mini|Kart over svenskebygdene i Vest-Estland i og før 1924. Skraverte områder var historisk befolket av estlandssvensker, men helt eller delvis estifisert.
Estlandssvensk er det østsvenske målet som ble talt i Estlands svenskebygder – Aiboland – av estlandssvenskene som bodde der. Estlandssvensk utviklet seg uavhengig fra rikssvensk, og det finnes både nyskapende og arkaiske trekk, som i finlandssvensk.
Den svenske bosetningen i Estland kan føres tilbake til iallfall 1200-tallet. I mellomkrigstiden fantes det omkring 9 000 svenskspråklige i Estland. Svensk var sammen med estisk omgangsspråk i svenskebygdene. Under den andre verdenskrig flyktet de fleste estlandssvenskene til Sverige fra krig og okkupasjon.
Det er ikke klart om det lenger finnes morsmålsbrukere av estlandssvensk.
Estlandssvensk har blitt delt inn i fire distinkte dialektområder: nargömål, rågömål, dagömål og runömål. Dialekten i Gammalsvenskby i Ukraina, som ble bosatt av estlandssvensker fra Dagö, er beslektet med dagömålet.
Det er påvist mange estlandssvenske lånord i estiske kystdialekter, fremfor alt på Dagö (Hiiumaa).
Referanser
Se også Svenske stedsnavn i Estland
Eksterne lenker
Kategori:Svenske dialekter Kategori:Språk i Estland