VM i fotball 2014

VM i fotball 2014 var det 20. verdensmesterskapet i fotball for menn og ble arrangert fra 12. juni til 13. juli 2014 i Brasil. Finalen ble spilt på Estádio do Maracanã, hvor Tyskland vant turneringen ved å beseire Argentina 1–0 og tok sin fjerde VM-tittel.

Dette var andre gang at Brasil arrangerte VM i fotball for menn, det første var i 1950. Brasil ble valgt som vertsnasjon i 2007 uten motkandidater. FIFAs rulleringsprinsipp tilsa at turneringen måtte arrangeres i Sør-Amerika og dette var første gang siden 1978 VM i fotball for menn ble arrangert i Sør-Amerika og femte gang totalt.

Alle tidligere verdensmestere siden starten i 1930 – Argentina, Brasil, England, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Uruguay – var kvalifisert for mesterskapet. Gruppespillet startet med mye intensitet og mange mål. I de første 16 kampene (kampdag 1) ble det skåret 49 mål, altså over tre mål i snitt per kamp. Det inneholdt også en rekke overraskelser, da tittelholderne Spania ble slått ut allerede i gruppespillet sammen med de tidligere vinnerne England og Italia. Uruguay ble slått ut i åttedelsfinalen og Frankrike ble slått ut i kvartfinalen. Vertslandet (og vinneren av Confederations Cup året før) Brasil tapte mot Tyskland i den første semifinalen. Ved å vinne finalen ble Tyskland det første europeiske laget til å vinne et VM i Amerika. For første gang hadde et lag fra samme kontinent vunnet tre VM på rad (etter Italia i 2006 og Spania i 2010).

Tildeling av mesterskapet thumb|FIFAs president Sepp Blatter kunngjør Brasil som vertsnasjon i Zürich den 30. oktober 2007. thumb|Presidenten i Brasils fotballforbund Ricardo Teixeira (venstre) og Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva presenterer VM-logoen i 2007.

FIFA hadde på forhånd bestemt at mesterskapet skulle avholdes i Sør-Amerika, og den 30. oktober 2007 ble vertsnasjonen offentliggjort. Brasil var eneste søker fra Sør-Amerika, og FIFA vedtok samme dag som kunngjøringen at rotasjonen mellom kontinenter skulle stoppe fra og med søknadsprosessen til VM 2018, for å få mer konkurranse. Dette var første VM som ble arrangert i Sør-Amerika siden VM i fotball 1978, da det ble avviklet i Argentina. VM i fotball 1986 var opprinnelig ment å foregå i Colombia, men ble flyttet til Mexico grunnet økonomiske problemer i Colombia. Dette var også andre gang mesterskapet ble avholdt i Brasil; første gang var under VM i fotball 1950.

I 2009 ble det også klart at Sommer-OL 2016 skulle arrangeres i Rio de Janeiro. Dermed fulgte Brasil samme mønster som USA, som arrangerte VM i fotball 1994 og to år etterpå var vert for Sommer-OL 1996. Dette er de to største internasjonale idrettsarrangementene i verden.

VM i 2014 var andre gang Brasil arrangerte VM i fotball for menn, første gang var i 1950. Brasil ble dermed det femte landet til å arrangere VM i fotball for menn to ganger, etter Mexico, Italia, Frankrike og Tyskland.

Kvalifisering

var automatisk kvalifisert som vertsland, mens alle andre land – inkludert regjerende verdensmester – måtte gjennom en kvalifiseringrunde, som i enkelte deler av verden startet allerede i 2011. ble eneste debutant, mens gjorde et sterkt comeback etter noen år på sidelinjen ved å vinne sin kvalifiseringsgruppe med klar margin. For de nordiske land ble kvalifiseringen en skuffelse: For første gang siden 1982 ble det et VM- eller EM-sluttspill uten nordisk deltakelse, på tross av at , og kom på 2.-plass i sine kvalifiseringsgrupper.

I Sør-Amerika skjedde det noen klare endringer siden forrige VM: , som gjorde det sterkt i forrige VM, havnet på sisteplass i kvalifiseringen, mens (som ikke hadde vært i VM siden 1998) igjen hadde fått et sterkt lag og ble gruppetoer. , som kom på 4.-plass i forrige VM, måtte på sin side gjennom play-off for å kvalifisere seg. Dette var den fjerde VM-kvalifiseringen på rad hvor Uruguay spilte play-off. Her tok de en klar seier og ble med det det siste av de 32 lagene som ble klare for VM.

Oppsett right|thumb|400px| AFC: 43 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Det femte laget spilte play-off og tapte mot nummer fem i CONMEBOLs gruppe. CAF: 52 konkurrerte om fem plasser. CONCACAF: 35 lag konkurrerte om tre direkte plasser. Fjerdeplassen spilte play-off og vant mot vinneren av OFCs gruppe. CONMEBOL: 9 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Femteplassen spilte play-off og vant mot det femte laget i AFC. I tillegg ble automatisk kvalifisert som vertsnasjon. OFC: 11 lag konkurrerte om én mulig plass. Vinneren spilte play-off og tapte mot fjerdeplassen i CONCACAFs gruppe. UEFA: 53 lag konkurrerte om 13 plasser.

Kvalifiserte lag

Lag Kvalifiserings-metode Kvalifiserings-dato Sluttspill-opptredener Forrige sluttspill Tidligere beste resultat FIFA-rankingpr. 5. juni 2014 Vertsnasjon 30. oktober 2007 20 2010 Vinner (1958, 1962, 1970, 1994, 2002) 3 AFCs gruppe B nr. 1 4. juni 2013 5 2010 Åttedelsfinale (2002, 2010) 46 AFCs gruppe B nr. 2 18. juni 2013 4 2010 Åttedelsfinale (2006) 62 AFCs gruppe A nr. 1 18. juni 2013 4 2006 Gruppespill (1978, 1998, 2006) 43 AFCs gruppe A nr. 2 18. juni 2013 9 2006 Fjerdeplass (2002) 57 UEFAs gruppe D vinner 10. september 2013 10 2010 Andreplass (1974, 1978, 2010) 15 UEFAs gruppe B vinner 10. september 2013 18 2010 Vinner (1934, 1938, 1982, 2006) 9 CONCACAFs fjerde runde nr. 1 10. september 2013 10 2010 Semifinale (1930) 13 CONCACAFs fjerde runde nr. 2 10. september 2013 4 2006 Kvartfinale (1986) 28 CONMEBOLs nr. 1 10. september 2013 16 2010 Vinner (1978, 1986) 5 UEFAs gruppe A vinner 11. oktober 2013 12 2002 Fjerdeplass (1986) 11 UEFAs gruppe E vinner 11. oktober 2013 10 2010 Kvartfinale (1934, 1938, 1954) 6 UEFAs gruppe C vinner 11. oktober 2013 18 2010 Vinner (1954, 1974, 1990) 2 CONMEBOLs nr. 2 11. oktober 2013 5 1998 Kvartfinale (1990) 8 UEFAs gruppe F vinner 15. oktober 2013 3 2002 Gruppespill (1994, 2002) 19 UEFAs gruppe G vinner 15. oktober 2013 1 Ingen 21 UEFAs gruppe H vinner 15. oktober 2013 14 2010 Vinnere (1966) 10 UEFAs gruppe I vinner 15. oktober 2013 14 2010 Vinnere (2010) 1 CONMEBOLs nr. 3 15. oktober 2013 9 1998 Tredjeplass (1962) 14 CONMEBOLs nr. 4 15. oktober 2013 3 2006 Kvartfinale (2006) 26 CONCACAFs fjerde runde nr. 3 15. oktober 2013 3 2010 Gruppespill (1982, 2010) 33 CAFs tredje runde vinner 16. november 2013 5 2010 Åttedelsfinale (1994, 1998) 44 CAFs tredje runde vinner 16. november 2013 3 2010 Gruppespill (2006, 2010) 23 CAFs tredje runde vinner 17. november 2013 7 2010 Kvartfinale (1990) 56 CAFs tredje runde vinner 19. november 2013 3 2010 Kvartfinale (2010) 37 CAFs tredje runde vinner 19. november 2013 4 2010 Gruppespill (1982, 1986, 2010) 22 UEFAs playoff vinner 19. november 2013 3 2010 Gruppespill (1994, 2010) 12 UEFAs playoff vinner 19. november 2013 4 2006 Tredjeplass (1998) 18 UEFAs playoff vinner 19. november 2013 6 2010 Tredjeplass (1966) 4 UEFAs playoff vinner 19. november 2013 14 2010 Vinnere (1998) 17 Interkontinental playoff-vinner (CONCACAF-OFC) 20. november 2013 15 2010 Kvartfinale (1970, 1986) 20 Interkontinental playoff-vinner (CONMEBOL-AFC) 21. november 2013 12 2010 Vinner (1930, 1950) 7

Arenaer Rio de Janeiro, RJBrasília, DFSão Paulo, SPFortaleza, CEEstádio do MaracanãEstádio NacionalArena de São PauloEstádio CastelãoKapasitet: Kapasitet: Kapasitet: Kapasitet: 200px200px200px200pxBelo Horizonte, MGPorto Alegre, RSEstádio MineirãoEstádio Beira-RioKapasitet: Kapasitet: 200px200pxSalvador, BARecife, PEArena Fonte NovaArena PernambucoKapasitet: Kapasitet: 200px200pxCuiabá, MTManaus, AMNatal, RNCuritiba, PRArena PantanalArena da AmazôniaArena das DunasArena da BaixadaKapasitet: Kapasitet: Kapasitet: Kapasitet: 200px200px200px200px

Dommere

I mars 2013 offentliggjorde FIFA en liste over 52 dommere (hver med 2 assistenter) til det kommende fotball-VM i Brasil. 14. januar 2014 utpekte FIFAs dommerkomité 25 dommertrioer og åtte støtteduoer fra 43 ulike land.

Tropper

Trekning

thumb|Rodrigo Hilbert, Dilma Rousseff, Sepp Blatter og Fernanda Lima under trekningen av gruppene i Brasil den 6. desember 2013 Gruppene ble trukket 6. desember 2013.

De 32 lagene ble delt i fire potter på åtte lag, hvor hver gruppe inneholdt ett lag fra hver pott. Pott 1 var de seedete lagene; vertsnasjonen Brasil samt de syv øverste landene på FIFA-rankingen per oktober 2013 (vist i parentes). De andre pottene var geografisk basert.

Som i tidligere turneringer hadde FIFA som mål å skape geografisk spredning i gruppene, og ingen lag fra samme konføderasjon kunne bli trukket ut i samme gruppe (med unntak av UEFA-medlemmer; maksimalt to UEFA-lag per gruppe var tillatt). Det var derfor noen ekstra prosedyrer under trekningen for å få til dette: Ett europeisk lag ble først tilfeldig trukket fra pott 4 og plassert i pott 2 for å lage fire potter som alle har åtte lag. Dette ble Italia. For å opprettholde geografisk spredning ble en egen «pott X» opprettet under trekningen, der de fire seedede søramerikanske lagene (fra pott 1) ble plassert Det europeiske laget tidligere trukket fra pott 4 ble deretter plassert i gruppen av førstelaget trukket fra «pott X»

Pott 1 (Seedede lag) Pott 2 (Afrika og Sør-Amerika) Pott 3 (Asia og Nord-Amerika) Pott 4 (Europa) (vert) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7)

Kunne kun møte europeiske lag fra pott 1

1 lag fra pott 4 Kunne kun møte søramerikanske lag fra pott 1

Kamper Kampoppsettet ble annonsert i FIFAs hovedkvarter 20. oktober 2011.FIFA.com (20. oktober 2011): Match schedule for 2014 FIFA World Cup™ unveiled . fifa.com Åpningskampen ble spilt 12. juni i São Paulo, klokka 17 lokal tid. Gruppespillkampene ble spilt klokka 13, 16, 17, 18 og 19 lokal tid, mens sluttspillskampene gikk 13 og 17 lokal tid. Semifinalene ble spilt 17, mens finalen 13. juli gikk 16 lokal tid.

Norge Siden det var vintertid i Brasil og sommertid i Norge, var det fem timers tidsforskjell til Norge. I byene Cuiabá og Manaus var det seks timers tidsforskjell til Norge. I disse to byene var avspark en time før.Match schedule . fifa.com

Gruppespill Gruppespillet ble kjent for få uavgjortresultater og et stort antall scoret mål. Det første uavgjortresultatet kom ikke før den trettende kampen i turneringen mellom Iran og Nigeria, noe som var rekord siden VM i 1930. Etter kampslutt 20. juni (ca. midt i gruppespillet), var målsnittet på 2,92 mål per kamp, over 28 % høyere enn 2010-VM, og det høyeste siden 1970.

Det var stor dominans av lag fra de amerikanske kontinentene. Enkelte pekte på varmen som faktor, andre på «hjemmefordelen» (første VM på et amerikansk kontinent siden USA 1994; i Latin-Amerika siden Mexico 1986; i Sør-Amerika siden Argentina 1978) hvor lag som Chile, Argentina, Colombia, Costa Rica og Mexico fikk massiv støtte på tribunen, men uansett gikk 8 av 10 lag fra de amerikanske kontinentene videre. Spesielt ble det ansett som svært overraskende at Costa Rica vant, og USA tok 2.-plass, i hver sin «dødens gruppe». Asia på sin side gjorde det dårlig, med bare tre poeng på 12 kamper, ingen seire, og sist i alle sine grupper.

Etter kampdag 2, var seks lag allerede klare for cupspillet etter å ha vunnet begge sine kamper: Nederland, Chile, Colombia, Costa Rica, Argentina og Belgia. Samtidig hadde også store nasjoner røket ut: Spania – regjerende VM- og EM-vinner – var ute etter to strake tap, noe som ble ansett som et sjokk – aldri tidligere hadde regjerende verdensmester startet VM med to tap. Vinnere fra 1966, England, var også ute etter to tap, dette var første gang siden 1958 at England røk ut i gruppespillet. Kamerun, Australia, og Bosnia-Hercegovina var også ute etter to strake tap.