Kinas lutherske kirke (tradisjonelle tegn: 中華信義會; pinyin: Zhonghua Xinyi Hui) var et luthersk kirkelig fellesskap i Kina fra 1920 til 1951. Den ble opprettet som resultat av de konsultasjoner mellom de forskjellige lutherske misjonsgrupper i Kina som ble satt i gang under China Centenary Missionary Conference avholdt i Shanghai i 1907.Gustav Carlberg: The Changing China Scene: The Story of the Lutheran Theological Seminary in Its Church and Political Setting Over a Period of Forty-Five Years, 1913-1958, Hong Kong: Lutheran Literature Society, 1958, s. 16 Kirken overlevde den kinesiske borgerkrig som en samlet enhet, men ble deretter gradvis absorbert av Den Protestantiske Tre Selv Patriotiske Bevegelse.
Historie De første lutherske kirker i Kina var resultat av det arbeid som vestlige misjonsselskaper nedla på 1800-tallet. I 1907 var det ikke mindre enn 25 europeiske eller amerikanske lutherske misjonsorganisasjoner som virket i Kina, de fleste uavhengig av hverandre, men mange innen og koordinert med andre organisasjoner som China Inland Mission.Donald McGillivray (red.): A Century of Protestant Missions in China (1807–1907), Shanghai: American Presbyterian Mission Press, 1907, nyopptrykk, USA: Elibron Classics, 2002, ISBN 978-1-4021-6031-8
Tidlig historie (1831-1847) thumb|Karl Gützlaff iført drakt fra Fujian-provinsen. Karl Gützlaff (med kinesisk navn 郭實臘 = Guō Shílà) anses som den første lutherske kinamisjonær. Han var opprinnelig tilknyttet Det nederlandske misjonsselskap og ankom Øst-Asia i 1823. Men ettersom Kina da håndhevet den stengte dørs politikk kunne han ikke sette fot på kinesisk grunn før i 1831. Han kom da til Tianjin og klarte å dele ut noen religiøse pamfletter og evangelietraktater.Donald McGillivray (red.): A Century of Protestant Missions in China (1807-1907), Shanghai: American Presbyterian Mission Press, 1907, nyopptrykk, USA: Elibron Classics, 2002, s. 22
Selv om Gützlaffs metoder og resultater var kontroversielleChina Insight Newsletter: American Presbyterian Mission Press, 1867, nyopptrykk, Taipei: Ch'eng-wen Publishing Company, 1966 var blant hans hovedbidrag å fremme tanken om misjon på kinesiske misjonsfelter blant europeiske misjonsselskaper, særlig blant lutheranerne.
De første lutherske misjoner (1847-1890) thumb|Theodor Hamberg Etter Gützlaffs misjonsappeller ble det sendt misjonærer til Kina fra tre tyske misjonsselskaper; Barmenmisjonen (senere kjent som Det rhinske misjonsselskap, 禮賢會), Berlins misjonsselskap (巴陵信義會) og Baselmisjonen (巴色會). Den 19. mars 1847 kom Theodor Hamberg og Rudolph Lechler (begge fra Baselmisjonen) sammen med Heinrich Köster og Ferdinand Genähr (begge fra Barmenmisjonen) til Hongkong. Under Gützlaffs ledelse begynte de å virke i forskjellige deler av provinsen Guangdong. Baselmisjonærene konsentrerte seg om hakkatalende i provinsens østlige del mens Barmenmisjonærene arbeidet blant kantonesisktalende vest i provinsen. De kirker de grunnla ble kalt Chongzhen-kirken (Tsung-Tsin-kirken eller 崇真會) og Lixian-kirken (Den rhinske kirke eller 禮賢會).
Berlins misjonsselskap sendte sine første misjonærer i 1851 og holdt seg til å begynne med til hakkatalende i Guangdongprovinsen. Etterhvert utvidet de sitt virke til mandarintalende i provinsene Jiangxi og Shandong. Den kirke de grunnla ble etterhvert kjent som Yuegan-kirken (越贛會).Christopher Tang 湯清: The First Hundred Years Of Protestant Mission In China (publisert på kinesisk som 中國基督教百年史), Hong Kong: Taosheng Publishing House, 1987, s. 276
Andre lutherske misjoner (1890-1907)
Mellom 1890 og 1907 opprettet en rekke amerikanske og skandinaviske lutherske misjonsselskaper et nærvær i Kina. Blant de viktigste erAndrew Hsiao: A Brief History of the Chinese Lutheran Church, Hong Kong: Taosheng Publishing House, 1999, ISBN 962-380-107-6University of San Francisco: The Ricci 21st Century Roundtable on the History of Christianity in China , The Ricci Institute (nettsted besøkt 17. juni 2007) :
American Lutheran Mission (1890) Misjon i provinsene Henan og Hubei Grunnla Yu'e lutherske kirke (豫鄂信義會)
Hauge's Synod Mission eller 鴻恩會 (1891) Misjon i Hubei Arneidet ble senere forent i 1917 med American Lutheran Mission som United Lutheran Mission (豫鄂信義會)American Theological Library Association: Augustana Evangelical Lutheran Church. Board of Foreign Missions: Lutheran Theological Seminary, Annual Reports and Minutes, 1913-1948 (nettsted besøkt 17. juni 2007)
Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund eller 中華基督教路德會 (1891) Misjon i provinsene Hubei, Henan og senere Mandsjuria og Yunnan Grunnla Yu'eshaan lutherske kirke (豫鄂陝信義會)Luthersk Missionsforening (dansk) eller 路德會(丹) (1896) Misjon i Mandsjuria Startet Den nordøstlige lutherske kirke (東北信義會)Kiel China Mission eller 長老教會 (1897) Misjon i Guangdong Arbeidet ble overført til Schleswig-Holstein Evangelisch-lutherische Mission (粵南信義會) i 1921 Kirken ble kjen som Yuenan lutherske kirke (越南信義會)Det finske misjonsselskap eller 湘西北信義會 (1901) Misjon i provinsene Hunan og Hubei Startet Xiang Xibei lutherske kirke (湘西北信義會)American Lutheran Brethren Mission eller 選道會 (1902) Misjon i grensetraktene mellom Henan og Hubei Startet Yu'xi lutherske kirke (豫西信義會)Det Norske Misjonsselskap eller 挪威信義會 (1902) Misjon i Hunan Startet Xiangzhong lutherske kirke (湘中信義會)Augustana Synod Mission eller 信義會 (1905) Misjon i provinsene Henan, Hubei og Jiangxi Startet Yu’zhong lutherske kirke (豫中信義會)
Henimot union (1907-1920)China Centenary Missionary Conference ble avholdt mellom 25. april og 8. mai 1907 i Shanghai til minne om hundreårsdagen for Robert Morrisons ankomst til Kina. Han var den første lutherske kinamisjonær. Ifølge det Index of Missions som ble offentliggjort under konferansen var det da 25 misjonsgrupper med luthersk bakgrunn som virket i Kina.McGillivray, s. v-vii Bokseropprøret i 1900 og andre begivenheter bidro til at man mente at det ville være nyttig om de forskjellige lutherske gruppene forente seg i en eneste organisasjon for å kunne virke mer effektfullt i Kina. Ankomsten av ytterligere lutherske misjonsselskaper til Kina etter 1907, som Evangelical Lutheran Mission for China eller 福音道路德教 (1913), Den lutherske frikirkes misjon eller 信義公理會 (1917) og Svenska kyrkans mission eller 湘北瑞華信義會 (1918), aksentuerte behovet fot en nasjonal luthersk union.Andrew Hsiao, s. 8
I mai 1907 ble en luthersk misjonskonsultasjon avholdt med representanter fra ti lutherske misjonsgrupper. Selv om det var generell enighet om at luthersk enhet var et viktig mål, meldte det seg også motforestillinger om språkforskjeller på misjonsmarken, de forskjellige nasjonale bakgrunner og det dårlig utviklede transportsystemet. Men man ble i alle fall enige om uttrykket Xinyi (信義), som betyr tro og rettskaffenhet, fordi det kunne tjene som illustrasjon av Luthers lære om rettferdiggjørelse ved troen alene. De ble enige om at enhet først burde virkeliggjøres på litteraturens og undervisningens områder, og at fem misjonsgrupper i de sentrale kinesiske provinsen skulle gå i brodden for å danne en union. Resultatet av konferansen ble dannelsen av en Union Lutheran Conference (ULC) som fikk mandat til å følge opp og implementere de forslag som var blitt drøftet.Gustav Carlberg, s. 16
Fra 28. til 30. august 1908 ble det første ULC-møte avholdt i Jigongshan («Hanekyllingfjellet» (Wade-Giles: Kikungshan; tradisjonell skrift 雞公山) i Henan, og under denne og påfølgende konferanser ble det trukket opp planer for bokutgivelser, sammenstillingben av en salmebok, utviklingen av gudstjenesteliturgier, opprettelse av skoler og forberedelse av en nasjonal luthersk kirke. Prioritet ble gitt til opprettelsen av et luthersk unionsseminar.
Den 29. mars 1913 ble Lutheran Theological Seminary eller 信義神學院 (LTS) åpnet i Shekou (Shekow) i Hubei. Seminaret ble finansiert av The American Lutheran Mission, The Hauge's Synod Mission, Det norske misjonsselskap og Det finske misjonsselskap. Oscar R. Wold fra The Hauge Synod Mission ble valgt til seminarets første president, og dets campus ble innviet 19. oktober samme år. Seminaret hadde også et forlagshus, og fra 15. september 1913 utgav det tidsskriftet The Lutheran Bulletin som betjente de forskjellige lutherske misjonsgruppene i Kina.
I 1915 ble det dannet en midlertidig komité for Kinas lutherske kirke, og den tok fatt på siste etappe, opprettelsen av en eneste nasjonal kinesisk kirke. Under det annet ULC-møtet i 1917 ble alle forberedelser, derimblant utkast til konstitusjonene, ferdigstilt.Jf. Proceedings of the Union Lutheran Conference, Kikungshan, August 23-27, 1917
Kinas lutherske kirke (1920-1951) Den forente Kinas lutherske kirke ble formelt opprettet den 22. august 1920 i Jigongshan i Henan og dens første generalforsamling trådte også sammen der.
Første generalforsamling (1920) Første generalforsamling møttes fra 22. til 29. august 1920 i Jigongshan og vedtok LCCs konstitusjoner. Forkortelsen LCC kommer fra det engelske navnet Lutheran Church of China. Fem misjonsgrupper deltok på grunnleggelsesmøtet, og de ble til LCCs første fem synoder:Xiangbei-synoden (湘北區會) Svenska kyrkans misjon Det nordlige HunanXiangxi-synoden (湘西區會) Det finske misjonsselskap Det vestlige HunanXiangzhong-synoden (湘中區會) Det norske misjonsselskap Det sentrale HunanYu’e-synoden (豫鄂區會) United Lutheran Mission Henan og HubeiYuzhong-synoden (豫中區會) Augustana Synod Mission Det sentrale Henan
Oscar Wold ble valgt til LCCs første president, og det ble vedtatt en resolusjon som oppfordret alle LCC-synoder så vel som andre kirker i Kina om å feire den kinesiske midthøstfesten som faller på den 15. dag av den 8. måned av Den kinesiske kalender som en takksigelsesfest.Jf. Proceedings of the First General Assembly of the Lutheran Church of China, 1920Jf. Proceedings of the Church Council of the Lutheran Church of China, 1921, s. 42
Annen generalforsamling (1924) Forsamlingen trådte sammen med ett års forsinkelse i Taohualun i Hunan fra 30. mars til 2. april 1924. Forsinkelsen skyldtes politisk uro i Hunan. Det lutherske kolleg som Svenska kyrkan hadde gitt løfter om under forrige generalforsamling ble besluttet lagt til Taohualun, sammen med andre LCC-institusjoner, ettersom stedet var et støttepunkt for både Det norske misjonsselskap og Xiangzhong-synoden. Det lutherske kollegiet klarte imidlertid ikke å overleve de store politiske uroligheter som preget Kina under disse årene, og måtte stenges i 1931.
To nye synoder ble innlemmet i LCC under dette møtetJf. Proceedings of the Second General Assembly of the Lutheran Church of China, 1924 :Yudong-synoden (豫東區會) Den lutherske frikirkes misjon Det østlige HenanYuenan-synoden (越南區會) Schleswig-Holstein evangelisch-lutherische Mission Det sørlige Guangdong
Ledelsen av Lutheran Board of Publication ble nå overført til LCC, og dette markerte det første skritt mot at det kinesiske lutherske litterære arbeid kom over på kinesiske hender.
Tredje generalforsamling (1928) Fortsatt politisk uro i Kina sinket den tredje generalforsamling, opprinnelig berammet til høsten 1926, slik at den ikke kunne tre sammen før i mai 1928. Møtestedet ble også endret fra Xuchang i Henan til det lutherske teologiske seminar i Shekou. En revidert Lutheran Book of Worship & Liturgy ble approbert, og de følgrende synoder tilkomJf. Proceedings of the Third General Assembly of the Lutheran Church of China, Shekou, 1928:Yuegan-synoden (越贛區會) Berlins misjonsselskap Guangdong og JiangxiLudong-synoden (魯東區會) United Lutheran Church of America ShandongDongbei-synoden (東北區會) Det danske misjonsselskap Mandsjuria og Nordøstkina
Fjerde generalforsamling (1931) Møtet fant sted i Qingdao i Shandong fra 21. til 28. juni 1931. Blant de viktigere vedtak var det som fastslo et forholdstall på 1:1 for kinesiske og ikke-kinesiske representanter fra hver synode for Nasjonalrådet, og opprettelsen av en bibelskole for kvinner i Qingdao.Jf. Minutes of the Fourth Assembly of the Lutheran Church of China, 1931, s. 7-26