europeiske slekter Azanus Cacyreus Celastrina Chilades Cupido Cyclirius Glaucopsyche Lachides Lampides Leptotes Plebejus Polyommatus Praephilotes Pseudophilotes Scolitantides Tarucus Zizeeria
Blåvinger (Polyommatinae) er en underfamilie av glansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler. Flere arter tilhører våre vanligste sommerfugler.
Utseende Blåvingene er små. De norske artene har et vingespenn på under 4 cm. De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik som brun blåvinge.
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.
Indre organer Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larven Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen vorteføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Vingeundersider hos norske arter Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene.
Utbredelse og levesteder I Europa finnes over 100 beskrevne arter. De fleste finnes i Sør-Europa. 16 arter er funnet i Norge. Blåvinger finnes i hele landet, like nord til Finnmark, og flere arter går opp i høyfjellet. Blåvinger finnes på enger, veikanter, gressmark og i hager. Vårblåvingen hører hjemme i lys skog. Klippeblåvingen finnes på berglendte steder. Den er nesten utryddet i Norge og er totalfredet. Blåvinger flyr forholdsvis langsomt og som regel lavt og sjelden langt, men enkelte arter kan vandre. I sørlige lavlandsstrøk sees blåvinger fra mai til august, unntaksvis i slutten av april og første del av september. Lenger nord og i fjellet er sesongen kortere.
Levevis Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Forplantning Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.
Larvene Larven lever som plantespiser på ulike urter og planter. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Flere arter lever i samspill (symbiose) med maur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse.
Puppen Blåvinger tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Utbredelse Blåvinger finnes på alle kontinenter, unntatt i antarktis og arktis. De aller fleste artene er tropiske, men det finnes blåvinger som har et liv tilknyttet fjellet, slik som polarblåvinge.
Systematisk inndeling med europeiske arter
sommerfugler (Lepidoptera) gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea) familie glansvinger (Lycaenidae) delgruppe Lycaeninae (i vid forstand) blåvinger (Polyommatinae) – 15 norske arter, 109 i Europa inklusiv varianter (underarter) stamme Lycaenesthini slekt Anthene Doubleday, 1847 – ca. 100 arter slekt Cupidesthes Aurivillius, 1895 – 18 arter slekt Neurellipes Bethune-Baker, 1910 – 8 arter slekt Neurypexina Bethune-Baker, 1910 – 4 arter slekt Triclema Karsch, 1893 – 20 arter stamme Candalidini slekt Candalides Hübner, 1819 – 28 arter slekt Nesolycaena Waterhouse & Turner, 1905 – 3 arter Zetona delospila (Waterhouse, 1903) stamme Niphandini – bare én slekt: slekt Niphanda Moore, 1875 – 5 arter stamme Polyommatini (i snever forstand) – ca. 110 slekter, alle europeiske arter hører til her: slekt Azanus Azanus jesous (Guérin-Méneville 1847) Azanus ubaldus (Stoll 1782) slekt Cacyreus Cacyreus marshalli Butler 1898 slekt Celastrina Vårblåvinge – (Celastrina argiolus (Linnaeus, 1758) ) slekt Chilades Chilades trochylus (Freyer 1845) slekt Cupido Cupido (Cupido) carswelli Stempffer 1927 Cupido (Cupido) lorquinii (Herrich-Schäffer 1847) Dvergblåvinge – (Cupido (Cupido) minimus (Fuessly, 1775) ) Cupido (Cupido) osiris (Meigen 1829) Cupido (Everes) alcetas (Hoffmannsegg 1804) Cupido (Everes) argiades (Pallas 1771) Cupido (Everes) decolorata (Staudinger 1886) Cupido (Tongeia) fischeri (Eversmann 1843) slekt Cyclirius Cyclirius webbianus (Brullé 1839) slekt Glaucopsyche Kløverblåvinge – (Glaucopsyche (Glaucopsyche) alexis (Poda, 1761) ) Glaucopsyche (Glaucopsyche) melanops (Boisduval 1828) Glaucopsyche (Glaucopsyche) paphos Chapman 1920 Glaucopsyche (Iolana) iolas (Ochsenheimer 1816) Glaucopsyche (Maculinea) alcon (Denis & Schiffermüller 1775) Glaucopsyche (Maculinea) arion (Linnaeus 1758) Glaucopsyche (Maculinea) nausithous (Bergsträsser 1779) Glaucopsyche (Maculinea) rebeli (Hirschke 1904) Glaucopsyche (Maculinea) teleius (Bergsträsser 1779) Glaucopsyche (Turanana) panagea taygetica (Rebel 1902) Glaucopsyche (Turanana) panagea (Herrich-Schäffer 1851) slekt Lachides Lachides galba (Lederer 1855) slekt Lampides Lampides boeticus (Linnaeus 1767) slekt Leptotes Leptotes pirithous (Linnaeus 1767) slekt Plebeius Polarblåvinge – (Plebeius (Agriades) glandon (de Prunner, 1798) ) Plebeius (Agriades) pyrenaica (Boisduval 1840) underart Plebeius (Agriades) pyrenaica dardanus (Freyer 1844) underart Plebeius (Agriades) pyrenaica pyrenaica (Boisduval 1840) Fjellblåvinge – (Plebeius (Albulina) orbitulus (de Prunner, 1798) ) Plebeius (Aricia) agestis (Denis & Schiffermüller 1775) Plebeius (Aricia) anteros (Freyer 1838) Sankthansblåvinge – (Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793) ) Plebeius (Aricia) cramera (Eschscholtz 1821) Brun blåvinge – (Plebeius (Aricia) eumedon (Esper, 1780) ) Plebeius (Aricia) morronensis Ribbe 1910 Kileblåvinge – Plebeius (Aricia) nicias (Meigen 1830) Plebeius (Kretania) eurypilus (Freyer 1851) Plebeius (Kretania) psylorita (Freyer 1845) Argusblåvinge – (Plebeius (Plebeius) argus (Linnaeus, 1758) ) Lakrismjeltblåvinge – (Plebeius (Plebeius) argyrognomon (Bergsträsser, 1779) ) Plebeius (Plebeius) bellieri (Oberthür 1910) Idasblåvinge – (Plebeius (Plebeius) idas (Linnaeus, 1761) ) Myrblåvinge – (Plebeius (Vacciniina) optilete (Knoch 1781) ) Plebeius (Plebejidea) loewii (Zeller 1847) Plebeius (Plebijides) hesperica (Rambur 1839) Plebeius (Plebijides) pylaon (Fischer von Waldheim 1832) Plebeius (Plebijides) sephirus (Frivaldzky 1835) Plebeius (Plebijides) trappi Verity 1927 slekt Polyommatus Polyommatus (Agrodiaetus) admetus (Esper 1783) Polyommatus (Agrodiaetus) ainsae (Forster 1961) Polyommatus (Agrodiaetus) aroaniensis (Brown 1976) Polyommatus (Agrodiaetus) budashkini Kolev & De Prins 1995 Polyommatus (Agrodiaetus) damocles (Herrich-Schäffer 1844) Polyommatus (Agrodiaetus) damon (Denis & Schiffermüller 1775) Polyommatus (Agrodiaetus) damone (Eversmann 1841) Polyommatus (Agrodiaetus) dolus (Hübner 1823) Polyommatus (Agrodiaetus) fabressei (Oberthür 1910) Polyommatus (Agrodiaetus) fulgens (De Sagarra 1925) Polyommatus (Agrodiaetus) galloi Balletto & Toso 1979 Polyommatus (Agrodiaetus) humedasae Toso & Balletto 1976 Polyommatus (Agrodiaetus) iphigenia (Herrich-Schäffer 1847) Polyommatus (Agrodiaetus) menalcas (Freyer 1837) Polyommatus (Agrodiaetus) nephohiptamenos (Brown & Coutsis 1978) Polyommatus (Agrodiaetus) pljushtchi Budashkin & Lukhtanov 1993 Polyommatus (Agrodiaetus) ripartii (Freyer 1830) Polyommatus (Agrodiaetus) virgilia (Oberthür 1910) Polyommatus (Agrodiaetus) vittatus (Oberthür 1892) Polyommatus (Cyaniris) helena (Staudinger 1862) Engblåvinge – (Polyommatus (Cyaniris) semiargus (Rottemburg, 1775) ) Polyommatus (Meleageria) albicans (Gerhard 1851) Polyommatus (Meleageria) bellargus (Rottemburg 1775) Polyommatus (Meleageria) caelestissima (Verity 1921) Polyommatus (Meleageria) coridon (Poda 1761) Polyommatus (Meleageria) daphnis (Denis & Schiffermüller 1775) Polyommatus (Meleageria) gennargenti (Leigheb 1987) Polyommatus (Meleageria) hispana (Herrich-Schäffer 1852) Polyommatus (Meleageria) nufrellensis (Schurian 1977) Polyommatus (Neolysandra) coelestina (Eversmann 1843) Sølvblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) amandus (Schneider, 1792) ) Polyommatus (Polyommatus) andronicus Coutsis & Gavalas 1995 Polyommatus (Polyommatus) cyane (Eversmann 1837) Polyommatus (Polyommatus) dorylas (Denis & Schiffermüller 1775) Polyommatus (Polyommatus) eroides (Frivaldszky 1835) Polyommatus (Polyommatus) eros (Ochsenheimer 1808) Polyommatus (Polyommatus) erotides (Staudinger 1892) Polyommatus (Polyommatus) escheri (Hübner 1823) Polyommatus (Polyommatus) golgus (Hübner 1813) Tiriltungeblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) icarus (Rottemburg, 1775) ) Polyommatus (Polyommatus) kamtshadalis (Sheljuzhko 1933) Polyommatus (Polyommatus) menelaos Brown 1976 Polyommatus (Polyommatus) nivescens Keferstein 1851 Polyommatus (Polyommatus) thersites (Cantener 1835) slekt Praephilotes Praephilotes anthracias (Christoph 1877) slekt Pseudophilotes