Yukon er det minste og vestligste av Canadas tre territorier, beliggende i det nordvestlige hjørnet av landet, mellom Nordishavet i nord, den amerikanske delstaten Alaska i vest, den canadiske provinsen Britisk Columbia i sør og Nordvestterritoriene i øst. Territoriet har den minste befolkningen av alle Canadas provinser og territorier, med et estimert folketall på i 2024. Folketallet var i 2021. Hovedstaden Whitehorse sør i territoriet er hjem til rundt to tredjedeler av befolkningen.
Området hadde vært bebodd av urbefolkningen i lang tid før europeerne kom dit, og regionen har noen av de tidligste bevisene på menneskelig bosetning i Nord-Amerika. Urbefolkningen i Yukon hadde svært omfattende handelsnettverk. Europeiske pelshandlere og misjonærer ankom området tidlig på 1800-tallet, og i 1870- og 1880-årene kom gullgravere til Yukon. Klondike-gullrushet, som begynte i 1896, førte til en tilstrømming av anslagsvis gullgravere til den tynt befolkede regionen. Den sterkt økende befolkingen førte til at Yukon ble løsrevet fra Nordvestterritoriene i 1898.
Det 5959 meter høye fjellet Mount Logan sørvest i Yukon er Canadas høyeste fjell og Nord-Amerikas nest høyeste fjell etter Denali i Alaska. Yukon er oppkalt etter Yukonelva, som renner fra Britisk Columbia, nordover gjennom territoriet, og nordvestover inn i Alaska. Det meste av Yukon har et subarktisk klima, preget av lange, kalde vintre og korte, varme somre. Kysten av Nordishavet har et tundraklima.
Etymologi Territoriet er oppkalt etter Yukonelva, den lengste elva i Yukon. Navnet er trolig en sammentrekning av gwich’in-ordene chųų gąįį han, som betyr «elv med hvitt vann». Dette viser til den bleke hvitaktige fargen på vannet i Yukon, som skyldes smeltevann fra isbreer.HBC-arkivene, D.5/14, fos. 212–215d. Sitert i Coates & Morrison 2005, s. 21 thumb|Yukonelva ved Dawson City. Yukon er oppkalt etter det hvite vannet (smeltevannet) i elva. På gwich'in kommer adjektivene, som for eksempel choo [stor] og gąįį [hvit], etter substantivene. Dermed blir «hvitt vann» uttalt chųų gąįį [vann hvit]. «Elv med hvitt vann» uttales chųų gąįį han [vann hvit elv].
I Hudson’s Bay Company's korrespondanse til George Simpson fra John Bell den 1. august 1845 heter det:
I 1843 hadde holikachukfolket fortalt det russisk-amerikanske kompaniet at navnet på elven var Yukkhana (eller Yu-kun-ah) og at dette navnet betød «stor elv».
I 1847 skrev den russiske løytnanten Lavrentij Zagoskin (1808–1890) under sin etnografiske og geografiske reiseskildring av Yukon og Kuskokwim i Alaska:
Yukkhana er imidlertid ikke et holikachukord som betyr «stor elv». På holikachuk ville «stor elv» eller «stort vann» være xinmiksekh, xinchux, toomiksekh eller toochux. «Elv med hvitt vann» er derimot et gwich'inord som kan forkortes til Yukon.
Yukon ble 13. juni 1898 grunnlagt som Yukon Territory («Yukonterritoriet»). Den føderale regjeringens Yukon Act, som ble sanksjonert den 27. mars 2002, etablerte Yukon som offisielt navn.
Geografi Landskap og geologi miniatyr|Yukonelva ved Swatcha Lake med innløpet til Miles Canyon. Yukon ligger i det nordvestlige hjørnet av Canada, og har en omtrentlig triangulær form. I det sentrale Yukon ligger et stort, høyt platå, som brytes opp fjell og dype daler. Mye av territoriet består av uberørt villmark. Yukon grenser til den amerikanske delstaten Alaska i vest, den canadiske provinsen Britisk Columbia i sør og Nordvestterritoriene i øst. I nord har Yukon kystlinje mot Beauforthavet, som er en del av Nordishavet. Den østlige grensen mot Nordvestterritoriene følger for det meste vannskillet mellom nedbørsfeltene til Yukonelva og Mackenzieelva i øst langs Mackenziefjellene, mens den vestlige grensen mot Alaska følger den 141. vestlige lengdegrad.
Med unntak av kystsletten langs Beauforthavet i nord, er det meste av Yukon en del av Kordillerene, og terrenget preges av fjellkjeder, platåer og elvedaler. Som det meste av Kordillerene, er Yukon sammensatt av et mangfoldig utvalg av bergarter, som i stor grad har blitt påvirket av folding, forkastninger og metamorfose under forskjellige deformasjonshendelser de siste 190 millioner årene. I øst finnes foldede sedimentære bergarter dannet i paleozoisk og mesozoisk tid. Den midtre delen inkluderer sedimentære, metamorfe og vulkanske bergarter som ble dannet fra prekambrisk til mesozoisk tid, mens plutonske mesozoiske og tertiære granitter utgjør kjernen i den vestlige sektoren.
miniatyr|left|Mount Logan (5959 moh.) sørvest i Yukon er Canadas høyeste og Nord-Amerikas nest høyeste fjell. Saint Elias Mountains er en del av kystfjellene som strekker seg fra det sørøstlige Britisk Columbia til Alaska, og dekker det sørøstlige Yukon. Det finnes også en rekke andre fjellkjeder, fra British Mountains i nord og Richardson Mountains i nordøst, som begge er en del av Brooks Range, til Selwyn Mountains og Mackenzie Mountains i øst, Cassiar Mountains i sørøst, Pelly Mountains i det sentrale Yukon, og Ogilvie Mountains nord for Dawson City. Det høyeste fjellet i Canada, og det nest høyeste fjellet i Nord-Amerika etter Denali i Alaska, Mount Logan, ligger i Saint Elias-fjellkjeden, og har en høyde på 5959 meter over havet. Den sørvestlige delen domineres av Kluane-isfeltet i Kluane nasjonalpark og verneområde. Permafrost er vanlig. Den nordlige delen av Yukon har kontinuerlig permafrost, mens det er noe mindre utbredt i den sentrale delen av territoriet. Selv den sørlige Yukon har spredte områder med permafrost.
Det meste av territoriet tilhører Yukonelvas nedbørsfelt. De to viktigste unntakene er Peelelva, som omfatter et mindre platå i nordøst, og Liardelva i den lavtliggende sletteområdet i sørøst. Disse elvene renner inn i Mackenzieelva i øst. Det sørlige Yukon har flere store, lange og smale innsjøer, hvor de fleste renner inn i Yukonvassdraget. De største innsjøene inkluderer Teslin Lake, Atlin Lake, Tagish Lake, Marsh Lake, Lake Laberge, Kusawa Lake, Kluane Lake og Bennett Lake.
Yukon har tre nasjonalparker. Kluane nasjonalpark og verneområde i territoriets sørvestlige del er den største. Nasjonalparkens landskap er dominert av fjell og isbreer, og Canadas høyeste fjell, Mount Logan, ligger her. I nord ligger Ivvavik nasjonalpark og Vuntut nasjonalpark.
Klima Det meste av Yukon har et subarktisk klima (Köppen Dfc), preget av lange, kalde vintre og korte, varme somre. Den nordligste delen har et tundraklima (Köppen ET). Selv om den gjennomsnittlige vintertemperaturen i Yukon stort sett er mild sammenlignet med andre arktiske strøk i landet, blir ingen andre steder i Nord-Amerika like kalde som Yukon under ekstreme kuldebølger. Temperaturen har falt ned til −60 °C tre ganger, i 1947, 1952, og 1968. Den mest ekstreme kuldebølgen skjedde i februar 1947 da temperaturen i den forlatte byen Snag falt ned til −63,0 °C, som er den kaldeste temperaturen målt i hele Nord-Amerika.
I motsetning til det meste av Canada, hvor de mest ekstreme hetebølgene forekommer i juli, august og til og med september, har Yukons ekstreme varmeperioder en tendens til å oppstå i juni og til og med mai. Yukon har registrert 36 °C tre ganger. Første gang var i juni 1969 da det ble registrert en temperatur på 36,1 °C i Mayo. 14 år senere ble denne rekorden nesten slått da det ble registrert 36 °C i Forty Mile mai 1983. Den gamle rekorden ble slått 21 år senere, i juni 2004 da værstasjonen Mayo Road, som ligger rett nordvest for Whitehorse, registrerte en temperatur på 36,5 °C.
+ Gjennomsnittlige maksimums- og minimumstemperaturer for utvalgte steder i Yukon. Sted Whitehorse −11/−19 −8/−18 −1/−12 7/−5 14/1 19/6 21/8 16/8 12/2 4/−3 −6/−13 −9/−17 Dawson City −22/−30 −16/−27 −4/−20 8/−8 16/1 22/6 23/8 19/5 12/−1 1/−9 −14/−22 −19/−27 Old Crow −25/−34 −22/−31 −15/−28 −4/−17 8/−3 19/7 20/7 16/5 8/−1 −5/−12 −19/−27 −21/−30
Flora og fauna miniatyr|Geitrams (Chamerion angustifolium) og kvitgran (Picea glauca) i det sørlige Yukon. Med unntak av den arktiske kystsletten i nord og høyfjellene, ligger det meste av Yukon under tregrensen. Yukons vegetasjon klassifiseres som subarktisk og alpint, og territoriet er hjem til 1112 ulike plantearter.Cody (2000), s. ix. Boreal barskog dekker 57 % av territoriets landareal, og det finnes mer enn 200 arter av villblomster. I enkelte deler av territoriet, spesielt i nord, er vegetasjonen sparsom på grunn av det tørre og kalde klimaet. Mange daler og platåer, spesielt i sør, er imidlertid skogkledd. I dette området er trær som kvitgran, svartgran, amerikalerk, fjelledelgran, vrifuru, balsampoppel og amerikaosp vanlig.Cody (2000), s. 3.
miniatyr|Svartbjørn (Ursus americanus) i Yukon. Yukon er hjem til 66 pattedyrarter, som inkluderer store arter som elg, karibu (rein), ulv, svartbjørn, brunbjørn (grizzlybjørn), som lever over store deler av territoriet. Snøgeit og tynnhornsau er vanlige i høyereliggende områder, og isbjørn finnes langs kysten i nord. Observasjoner av pumaer har blitt rapportert siden 1944, men de første bekreftede observasjonene kom på 2000-tallet, noe som kan tyde på at arten sprer seg i sørlige deler av Yukon. Også wapitier har spredd seg til de sørlige delene av territoriet. Yukon er dessuten hjem til mange gnagere som ekorn, jordekorn, pipeharer, trepiggsvin, amerikabever, bisam, lemen og rødmus. Mårdyr som jerv, mink, fiskermår, røyskatt, snømus og amerikaoter forekommer også. Fjellrev er vanlig i nord, mens dyr som rødrev, kanadisk gaupe og prærieulv finnes over store deler av territoriet, spesielt den sørlige halvdelen.
325 ulike fuglearter har blitt registrert i Yukon. Vanlige fugler inkluderer hvithodehavørn og kongeørn, jaktfalk, vandrefalk, fem skoghønsarter, ryper, og minst 21 arter av hauker og ugler. Mange trekkfugler hekker også i Yukon, og mange andre trekkfugler, spesielt svaner, ender og gjess, kan sees i Yukon i trekktiden. Ravn er vanlig over hele Yukon, og ble i 1985 valgt som territoriets offisielle fugl.
I Yukon finnes det til sammen 38 arter ferskvannsfisker, og fisk som harr, gjedde og kanadarøye forekommer i vassdrag og innsjøer i territoriet. De store fiskene i Yukon, med unntak av lake og gjedde, er alle en del av laksefamilien. Flere arter av stillehavslaks gyter i elvene i Yukon.
Historie Før europeisk kontakt thumb|En tlingitkvinne med barn. Yukon ble tidlig bebodd av mennesker, og er sammen med Alaska det eldste sammenhengende bosatte stedet i Nord-Amerika. De tidligste menneskene kom over landbruen over det som i dag er Beringstredet fra Asia.Coates & Morrison (2005), s. 5.Coates (1991), s. 3. Omstridte bevis på de eldste restene av menneskelig bosetning i Nord-Amerika er funnet i Yukon. Arkeologiske funn gjort i Old Crow-området i det nordlige Yukon er datert til å være – gamle gjennom karbondatering.
De største urbefolkningsgruppene i det som i dag er Yukon var gwich'in, hän, kaska, tagish, tutchone og tlingit (teslin). Alle gruppene var athabaskiske (na-dené-språkfamilien), med unntak av tlingitfolket – de taler et språk, som tilhører en annen gren av denne språkfamilien.Coates (1991), s. 4–5. Tlingitfolket var hovedsakelig bosatt ved innsjøene i sør, inuittene bodde i nord, mens de athabaskiske gruppene bodde over store deler av Yukon.Coates & Morrison (2005), s. 9. Indianerne i området hadde kulturelle og språklige likheter. De var jegere og samlere, som i stor grad livnærte seg av fisk, spesielt laks, i tillegg til større vilt, som karibu, og mindre vilt, i tillegg til bær og røtter når det var nødvendig. Inuittene i regionens nordlige del var kulturelt og språklig forskjellig fra resten av Yukons befolkning, og har tradisjonelt livnært seg av fisk og sjøpattedyr.Coates & Morrison (2005), s. 9–12.
Europeisk utforsking og bosetting