Dolly Pentreath (1692–1777) var en fiskekone fra Cornwall. Hun er en av de siste kjente som hadde kornisk språk som morsmål og således ofte kreditert som den siste kjente morsmålstaleren av kornisk, selv om kilder støtter eksistensen av andre yngre talere av språket som overlevde henne. Morris, Steven (15. september 2025): «Cornish clung on as living language beyond Dolly Pentreath, says writer», The Guardian
Liv og virke Tidlig liv Pentreath ble født i Mousehole i Cornwall, omtrent 4 km sør for Penzance. Hun ble døpt 16. mai 1692,Spriggs, Matthew (2004): «Pentreath [later Jeffery], Dorothy [Dolly]», Oxford Dictionary of National Biography (utg. online). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/14692 det andre av seks kjente barn av fiskeren Nicholas Pentreath og hans andre kone Jone Pentreath. Hoblyn, W.T. (1936): «The probable parentage of Dorothy Pentreath», Old Cornwall, 3(11), s. 7–9 Hun hevdet senere at hun ikke kunne snakke et ord engelsk før hun var 20 år. Uansett om dette er riktig eller ikke, var kornisk hennes førstespråk. I alderdommen husket hun at hun som barn hadde solgt fisk i Penzance på kornisk, som de fleste lokale innbyggere (til og med lavadelen) da forsto. Ellis (1974), s. 115–118. Hun bodde i sognet Paul, ved siden av Mousehole.
Pentreath giftet seg kanskje aldri på grunn av fattigdom, men i 1729 fødte hun en sønn, John Pentreath, som levde til 1778.
Pentreath beskrives som å ha vært «den gamle matriarken til det korniske språket [...] Dolly var en kornisk fiskekone som trampet rundt med sine fiskevarer rundt i Penwith og Penzance. På sistnevnte sted fikk hun rykte for å være den siste morsmålstalende av kornisk, selv om hun kanskje ikke var det. Meningene er også delte om hvor mye kornisk hun faktisk kunne snakke – selv om alle var enige om at hun kunne banne på kornisk.» «Dolly Pentreath», BBC.
Senere år og ettermæle thumb|Greavering av Dolly Pentreath fra 1781.
I 1768 lette advokaten og folkelivsgranskeren Daines Barrington i Cornwall etter folk som snakket kornisk, og i Mousehole fant han Pentreath, den gang en fiskeselger som angivelig var rundt 82 år gammel, og som «kunne snakke kornisk svært flytende». I 1775 publiserte han en beretning om henne i Society of Antiquaries’ tidsskrift Archaeologia i en artikkel kalt «On the Expiration of the Cornish Language» (= Ved opphøringen av det korniske språket). Barrington bemerket at «hytta hun bodde i lå i en smal smug», og at han i to ganske bedre hytter rett overfor hadde funnet to andre kvinner, omtrent ti eller tolv år yngre enn Pentreath, som ikke kunne snakke kornisk lett, men som forsto det. Fem år senere ble det sagt at Pentreath var 87 år gammel, og på den tiden var hytta hennes «dårlig og opprettholdte seg for det meste av menigheten, og delvis ved å spå og skvaldre kornisk».
I de siste årene av sitt liv ble Pentreath en lokal kjendis for sin kunnskap om kornisk. Barrington, Daines (1775): «On the expiration of the Cornish language», Archaeologia; s. 283. Rundt 1777 malte John Opie (1761–1807) et portrett av henne, og i 1781 ble en gravering av henne etter Robert Scaddan publisert.
I 1797 fortalte en fisker fra Mousehole til presten og historikeren Richard Polwhele (1760–1838) at William Bodinar «pleide å snakke med henne i timevis sammen på kornisk; at samtalen deres ble knapt forstått av noen andre på stedet; at både Dolly og han selv kunne snakke engelsk.»Polwhele, Richard (1803–1808): The History of Cornwall. Bind 5. s. 19–20. Hennes egen beretning, som er nedtegnet av Daines Barrington, indikerer at hun også snakket engelsk.
Dolly Pentreath var tilsynelatende kjent i sin tid for å ha forbannet folk i en lang strøm av voldsomt kornisk hver gang hun ble sint.Harris, J. Henry: «Dolly Pentreath: The Fish-Wife of Mousehole», Britannia.com. Arkivert fra originalen 7. juni 2012. I ettertiden har hennes død blir sett på som en markering av kornisk død som et samfunnsspråk.
Det finnes mange historier om henne. Det ble sagt at hun ofte forbannet folk, som å kalle dem «kronnekyn hager du», en «stygg svart padde», og det ble til og med sagt at hun var en heks. Tallrike andre historier har blitt knyttet til henne, og nøyaktigheten i disse er svært usikre.«Discovering Dolly Pentreath: Cornwall’s iconic character», Kilden Mor 28. februar 2025
Monument thumb|Grevmonument for Dolly Pentreath ved St. Pol de Léons kirke i sognet Paul. thumb|Brev fra fiskeren William Bodinar, 3. juli 1776, som hevdet at han kjente til fem personer som snakket kornisk.
Dolly Pentreath døde i Mousehole og ble gravlagt i St. Pol de Léons kirke i Paul, hvor et monument ble senere reist til hennes ære i 1860. Det ble satt inn i kirkegårdsmuren av av den franske filologen Louis Lucien Bonaparte, en nevø av Napoléon Bonaparte, og av sognepresten i Paul. Det sto «den siste personen som snakket gammelt kornisk, det særegne språket i dette landet»: Ellis (1974), s. 135–.
I motsetning til monumentet mottok dr. Frederick Jago fra Plymouth i 1882 et brev fra Bernard Victor fra Mousehole, som skrev: «Hun døde 26. desember 1777, i en alder av 102 år. Begravelsesbyrået var George Badcock. Siden han var min bestefar, er det grunnen til at jeg er såpass godt informert; og det var åtte utvalgte fiskere som bar henne til hennes siste hvilested. Det var ikke reist noe på den gamle damens grav som en minnetavle om henne. Jeg kjenner graven der levningene hennes er deponert ganske godt.» Jago, Fred. W.P. (1882): The Ancient Language and the Dialect of Cornwall. Truro: Netherton & Worth. s. 330–341.
I et senere brev fortsatte han med å si at det ikke var noen overraskelse at Bonaparte og Garret hadde forvekslet både datoen og stedet for graven. «Dollys faktiske hvilested er 47 fot sørøst, et punkt østover fra prins L.L. Bonapartes monument over henne. Det er ikke til å si at monumentet er på rett plass, fordi det ble satt der etter ordre fra prins L.L. Bonaparte, eller av pastor John Garrett – den ene en franskmann og den andre en irsk!» Imidlertid antas den feilaktige ideen om at Pentreath hadde levd til han ble 102 år å stamme fra en kornisk språklig gravskrift som var skrevet i desember 1789 og utgitt i 1806 av en mann ved navn Tomson.
Det er ikke registrert noen begravelse av Dorothy Pentreath, men det har blitt hevdet at dette står i kirkeboken under navnet Dolly Jeffery, som antydes å være etternavnet til sønnens far. Denne teorien aksepteres av Oxford Dictionary of National Biography.
I 1887 ble monumentet flyttet til stedet der hennes umerkede grav lå, og et skjelett ble gravd opp som man antar var hennes. Den bretonske forfatteren Pêr-Jakez Helias (1914–1995) dedikerte et dikt til Pentreath.«The disappearance of the Batz Breton dialect (Nantes area), or... a Statue in Batz Like in Cornwall?», Karrikell, le fourre tout Breton de Saint-Nazaire 9. mai 2025 Hodeskallen ble sagt å ha en spesiell form, og bare tre tenner ble funnet. Det ble rapportert at en tann ble tilbudt Boneparte i håp om at han ikke ville «avsløre noe». En Thomas Cornish fra Penzance kommenterte at Pentreath hadde vært en svindler – «en gammel hurpe som snakket noen ord på det gamle korniske språket for å hjelpe henne med å hevde en slags hekselignende innflytelse.» «Paul», The Cornishman. No. 506. 15. mars 1888; s. 4.
Siste kornisktalende
Som med mange andre «siste morsmålstalende», er det diskusjoner om Pentreaths status. Hennes virkelige krav på bemerkelsesverdighet er ikke som den siste taleren av språket, men snarere som den siste som snakket kornisk flytende som morsmål.
Etter hennes død mottok Barrington et brev, skrevet på kornisk og ledsaget av en engelsk oversettelse, fra en fisker i Mousehole ved navn William Bodinar (eller Bodener). Han opplyste at han kjente til fem personer som kunne snakke kornisk bare i den landsbyen. Barrington snakker også om en John Nancarrow fra Marazion som hadde språket som morsmål og overlevde til 1790-tallet.Ellis, P. Berresford (1971): The Story of the Cornish Language. Truro: Tor Mark Press.«The Cornish Language», Cornwall Tour
Referanser
Litteratur Ellis, Peter Berresford (1974): The Cornish language and its literature. Routledge & Kegan Paul. ISBN 978-0-7100-7928-2. Eriksen, Pål Kristian (2023): Språk på sotteseng - hvorfor dør små språk og hvordan kan vi redde dem?, Pax Forlag, ISBN 9788253042381; s. 75-76, 176, 207.
Eksterne lenker
Pentreath, Dolly Pentreath, Dolly Kategori:Keltiske språk