Vitskapsåret 1900 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1900.
Hendingar mini|Det første fungerande luftskipet over Bodensee. Teknologi Ferdinand von Zeppelin bygde det første fungerande luftskipet. «LZ 1» flaug for første gong over Bodensee den 2. juli 1900.
Fysikk Max Planck tok dei første stega mot kvantemekanikken når han postulerte at elektromagnetisk stråling berre vert sendt ut i kvant, som er naudsynt for å forklare svarte lekamar på ein tilfredsstillende måte. Johannes Rydberg forfina formelen for spektrallinjene til hydrogen. Paul Villard oppdaga gammastråling då han studerte radioaktiviteten til uran.
Matematikk David Hilbert presenterte lista si over 23 uløyste problem.
Meteorologi September - Galveston-orkanen 1900 var årsak til dei største naturøydeleggingane i USA-amerikansk historie, særleg i Galveston i delstaten Texas.
mini|Utviklingstre teikna av Ernst Haeckel, som fekk darwinmedaljen i 1900. Prisvinnarar Clarkemedaljen: John Murray Copleymedaljen: Marcellin Berthelot Darwinmedaljen: Ernst Haeckel Murchisonmedaljen: Adolf Erik Nordenskiöld Polhemsprisen: Martin Ekenberg og Johan August Brinell Wollastonmedaljen: Grove Karl Gilbert
Fødde 9. mars - Howard Aiken, pioner innan datavitskap. 19. mars - Frédéric Joliot, fysikar. 25. april - Wolfgang Ernst Pauli, fysikar. 26. april - Charles Richter, geofysikar og oppfinnar. 25. august - Hans Adolf Krebs, lege og biokjemikar. 26. august - Hellmuth Walter, ingeniør og oppfinnar.
Døde 13. januar - Peter Waage, norsk kjemikar (fødd ). 22. januar - David E. Hughes, oppfinnar. 6. mars - Gottlieb Daimler, oppfinnar. 1. april - George Jackson Mivart, biolog.