miniatyr|Stage Dolls signerer albumet Always i 2010 Stage Dolls er et norsk rockeband med base i Trondheim. Gruppa ble stiftet av Torstein Flakne som fra før hadde hatt stor suksess i popbandet The Kids. Bandet ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018.

Medlemmer Medlemmene i den første konstellasjonen av bandet var gitarist og vokalist Torstein Flakne, bassist Terje Storli og trommeslager Erlend Antonsen. Antonsen forlot gruppen i 1985 og ble erstattet av Steinar Krokstad, som igjen forlot gruppen i 1993 og ble erstattet av Morten Skogstad. Skogstad forlot gruppen etter 30 år i 2024 og ble erstattet av Thomas Farstad.

Nåværende medlemmer: Torstein Flakne: vokalist, gitarist (1983–) Terje Storli: bassist (1983–) Thomas Farstad: trommeslager (2024–)

Tidligere medlemmer: Erlend Antonsen: trommeslager (1983–1985) Steinar Krokstad: trommeslager (1985–1993) Morten Skogstad: trommeslager (1993–2024)

Utgivelser Etter å ha feilet å bli signert av et plateselskap ga bandet ut sitt debutalbum Soldier's Gun med egne midler i 1985. Musikkalbumet ble senere nominert til Spellemannprisen. Oppfølgeralbumet Commandos (1986) kom året etter på plateselskapet Grappa.Keilhau, Lars.«Stage Dolls ikke nikkedukker…». Aftenposten Aften, 05. mars 1986 – Side: 20

I 1987 signerte bandet platekontrakt med det amerikanske plateselskapet Big Times Records og ble dermed lansert internasjonalt.Ukjent Forfatter. «USA kontrakt for Stage Dolls». Aftenposten Morgen, 28. mars 1987, Side: 23 Det selvtitulerte tredjealbumet Stage Dolls kom i 1988. I kjølvannet av utgivelsen fulgte turnering i USA. Turnéplakaten ble frontet av slagordet «Twenty Feet Norwegian Rock», og bandet fikk plassering på den amerikanske Billboard-listen med singelen Love Cries, som nådde 46.-plass.<ref>Wallum, Stian. «Året var 1989 og trøndere rocket Billboard». Adresseavisen, 08. februar 2008 Side: 32</ref> Samme singel var helt oppe på 3.-plass på Billboard Rock Charts. Enlid, Vegard. «Gode tider for gamle helter». Adressa, 03.09.2003</ref>

Etter tre år ble det fjerde albumet Stripped (1991) utgitt. Albumet var preget av enklere arrangementer, mindre synthesizer og et lydbilde som lå tettere opp til hvordan bandet hørtes ut på konserter. Flakne hadde samarbeidet med den amerikanske tekstforfatteren Bobby Icon på albumet. Singelen «Love Don't Bother Me» ble remikset av den amerikanske musikkprodusenten Ron Nevison.Gjerstad, Leif. «Stage Dolls Stripper». NTBtekst, 17. oktober 1991

Resten av tiåret markerte en roligere periode for bandet. I 1993 ble samlealbumet Stories We Could Tell utgitt, og bandet ansatte Morten Skogstad som fast trommeslager. Samleplata solgte bra, men kom også i en tid da de musikalske trendene holdt på å forandre seg. Interessen var dalende for den type radio-rock som Stage Dolls spilte.Bakkemoen, Kurt.«Mer Dig fra Stage Dolls » VG, 02.09.1997, Side 45 Hoel, Ole Jakob. «Trygg på stilen ». Adresseavisen, 05.01.2010, Side 7, Del 3 På midten av 1990-tallet var bandet midlertidig oppløst. Flakne ga ut soloalbumet Shoot the Moon, mens Storli startet booking-byrå. Hoel, Ole Jakob. «Trygg på stilen ». Adresseavisen, 05.01.2010, Side 7, Del 3 Bandet kom sammen igjen i 1997, men opplevde liten interesse omkring utgivelsen av sitt femte studioalbum Dig. Selv om Dig ikke ble noen stor salgs-suksess Singsaas, Frode. «Dukkefest på Samfundet». Adresseavisen Morgen, 23.04.2004, Side 24 viste gjenforeningen at bandet fortsatt var produktivt. I forberedelsene til plateinnspillingen hadde Flakne skrevet nærmere 30 nye låter.Bakkemoen, Kurt. «Mer Dig fra Stage Dolls.». VG, 02.09.1997, Side 45

På 2000-tallet opplevde bandet fornyet interesse. Samlealbumet Good Times - The Essential Stage Dolls kom i 2002 og ble en salgs-suksess. I 2004 kom et nytt studioalbum, Get a Life (2004), hvor de fortsatte med et lydbilde inspirert av klassisk amerikansk radio-rock. Også denne gang var den gamle samarbeidspartneren Marc Spiro med på prosjektet, blant annet som medkomponist og korist (long distance).Ukjent forfatter. «Dette er livet». Adressa, 25.05.2004

Albumet Always ble gitt ut 4. januar 2010, mer enn fem år etter det forrige albumet Get a Life, og 25 år etter bandets debutalbum. Albumet gikk rett til topps på VG-lista i uke 2.

Konsertband Bandet har alltid prioritert å spille foran publikum. Etter en tidlig og strabasiøs turne i Nord-Norge på starten av 1980-tallet ble bandet gradvis etablert som en konsertattraksjon, og antallet reisedøgn steg betraktelig.<ref name="Enlid"> Enlid, Vegard. «Gode tider for gamle helter». Adressa, 03.09.2003 En spesielt aktiv konsertperiode kom mot slutten av 1980-tallet og inkluderte utenlandslansering og opptreden på sentrale rockscener som Marquee Club og Hammersmith i London og Palace i Los Angeles.Ukjent forfatter. «Trygge på seg selv». Adressa, 05.01.2010 Utover på 2000-tallet opplevde bandet en fornyet interesse og gode besøkstall på konsertene. Singsaas, Frode. «Dukkefest på Samfundet». Adresseavisen Morgen, 23.04.2004, Side 24 Bakkemoen, Kurt. «Ny Vår -og ny plate for Stage Dolls». VG, 02.09.2003, Side 41 I 2003 feiret de 20-årsjubileum med en jubileumsturne. Bakkemoen, Kurt. «Ny Vår -og ny plate for Stage Dolls». VG, 02.09.2003, Side 41

Diskografi Stage Dolls i Arendal på Always signeringsturne i 2010 |thumb|200px Album Soldier's Gun (1985) Commandos (1986) Stage Dolls (1988) Stripped (1991) Dig (1997) Get a Life (2004) Get a Live (2005) – konsert-CD + bonus DVD Always (2010)Samlealbum Stories We Could Tell (1994) Rock Box (1996) Good Times - The Essential Stage Dolls'' (2002)

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Stage Dolls Kategori:Band etablert i 1983 Kategori:Norske rockegrupper Kategori:Hardrockgrupper Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix 2016 Kategori:Rockheim Hall of Fame