Me er rock and roll sitt svar på Cecil B. DeMille, og ønskjer alltid å gjere ting større og betre.». Bandet var dei første som spelte på stadion i Sør-Amerika, og braut rekorden for største konsertpublikum på Morumbi stadion i São Paulo i 1981.. I 1986 spelte Queen òg bak Jernteppet, då dei spelte for 80 000 menneske i Budapest, i det som då var den største konserten som var halden i Aust-Europa. Den siste konserten til Mercury med Queen fann stad den 9. august 1986 i Knebworth Park i England føre 160 000 menneske.. Den britiske nasjonalsongen «God Save the Queen» vart spelt på slutten av konserten, medan Mercury var kledd i kappe og heldt ei gullkrone over hovudet og sa farvell til publikum.

Instrumentalist mini|Mercury spelar gitar på ein konsert med Queen i Frankfurt i Tyskland i 1984.

Som ung gut i India, tok Mercury pianotimar fram til han var ni år gammal. Seinare, medan han budde i London, lærte han å spele gitar. Mykje av musikken han likte var gitarbasert. Favorittartistane hans på den tida var The Who, The Beatles, Jimi Hendrix, David Bowie og Led Zeppelin. Han undervurderte ofte seg sjølv på begge instrument, og frå tidleg i 1980-åra nytta Queen ofte gjestemusikarar på klaverinstrument. Det same gjorde han i solokarrieren. Mellom anna nytta han Fred Mandel (ein kanadisk musikar som òg arbeidde med Pink Floyd, Elton John og Supertramp) for det første soloprosjektet hans, og frå 1985 og framover samarbeidde han med Mike Moran (i studio) og Spike Edney (på konsert).

Mercury spelte piano i mange av dei mest populære Queen-songane, som «Killer Queen,» «Bohemian Rhapsody,» «Good Old Fashioned Lover Boy,» «We Are the Champions,» «Somebody To Love» og «Don't Stop Me Now». Han nytta eit flygel og stundom andre klaverinstrument som cembalo. Frå 1980 og frametter nytta han òg ofte synthesiserar i studio. Queen-gitaristen Brian May hevda at Mercury ikkje syns han var god nok på piano og nytta instrumentet mindre og mindre fordi han ønskte å gå rundt på scenen og underhalde publikum. Sjølv om han skreiv mange linjer for gitar, kunne berre Mercury det mest grunnleggande på instrumentet. Songar som «Ogre Battle» og «Crazy Little Thing Called Love» vart skrivne på gitar. På sistnemnde spelte Mercury akustisk gitar både på scenen og i studio.

Solokarriere