Verdas lengste skihopp

Nedanfor følgjer ei liste over verdas lengste skihopp. Dei som er markert med stjerne (*) var verdsrekordar då hoppa blei gjennomførte. Dei som er markert med feit er nåverande nasjonale rekordar. Lista viser berre gyldige hopp, det vil seie at hopparen klarte å landa utan å falla. Janne Ahonen hoppa 240 meter in 2005, men fall, og fekk derfor ikkje verdsrekorden. Nesten alle hoppa skjedde i Letalnica i den slovenske byen Planica. Det lengste skihoppet i ein annan hoppbakke er Roar Ljøkelsøy sitt 223-meter-lange hopp i Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf i Tyskland i 2004.

Verdsrekordar i skyflyging Menn Dato Hopper Lengde Sted Bakke 1808 Olaf Rye 9,5 m (15 alen) Eidsberg 8. mars 1868 Sondre Norheim 19,5 mTim Ashburner forteller i boka The history of ski jumping (ISBN 1-904057-15-2, s. 14) at Norheims lengste hopp i rundløypa i Hauglibakken skal ha blitt målt til 50 alen (31,5 meter om en regner alenet til 62,75 cm), men at avisene i Christiania oppga at lengden «med en viss overdrivelse» skulle ha vært 30 alen (19 meter). 19,5 meter, som de fleste nåtidige lister over verdensrekorder oppgir, tilsvarer 31 alen. BrunkebergLengst gjennom lufta, s. 371 Hauglibakken 1879 Olaf Haugann 20 m Oslo Husebybakken 1881 Sveinung Svalastoga 22 m 1886 Johannes Nordgaarden 26 m Seljord Flatdalbakken 1891 Mikkjel Hemmestveit 31,1 m (102 fot) Red Wing McSorely Hill 1893 Torjus Hemmestveit 31,4 m (103 fot) 1897 Svein Sollid 31,5 m Morgedal DonstadkleivaKjetil Steinsholt, Knut Høihjelle: Sondre Nordheim fra Morgedal. Tapir, Trondheim 1993. ISBN 82-519-1144-3 (s. 75, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) 1899 Asbjørn Nilssen 32,5 m Bærum Solbergbakken Morten Hansen 32,5 m 11. februar 1900Asker og Bærums Budstikke: Solbergrendet (s. 4, 14. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) Olaf TandbergRekorden ble satt i et parhopp sammen med Aksel Refstad. Refstad landet på 36 meter, men falt, mens Tandberg sto på 35,5 meter. Kilde: Aftenposten: I Solbergbakken. Hoprekorder (s. 2, 12. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) 35,5 m 1902 Nils Gjestvang 38,5 m Geithus Gustadbakken 41 m 24. januar 1909San Francisco Call: Wins the world's championship as ski jumper (s. 6, 25. januar 1909, digitalisert av California Digital Newspaper Collection) Oscar Gundersen 42 m (138 fot) Chippewa Falls Chippewa Falls Ski Jumps 1909 Harald Smith 43 m Bardonecchia Trampolino Campo Smith 28. februar 1909Skisprungschanzen-Archiv: Davos (besøkt 9. februar 2013) 45 m Davos Bolgenschanze 19. februar 1911San Francisco Call: Answers to queries (s. 12, 27. august 1912, digitalisert av California Digital Newspaper Collection) Anders Haugen 46,5 m (152 fot) Ironwood Wolverine Hill 1912 Gunnar Andersen 47 m Geithus Gustadbakken 15.-16. februar 1913San Francisco Call: Ski jumping record broken by 13 feet (s. 9, 17. februar 1913, digitalisert av California Digital Newspaper Collection) Ragnar Omtvedt 48,5 m (158 fot) Ironwood Wolverine HillLittle known facts of the Gogebic Range , utgitt i 1966, kaller stedet White's Bluff, og senere Curry Hill. 51,5 m (169 fot) 7. februar 1915Eiker Arkiv: Kulturminneåret 2009 på Eiker: Vikkollen (2. januar 2009)Aftenposten: Ny verdensrekord i hop paa ski (8. februar 1915) Reidar Amble Ommundsen 54 m Mjøndalen Vikkollen 18. februar 1916New York Times: Ski Jumping Record: Ragnar Omtvedt Clears Distance of 192.9 Feet on Snow (19. februar 1916) Ragnar Omtvedt 58,5 m (192 fot) Steamboat Springs Howelsen Hill 1917 Henry Hall 62 m (203 fot) 1918 62,5 m (204 fot) Mars 1919 Anders Haugen 65 m (213 fot) Dillon Haugen Hill 29. februar 1920Harry Sundby-Hansen: Norwegian immigrant contributions to America's making. The International press, New York 1921, s. 166 (digitalisert av Internet Archive) 65,5 m (214 fot) Februar 1921Chic Scott: Powder pioneers - Ski stories from the Canadian Rockies and Columbia Mountains. Rocky Mountain Books, Surrey, British Columbia 2005. ISBN 1-894765-64-8, s. 26-31 (forhåndsvist på Google Books) Henry Hall 70 m (229 fot) Revelstoke Big Hill 4. februar 1925 Nels Nelsen 73 m (240 fot) 1930 Adolph Badrutt 75 m Pontresina Bernina-Roseggbakken 18. januar 1931Odd Hølaas: Norge under Haakon VII. 2. opplag. Cappelen, Oslo 1946 (s. 318, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) Birger Ruud 76,5 m Odnes Odnesbakken 24. februar 1931 Sigmund Ruud 81,5 m Davos Bolgenschanze 13. mars 1932 Bob Lynburne 82 m (269 fot) Revelstoke Suicide Hill 19. januar 1933 Sigmund Ruud 84 m Villars Tremplin de Bretaye 86 m 26. februar 1933 Henri Ruchet 87 m 1933 Bob Lynburne 87,5 m (287 fot) Revelstoke Suicide Hill 25. mars 1934 Birger Ruud 92 m Planica Velikanka 14. mars 1935 Reidar Andersen 93 m 15. mars 1935 Stanisław Marusarz 95 m Reidar Andersen 98 m 99 m 17. mars 1935 Fritz KainersdorferSkispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009) 99,5 m Ponte di Legno Trampolino Gigante Corno d'Aola 15. mars 1936 Sepp Bradl 101 m Planica Velikanka Mars 1938 107 m 1941 Rudi GeringMange lister over verdensrekorder oppgir Franz Mair 109 m, Hans Lahr 111 m og Paul Krauß 112 m (alle fra Tyskland) i tillegg til Rudi Gerings to rekorder på 108 og 118 meter. Ifølge foruminnlegget på Skispringen.com ble de lange hoppene til Mair, Lahr og Kraus gjort etter Gehrings hopp på 118 meter, og de gjaldt dermed aldri som verdensrekord. 108 m 118 m 1948 Fritz Tschannen 120 m Planica 28. februar 1950 Willi Gantschnig 124 m Oberstdorf Heini Klopfer-bakken 2. mars 1950 Sepp Weiler 127 m 3. mars 1950 Dan Netzell 135 m 2. mars 1951 Tauno Luiro 139 m 24. februar 1961 Jože Šlibar 141 m 1. mars 1962 Peter Lesser 141 m Bad Mitterndorf Kulm 15. februar 1964 Kjell Sjöberg 141 m Oberstdorf Heini Klopfer-bakken Dalibor Motejlek 142 m 16. februar 1964 Nilo Zandanel 144 m 21. mars 1965 Peter Lesser 145 m Bad Mitterndorf Kulm 1966 Bjørn Wirkola 145 m Vikersund Vikersundbakken 146 m 10. februar 1967 Lars Grini 147 m Oberstdorf Heini Klopfer-bakken Kjell Sjöberg 148 m 11. februar 1967 Lars Grini 150 m 12. mars 1967 Reinhold Bachler 154 m Vikersund Vikersundbakken 21. mars 1969 Bjørn Wirkola 156 m Planica Velikanka Jiří Raška 156 m 22. mars 1969 Bjørn Wirkola 160 m Jiří Raška 164 m 23. mars 1969Skispringen.com: Portrait: Manfred Wolf (GER) Manfred Wolf 165 m 9. mars 1973 Heinz Wosipiwo 169 m Oberstdorf Heini Klopfer-bakken 15. mars 1974 Walter Steiner 169 m Planica Velikanka 4. mars 1976 Geir Ove Berg 173 m Oberstdorf Heini Klopfer-bakken 5. mars 1976 Toni Innauer 174 m Falko Weißpflog 174 m 7. mars 1976 Toni Innauer 176 m 16. mars 1979 Klaus Ostwald 176 m Planica Velikanka 27. mars 1980 Armin Kogler 176 m Harrachov Čerťák 26. februar 1981 180 m Oberstdorf Heini Klopfer-bakken 19. mars 1983 Pavel Ploc 181 m Harrachov Čerťák 16. mars 1984 Matti Nykänen 182 m Oberstdorf Heini Klopfer-bakken 182 m 17. mars 1984 185 m 15. mars 1985Eastern Ski Jumping & Nordic Combined Foundation, Inc.: World Record Ski Jump Mike Holland 186 m Planica Velikanka Matti Nykänen 187 m 16. mars 1985 191 m 9. mars 1986 Andreas Felder 191 m Bad Mitterndorf Kulm 14. mars 1987 Piotr Fijas 194 m Planica Velikanka 17. mars 1994 Martin Höllwarth 196 m Planica Toni Nieminen 203 m 18. mars 1994 Espen Bredesen 209 m 23. mars 1997 210 m Lasse Ottesen 212 m 19. mars 1999 Martin Schmitt 214,5 m 20. mars 1999 Tommy Ingebrigtsen 219,5 m 17. mars 2000 Thomas Hörl 224,5 m 19. mars 2000Der Spiegel: Weltmeister Goldberger beendet Karriere (29. mai 2005) Andreas Goldberger 225 m 20. mars 2003 Adam Małysz 225 m Matti HautamäkiRP Online: Hautamäki verbessert Skiflug-Weltrekord (20. mars 2003) 227,5 m 22. mars 2003 228,5 m 23. mars 2003Der Spiegel: Hautamäki ist der König der Lüfte (23. mars 2003) 231 m20. mars 2005 Tommy Ingebrigtsen 231 m Letalnica Bjørn Einar Romøren 234,5 m Matti Hautamäki 235,5 m Bjørn Einar Romøren 239 m 11. februar 2011 Johan Remen Evensen 243 m Vikersund Vikersundbakken 246,5 m14. februar 2015 Peter Prevc250 m15. februar 2015 Anders Fannemel251,5 m18. mars 2017Robert Johansson252 m18. mars 2017Stefan Kraft253,5 m

Den første skiflygingsbakken i Planica vart teken i bruk i 1934 og fekk navnet Velikanka («Storbakken»). Han vart i 1969 erstatta av ein ny skiflygingsbakke som overtok Velikanka-namnet. Den gamle bakken vart då kalla Bloudkova velikanka, «Bloudeks storbakke», etter bakkekonstruktøren Stanko Bloudek. Den nye skiflygingsbakken, som framleis er i bruk, vart føre VM i skiflyging 2004 omdøypt til Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brørne Gorišek», etter bakkekonstruktørbrørne Lado og Janez Gorišek), og vert vanlegvis berre kalla Letalnica.

Storbakken i Revelstoke heitte opphavleg Big Hill («Storbakken»), men vart kalla Suicide Hill («Sjølvmordsbakken») frå 1931. Han fekk namnet Nels Nelsen Hill i 1948.

Sjå òg Skiflyging

Kjelder

Kategori:Skihopping Kategori:Rekordar