Quốc ngữ (av kinesisk 國語, guoyu, «nasjonalt språk»), forkortelse for chữ quốc ngữ («skrift for det nasjonale språket»), er den varianten av det latinske alfabetet som brukes til å skrive vietnamesisk.
Tegnene thumb|right|P. Alexandre de Rhodes, S.J. Alfabetet består av 29 bokstaver, ti digrafer, én trigraf og ni diakritiske tegn for å markere tonemer. Det er først og fremst influert av portugisisk, og har aner fra 1600-tallet, da en franske misjonæren Alexandre de Rhodes publiserte det store verket Dictionarium Annamiticum Lusitanum et Latinum (Vietnamesisk, portugisisk og latinsk ordbok) (1651).
Bokstavene i alfabetet er de følgende:
|A||Ă||Â||B||C||D||Đ||E||Ê||G||H||I||K||L||M||N||O||Ô||Ơ||P||Q||R||S||T||U||Ư||V||X||Y |- |a||ă||â||b||c||d||đ||e||ê||g||h||i||k||l||m||n||o||ô||ơ||p||q||r||s||t||u||ư||v||x||y
Digrafene og trigrafen er disse:
CH GH GI KH NG NGH NH PH QU TH TR
Disse gruppene ble tidligere regna som egne bokstaver, og man kan finne dem i eldre ordbøker. De regnes ikke lenger som egne bokstaver, så i moderne ordbøker vil "CH" komme mellom "CA" og "CO", og ikke etter dem.
Bokstavene "F", "J", "W" og "Z" er ikke en del av det vietnamesiske alfabetet, men brukes i utenlandske lånord. "W" brukes av og til istedenfor "U" i forkortelser. Ved uformell skriving brukes av og til "W", "F" og "J" istedenfor henholdsvis "QU", "PH" og "GI".
Kategori:Språk i Vietnam Kategori:Romaniseringssystemer Kategori:Alfabeter