Norgesdemokratene, tidligere Demokratene, er et høyreradikalt politisk mikroparti i Norge.
Partiet ble stiftet i 2002, men har hatt lav oppslutning ved stortingsvalg. Ved stortingsvalget 2025 fikk partiet en oppslutning på 0,72 % ( stemmer) – en tilbakegang på 0,4 prosentpoeng, eller nesten en tredjedel av stemmene, i forhold til stortingsvalget 2021 da partiet fikk 1,1 % oppslutning ( stemmer).
I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 fikk Norgesdemokratene stemmer (0,5 %) i kommunestyrevalget etter å ha stilt til valg i 70 valgkretser, og stemmer i fylkestingsvalget (0,65 %).https://www.dn.no/prosjekter/valg-2023/
Program og ideologi Partiets program bygger på 17 kjernesaker.
Ideologisk definerer partiet seg som et «antiglobalistisk, nasjonalkonservativt folkeparti». Etter egen oppfatning plasserer de seg selv verken til venstre- eller høyresiden på den tradisjonelle politiske aksen. Ifølge Vebjørn Selbekk er de høyrepopulister.
Norgesdemokratene er blitt plassert på ytre høyreside, sammen med Folkebevegelsen mot innvandring, Norwegian Defence League og SIAN. Partiet er også blitt plassert på den radikale høyresiden av kommentatorer og politiske aktivister.Høyreekstremisme i Norge: Trender og utvikling, Antirasistisk Senter Ifølge tidligere partileder Vidar Kleppe er det «ekstreme krefter» i partiet.
Partiet har vist seg restriktive i spørsmål om innvandring og utenrikspolitikk, særlig i forbindelse med EU og EØS-spørsmål. Partiet beskrives som islamfiendtlig og hevder at det pågår en islamisering av samfunnet der muslimene krever mye og tar seg til rette; de har hevdet at det pågår en hellig kulturkrig og at innvandringen utgjør en fare for de innfødte. Partiet har tatt til orde for streng grensekontroll for å begrense innvandringen særlig fra islamske kulturer.
Etter at tidligere partileder Vidar Kleppe gikk ut av Norgesdemokratene i mars 2023, ble partiet og særlig daværende partileder Geir Ugland Jacobsen kritisert for pro-russiske og Putin-vennlige standpunkter i forhold til Ukraina-krigen.
Antiglobalisme Demokratene omtalte seg framfor stortingsvalget i 2021 som Norges eneste antiglobalistiske parti.
Norgesdemokratene er mot norsk medlemskap i EU og ønsker å si opp både EØS-avtalen, Schengen-avtalen, Marrakeshavtalen, Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.
Direkte demokrati Partiet ønsker å innføre en større grad av direkte demokrati, slik man blant annet ser i Sveits og mener følgende temaer bør være gjenstand for folkeavstemning; EØS, lockdown, vaksinesertifikat, Paris-avtalen, ACER og FNs migrasjons-avtale.
Religionsfrihet Norgesdemokratene bygger sin politikk på de medmenneskelige og kristne grunnverdier med basis i norsk kultur og tradisjon. Partiet ønsker at kristendommen skal ha særstilling i KRLE-faget.
Daværende partileder Vidar Kleppe tok i 2005 til orde for å stenge moskéer i Norge om de ikke tar klar avstand fra terror. Amund Garfors, Demokratenes tidligere fylkesleder i Nordland gikk etter terrorangrepene i London i 2005 inn for å forby islam.
I partiprogrammet for 2021–2025 går partiet inn for tros-, samvittighet- og religionsfrihet. Ifølge partiprogrammet pr juli 2025 vil partiet «motarbeide enhver form for islamisering av det norske samfunnet».Partiprogram Norgesdemokratene Ifølge valgkampbrosjyren «Velkommen – partiet som setter Norge først» som ble delt ut i juli 2025 vil partiet forby all shariapraksis.
Forsvar og utenriks Partiet har markert støtte til Israel i den norske offentligheten, for å belyse Israels perspektiv i Israel–Palestina-konflikten.
Etter at Tyrkia den 24. november 2015 skjøt ned et russisk jagerfly nær grensen mellom Syria og Tyrkia, kom Demokratenes arbeidsutvalg frem til at Tyrkia bør fratas sitt medlemskap i NATO.
Norgesdemokratene ønsker å styrke det norske forsvaret og å beholde medlemskapet i NATO.
Norgesdemokratene mener krigen i Ukraina er et resultat av vestlig krigshissing og vil derfor ikke yte våpenhjelp til Ukraina.
miniatyr|250x250pk|Geir Ugland Jacobsen var Norgesdemokratenes partileder fra mai 2021 til februar 2026.
Historikk Partiet Demokratene ble stiftet på Linne Hotell i Oslo den 24. august 2002. Stifterne var først og fremst tidligere medlemmer av Fremskrittspartiet, men også tidligere medlemmer av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Venstre og Sosialdemokratene. Ca. 25 personer var samlet på hotellet, og de besluttet at følgende fem personer skulle fronte det nye partiet: Vidar Kleppe fra Vest-Agder, Sigrunn Sangolt Natås fra Hordaland, Odd Victor Jørgensen fra Vest-Agder, Solleif Hangen fra Vest-Agder og Carl Chr. Anthonisen fra Telemark. En av komponentene i det nye partiet var det lille partiet Sosialdemokratene, som i sin tid startet som en utbrytergruppe fra Pensjonistpartiet.
Stortingsrepresentanten Jan Simonsen ble ekskludert fra Frp etter lokalvalget i 2001 og meldte seg inn i Demokratene. Siden Demokratene ellers ikke var representert på Stortinget, var han formelt uavhengig representant resten av sin siste stortingsperiode. Demokratene stilte til valg også ved senere valg og hadde etter valget i 2011 én fylkestingsrepresentant og åtte kommunestyrerepresentanter, fordelt på fem kommuner. Ved stortingsvalget i 2009 fikk Demokratene mindre enn stemmer på landsplan og oppnådde ikke 500 stemmer i noe fylke og mistet derfor automatisk oppstillingsrett til stortingsvalget i 2013.
Vidar Kleppe gikk våren 2012 av som partileder og ble erstattet av Kjell Arne Sellæg, noe som medførte at blant andre tidligere fylkesleder i Nordland, Amund Garfors, forlot partiet. I juli samme år trakk Sælleg seg som partileder og gikk ut av partiet for å starte det nye partiet Moderatene – et parti som omtalte seg som et tverrpolitisk parti – sammen med blant andre Jan Hansen, redaktør for det nettbaserte Samfunnsmagasinet. Ny leder for Demokratene ble Elisabeth Rue Strencbo, som ved valget i 2011 ble valgt som varamedlem til kommunestyret i Tønsberg for Fremskrittspartiet. Hun trakk seg som partileder i oktober 2013, og etterfølgeren ble Fredrik U. Litleskare. Litleskare trakk seg som leder i 2014, og nestlederen Ellen Simonsen fungerte som leder resten av valgperioden. På landsmøtet i Kristiansand i mars 2015 ble Terje Svendsen valgt som ny leder, mens Kim Steinar Kjærner-Strømberg ble valgt som ny partileder i 2016. Makvan Kasheikal ble valgt til leder ved et ekstraordinært landsmøte 11. juni 2016.
Geir Ugland Jacobsen ble i januar 2021 fylkesleder for Demokratene i Oslo. Han hadde blitt ekskludert fra Fremskrittspartiet i desember 2020.
Jacobsen stod 7. desember 2021 frem sammen med partileder Erik Selle i Konservativt med et felles politisk manifest. Begrunnelsen var at Norgesdemokratene og Konservativt har «stor grad av overlappende holdninger til politikken». Jacobsen har siden foreslått en sammenslåing av de to mikropartiene.
Vidar Kleppe uttalte seg i mars 2023 kritisk om Putin og fordømte krigen i Ukraina. Det fikk han kritikk for og ble «fritatt» rollen som nasjonal talsperson. 10. mars 2023 ble det klart at han ikke ville stå på Norgesdemokratenes liste ved valget i 2023. Kleppe uttalte at: «Jeg melder meg ikke ut, men stiller meg ikke til disposisjon når situasjonen er som den er, og det er ekstreme krefter i partiet.» På Norgesdemokratenes hjemmeside omtales Ukraina blant annet som «Kyiv-regimet» og partiet tar avstand fra det de oppfatter som «vestlig krigshissing» i Ukraina.
Filter nyheter meldte i 2023 at nestleder Tom Stian Øhman oppfordret innvandrere i Norge om å dra tilbake til bambushyttene sine. Før kommunevalget i 2023 så Filter nyheter nærmere på ting kandidater på partiets lister har skrevet og uttalt. Blant eksemplene var uttalelse med ønske om å avlive statsministeren og om å utrydde landssvikere og muslimer fra jordens overflate.
I tiden rundt landsmøtet i 2024 utviklet det seg interne stridigheter i partiet etter at Ellinor-Therese Birkeland stilte til valg som partileder, der hun argumenterte med at partiet hadde for lav oppslutning. Dette førte til en kampvotering om partiledervervet på landsmøtet, der Geir Ugland Jacobsen ble gjenvalgt med 105 mot 62 stemmer. Kort tid etterpå meldte Ellinor-Therese Birkeland seg ut sammen med flere andre tillitsvalgte i partiet, inkludert hele ledelsen i ungdomspartiet. Hun hevdet at tillitsvalgte i partiet var lei av å bli kalt nazister.«Avhopperne fra Norgesdemokratene skal «bruke sommeren» til å tenke» iNyheter (24. juni 2024)
Navn Partiet het fra stiftelsen i 2002 Demokratene. Den 10. november 2010 endret det navn til Demokratene i Norge. Dette skjedde formelt ved nyregistrering i Partiregisteret og ikke som navneendring. Den 25. mai 2018 endret dette nye partiet navn tilbake til Demokratene.
Daværende partileder Geir Ugland Jacobsen uttalte ved årsskiftet 2020/2021 at partiet trolig ville bytte navn, som ledd i en restart for Demokratene som parti. Den 4. januar 2023 skiftet partiet navn til Norgesdemokratene.Partiregisteret: Oversikt over registrerte vernede partinavn og vernede partinavn
Etter navnebyttet uttalte Ugland Jacobsen at navnebyttet blant annet ble gjort for å slippe assosiasjoner til Det demokratiske parti i USA (Demokratene), som han mener de absolutt ikke har noe til felles med.
Internasjonal tilknytning Partiet har ingen offisiell tilknytning til partier eller bevegelser i andre land. Daværende partileder Geir Ugland Jacobsen har uttalt at navnet Norgesdemokratene hintet om partiets ideologiske slektskap med partier i Danmark og Sverige.
I august 2025 inviterte Norgesdemokratene en representant for det tyske, nasjonalkonservative partiet AfD til Oslo, for å gå rundt i bydelen Grønland.
Valgresultater Partiet har stilt lister i alle valgkretsene ved stortingsvalg siden 2005. Resultatet i 2021 var det hittil klart beste.
Ved fylkestingsvalg har partiet vært representert i Vest-Agder fylkesting siden 2003. Fra 2019 har partiet tre representanter i Agder fylkesting.
Ved kommunestyrevalg har partiet hittil stilt til valg i et begrenset antall kommuner. Ved kommunestyrevalget i Kristiansand i 2019 fikk partiet 13,4 % av stemmene. Partiet fikk 0,3 % oppslutning ved kommunestyrevalget i Kristiansand i 2023.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003 Demokratene stilte lister for første gang til valg ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003 og ble representert i Vest-Agder fylkesting og i kommunestyret i Kristiansand.
Stortingsvalget 2005 Ved stortingsvalget i 2005 fikk partiet 0,1 % av stemmene.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 ble partiet representert i syv kommunestyrer samt Vest-Agder fylkesting.
Stortingsvalget 2009 Ved stortingsvalget i 2009 stilte partiet lister i samtlige fylker og fikk 0,1 % av stemmene (). Størst oppslutning fikk Demokratene i Vest-Agder med 0,5 %.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 stilte partiet liste under partinavnet Demokratene i Norge i 17 fylker og fikk 0,3 % av stemmene. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Vest-Agder. Partiet stilte også liste i 29 kommuner og ble representert i fem kommunestyrer med totalt åtte representanter.
Stortingsvalget 2013 Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet 0,1 % av stemmene på landsbasis. Ettersom Demokratene fikk inn over 500 stemmer i ett av fylkene (Vest-Agder), ble det ikke nødvendig å samle nye underskrifter.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 fikk partiet henholdsvis (0,2 prosent%) og stemmer (0,3 %). Partiet fikk valgt inn én representant i Vest-Agder fylkesting.
Stortingsvalget 2017 Ved stortingsvalget 2017 fikk partiet 0,1 % av stemmene ( stemmer).
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Ved fylkestingsvalget i 2019 stilte partiet lister i ni fylker og fikk til sammen stemmer og tre fylkestingsrepresentanter (i Agder fylkesting).Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget i 2019.
Stortingsvalget 2021