Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos,Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.1.3; Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen), fragment 124; Akusilaos av Argos: FGrHist 2 F 26. en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs. For å unngå at Hera skulle oppdage Zevs' utroskap med Io, forvandlet han Io til en vakker, hvite kvige. Hera forlangte kvigen i gave og sendte så det altseende uhyret Argos Panoptes, som var dekket av hundre øyne, avstede for å våke over Io slik at Zevs ikke kunne oppsøke henne. Zevs sendte Hermes for å drepe uhyret; Hermes lullet Argos i søvn og drepte det.«Io», Theoi Project
Etter Argos Panoptes' død kunne kvigen Io løpe fritt, men Hera hadde sendt ut en sint klegg som bet kvigen igjen og igjen, og Io satte derfor på sprang ut i verden, med plageånden etter seg. Hun kom helt til Egypt, hvor Zevs berørte henne slik at hun fikk sin opprinnelige skikkelse tilbake; deretter fødte hun først en datter, som fikk navnet Keroessa, og deretter sønnen Epafos; begge hadde Zevs til far. Io ble identifisert med den egyptiske gudinnen Isis, og Epafos med den egyptiske okseguden Apis.
Således plasserte Io sine etterkommer Belos i Egypt. Hans sønner Kadmos og Danaos kom siden hjem til det greske fastlandet, hvor Kadmos opprettet det kongelige hus i Theben og Danaos det samme ved Argos.
Ios bakgrunn Ios far er vanligvis oppgitt som Inakhos,Andre fedre er Iasos eller Peiren er kortvarig notert i Bibliotheke 2.5; cf. Bibliotheca 2.1.3; ]; Gynaikôn Katálogos, fragment 124; Akusilaos: FGrHist 2 F 26 en elvegud kreditert for innvielsen av dyrkelsen av Hera på bondelandet rundt Argos, således etablerte Io som en innfødt og opprinnelig ånd av ArgolidaEn genealogi konstruert for et «Huset Argos» kan ikke ble gjort forenelig med mytene. og således ved hennes vesen som en nymfe av en vannkilde, også en najade. Imidlertid, grunnet at Inakhos' genealogi er generelt forvirrende, har andre versjoner som vedrører hennes opphav og byrd også eksistert. I en del redegjørelser er hun datteren av kong Iasos av Argos som selv enten sønn av Argos Panoptes og Ismene, datteren av elveguden Asopos,Bibliotheca 2.1.3. eller av Triopas og Sosis. Ios mor var i det siste tilfellet Levkane.Skolia på Evripides' Orestes, 932 Ios far ble kalt for Peiren i Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen), et fragmentert gresk episk dikt som feilaktig ble tilskrevet Hesiod i antikken.Gynaikôn Katálogos fragment 124; Bibliotheca 2.1.3. Denne figuren kan ha vært en sønn av den eldre Argos som også ble kalt for Peiras, Peirantos eller Peirasos i andre kilder.West, M.L. (1985): The Hesiodic Catalogue of Women: Its Nature, Structure, and Origins, Oxford, s. 77; Pausanias: Beskrivelse av Hellas 2.16.1, Hyginus: Fabulæ 124. Io kan derfor være identisk med Kallithyia, datter av Peirantos, slik som det er antydet av Hesykhios fra Alexandria.Hesykhios fra Alexandria s. v. Ὶὼ Καλλιθύεσσα
Andre myter thumb|left|Hermes og Io (som ku), gresk svartfigur amfora, 540–530 f.Kr. funnet i Italia. thumb|left|Io med kuhorn, overvåket av Argos Panoptes, romersk fresko, 100-tallet e.Kr. Andre varianter av myten er fortalt mest anekdotisk av Ovid i Metamorfoser. I henhold til Ovid oppdaget Zevs jomfruen og begjærte henne. Da Io fortalte sin egen historie i Aiskhylos' Promethevs i lenker, avviste hun Zevs' hviskende framstøt om natten inntil oraklene fikk hennes far til fordrive henne ut og i markene av Lerna, et område på østkysten av Peloponnes. Der dekket Zevs henne med skyer for å skjule henne fra øynene til den sjalu Hera. Men Zevs' hustru kom uansett for å undersøke. I sitt forgjeves forsøk på å skjule sin utroskap forvandlet Zevs seg til en hvit sky og omformet Io til en vakker, hvit kvige. Hera ble ikke lurt. Hun forlangte kvigen som gave, og Zevs kunne ikke nekte henne dette uten å innrømme at han hadde vært utro.
Hera bant Io til et oliventre i temenos av hennes kultsted, Heraion, og plasserte henne under ansvaret til Argos Panoptes for å holde henne adskilt fra Zevs. Himmelkongen kommanderte Hermes til å drepe Argos. Ovid la til detaljen at Hermes først lullet alle de hundre øynene i søvn først, til sist med historien om Pan og Syrinx. Hera tvang deretter Io å vandre hvileløst over jorden, forpestet av en plagsom klegg (Οἶστρος oistros, som ble engelske estrus = brunst)Online Etymology Dictionary: «estrus» som jaget henne av sted. Io krysset til sist over Propontis (Marmarahavet)I antikken ble Marmarahavet kalt for Propontis (Προποντίς, -ίδος < pro 'før' + pontos, 'Svartehavet') og Svartehavet som således fikk navnet Bosporos.I antikken analyserte grekerne navnet Bosporos (Βόσπορος) som bous, βοῦς = «okse» + poros, πόρος = «vadested», således oksevadested, sammenlign med engelske Oxford, og etymologi for fjord.Βόσπορος i Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): A Greek-English Lexicon. Her møtte hun Prometheus.
Prometheus i lenker thumb|upright|Io og Zevs som en sky, maleri av Correggio, ca. 1530 Prometheus hadde blitt lenket til Kaukasusfjellet av Zevs for å ha lært menneskeheten hvordan man gjorde ild og lurt ham til å akseptere den dårligste delen av et gudeoffer hvor de dødelige (menneskene) beholdt den beste delen (kjøttet). Hver dag kom en stor ørn og spiste på Prometheus' lever. Til tross for hans lidelser, kunne han trøste Io med informasjonen at hun til sist ville bli gjenopprettet til sin menneskelig form og bli stammor til den største av alle helter, Herakles. Io unnslapp ved å krysse det joniske hav over til Egypt hvor Zevs ga henne tilbake hennes menneskelige form. Ifølge NonnosNonnos: Dionysiaka, 32. 70 fødte hun der Zevs' sønn Epafos, og i tillegg en datter ved navn Keroessa. I henhold til Hesykhios av MiletosFragmenta Historicorum Graecorum, bind 4, s. 147 ble Keroessa født i Trakia ved Det gylne horn, som er en utstikker av Bosporos. Mens Io dro videre vokste Keroessa opp stedet, ble en vakker kvinne og ble begjært av Poseidon. Resultatet ble sønnen Byzas (eller Byzantas) ble født, og således en del av opphavsmyten til byen Bysants, og dermed også Det bysantinske rike.Ozbayoglu, Erendiz: «History of Istanbul and Keroessa» (PDF)
Io giftet seg med den egyptiske kongen Telegonos (ikke til å forveksles med en sønn av Odyssevs og Kirke). Deres sønnesønn Danaos kom til sist tilbake til Hellas med sine femti døtre (danaidene), og i Argos ble han konge, slik som det er gjenfortalt i Aiskhylos' drama De bønnfallende (Hiketides).
Mytens utbredelse Myten om Io må ha vært velkjent for Homer ettersom han kaller Hermes for Hermes Argeifontes («Hermes Argosdreper»). Walter Burkert har merket seg at fortellingen om Io ble fortalt i den antikke episke tradisjon minst fire ganger: Danaisen (et tapt epos); Foronevs (Foronevs grunnla Heras kult, i henhold til Hyginus' Fabulæ 274 og 143) i et fragment i Hesiods Aigimios, foruten også i det tilsvarende fragmentarisk Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen) som i antikken ble feilaktig tilskrevet samme forfatter. En sørgende minnefest av Io ble observert ved Heraion i Argos inn i klassisk tid.
Antikkens grekere knyttet Io til månen,Eustathios fra Thessalonike, kommentar på Dionysios Periegetes, 92; Bysantinske encyklopedi Suda, oppslagsord «Io», Hesykhios, oppslagsord «Io». og i Aiskhylos' Promethevs i lenker hvor Io møtte Prometheus, refererte hun til seg selv som «den behornede jomfru», både hornkveg og måne.
I moderne populærkultur I den amerikanske fantasyfilmen Clash of the Titans fra 2010 ble den mytologiske figuren Io framstilt av den britiske skuespilleren Gemma Arterton. Rollefiguren representerte et betydelig avvik fra gresk mytologi: istedenfor å være Zevs' elskerinne, ble hun framstilt som Persevs' veileder. Hennes omforming til en ku, som er det sentrale elementet i den greske myten, ble ikke nevnt i det hele tatt. Isteden ble hun merkelig nok forbannet med ikke å kunne aldres for å ha avvist en guds tilnærmelser. Til tross for at Arterton opprinnelig hadde bekreftet at hun ville også delta i oppfølgerfilmen Wrath of the Titans (2012), var rollefiguren Io ikke med i oppfølgerfilmen, som i stedet inneholdt en tidlig scene der Persevs står ved Ios grav.
Den australske forfatteren Ursula Dubosarskys drama The Girl Who Was Turned Into A Cow, kun publisert digitalt,Io: the Girl Who Was Turned Into A Cow er et skuespill for barn som er løst basert på myten om Io.
Referanser
Eksterne lenker
Io: naiad nymph of Argolis and Egypt, Theoi.com (samling av vesentlige referanser i gresk og latinsk litteratur) Io Graveringer med Io som emne av Goltzius fra samlingen De Verda Warburg Institute Iconographic Database (ca 250 bilder av Io og Argos)
Kategori:Nymfer Kategori:Månegudinner Kategori:Metamorfoser i gresk mytologi