Tel Aviv-Jaffa er den nest mest folkerike byen i Israel med en befolkning på og har et landareal på 52 km². Byen ligger ved Israels kystlinje mot Middelhavet, sentralt og vest i landet. Det er den største og mest folkerike byen i Tel Avivs storbyområde, hvor det til sammen bor mennesker.«Localities, Population and Density per km²., by Metropolitan Area and Selected Localities» (PDF). Statistisk sammendrag for Israel 2009. Israels statistiske sentralbyrå Byen er styrt av kommunen Tel Aviv-Yafo, ledet av Ron Huldai. Da FN og mange nasjoner ikke anerkjenner Jerusalem, Israels hellige by,«Jerusalem: the Holy City» som hovedstad, har de fleste utenlandske ambassader tilhold i Tel Aviv.Jerusalem er ifølge israelsk lov landets hovedstad hvor presidenten bor, hvor regjeringskontorene er, høyesterett, og parlamentet (Knesset) er lokalisert, men de fleste utenlandske ambassader er i Tel Aviv eller i Jerusalems forsteder. Jf. CIA Factbook: Israel og FNs kart over Israel (PDF)
Tel Aviv ble grunnlagt i 1909 av det jødiske samfunnet i Jaffa i utkanten av den gamle havnebyen. Tel Avivs vekst overgikk snart Jaffa som hadde et arabisk flertall på den tiden.85 % i 1922, 92 % i 1931 (folketelling) Tel Aviv og Jaffa ble slått sammen til en kommune i 1950, to år etter etableringen av staten Israel. Tel Avivs «hvite by», utpekt som et del av UNESCOs steder for verdensarven i 2003, utgjør verdens største konsentrasjon av Bauhaus-bygninger.«The White City of Tel Aviv» (PDF). UNESCO.Strimpel, Zoe (16. februar 2008): «Hip and happening in Tel Aviv» . The Times (London).
Kjent som «byen som aldri sover», er Tel Aviv den femte mest besøkte byen i Midtøsten og i Afrika med 3,8 millioner utenlandske turister årlig.Goldman, Yoel (12. juni 2012): «MasterCard ranks Tel Aviv as fifth most visited city in Middle East and Africa». The Times of Israel. Den er kjent for sin 24-timers kultur, kosmopolitisk livsstil, strender, barer, restauranter, kafeer, parker, butikker og kjøpesentre, og landemerker i nabolaget som Gamle Jaffa og Neve Tzedek.Alford, Henry (20. juli 2008): «Seizing the Day in Tel Aviv». The New York Times.Spano, Susan (17. desember 2008): «Tel Aviv: A modern city in an ancient land». Los Angeles Times. Tel Aviv er også et økonomisk knutepunkt hvor blant annet børsen ligger, kontorer for de store selskapene og forsknings- og utviklingssentre.«New Economy: Silicon Wadi». Wired. 16. april 1998. Byen er også Israels finansielle hovedstad og et betydelig forretningssted og for levende kunst som teater og musikk.Kipnis, B.A. (8. oktober 2001): «Tel Aviv, Israel – A World City in Evolution: Urban Development at a Deadend of the Global Economy» . Globalization and World Cities Study Group and Network at Loughborough University. Universitetet i Tel Aviv er det største universitetet i Israel. Det har et godt omdømme internasjonalt, og er mest kjent for sin fysikk-, kjemi- og dataforskning. Tel Aviv har den nest største økonomien i Midtøsten etter Dubai. I 2021 ble Tel Aviv rangert av The Economist Intelligence Unit som verdens dyreste by å bo i.
I 2010 i konsulentselskapet Knight Franks undersøkelse over verdensbyer ble Tel Aviv rangert på 34.-plass globalt.«Results Of The Knight Frank Global Cities Survey» Tel Aviv har blitt nevnt som den tredje «heiteste byen for 2011» (bak kun New York og Tanger) av Lonely Planet, tredje beste i Midtøsten og Afrika av reisemagasinet Travel + Leisure (bak kun Cape Town og Jerusalem), og den niende beste strandbyen i verden av National Geographic.«Tel Aviv ranked world's 3rd hottest city for 2011»«World's Best Awards 2011 – Africa and the Middle East»
Etymologi Tel Aviv er den hebraiske tittelen av Theodor Herzls utopiske roman Altneuland («Gamlenyland») fra 1902 som ble oversatt fra tysk til hebraisk av Nahum Sokolow. Sokolow hadde tilpasset navnet på et mesopotamisk sted nevnt i Esekiels bok 3,15: «Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved Kebar-elven og holdt til der. Og der satt jeg hos dem i sju dager, helt lamslått.»Nettbibelen: Esekiels bok 3,15 Navnet ble valgt i 1910 for forstaden til Jaffa blant flere forslag, blant annet «Herzliya» som henspilte på forfatteren, og som nå faktisk ble navnet på en by i Tel Aviv-distriktet. «Tel Aviv» ble funnet passende da det omfavnet tanken om en renessanse i det gamle jødiske hjemlandet. Aviv er hebraisk for «vår», symboliserte således fornyelse, og tel (tell) er en menneskeskapt jordhaug som består av akkumulerte lag med sivilisasjoner bygd over hverandre, og symboliserte fortidsarven.«Tel Aviv». Jewish Virtual Library.
Det er ulike teorier om etymologien av Jaffa eller Yafo på hebraisk. Muligens er navnet avledet fra yafah eller yofi, hebraisk for «vakker». En mer folkelig tradisjon knytter ved navnlikhet Jaffa til Jafet, en sønn av Noah, som det hevdes grunnla byen og at den derfor fikk navn etter ham.«Jaffa». Jewish Virtual Library.
Historie Jaffa miniatyr|venstre|Jaffas havn i 1906. miniatyr|venstre|Lotteri for trekning av jordlapper i Tel Aviv, 1909.
Oldtidens havn i Jaffa er skiftet eier mange ganger i historiens løp. Arkeologiske utgravninger fra 1955 til 1974 har avdekket tårn og porter bygd av stein fra den midtre bronsealder.«Excavations at Ancient Jaffa (Joppa)». Tel Aviv University. Påfølgende undersøkelser fra 1997 og framover har bidratt til å datere tidligere oppdagelser. De avdekket også seksjoner av glacis (befestede skråninger) i pakket sandstein og en «massiv mur av murstein» som er datert fra sen bronsealder, foruten også et tempel som er «tilskrevet havfolkene» og boliger fra jernalderen. Levninger av bygninger fra persiske og hellenistiske perioder ble også funnet.
Byen Jaffa er først nevnt i brev fra 1470 f.Kr. som nedtegnet dens erobring av den egyptiske farao Thutmosis III.«Economist City Guide-Tel Aviv». The Economist. Jaffa er navngitt flere ganger i Bibelen som havnen som Jona seilte ut fra med kurs for Tarsis;Nettbibelen: Jonas bok 1:3 som stedet som grenset til området til stammen til Dan;Nettbibelen: Josvas bok 19:40–48 og som havnen Jaffa hvor tømmer for Salomos tempel i Jerusalem kom fra Libanon.Nettbibelen: Andre Krønikebok 2:16 Jaffa er også nevnt som stedet hvor apostelen Peter etter sigende skal ha vekket kvinnen Tabita tilbake til livet og besøkt garveren Simon.Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 9:36-43 I henhold til en del kilder har Jaffa vært en havn i minst 4000 år.
I 1099 okkuperte de kristne hærene til det første korstog, ledet av Godfred av Bouillon, som da hadde blitt forlatt av de arabiske muslimene. Korsfarerne befestet byen og utbedret havnen.Runciman, Steven (1951): A History of the Crusades Vol 1: The First Crusade. London: Penguin. . s. 282, 308. Som området rundt, ble byen raskt viktig både som den fremste ankomsten for forsyninger sjøvegen til kongeriket Jerusalem.Runciman, Steven (1952): A History of the Crusades Vol 2: The Kingdom of Jerusalem. London: Penguin. . s. 191–192. Jaffa ble erobret av den muslimske hærføreren Saladin i 1192, men raskt gjenerobret av engelske Rikard Løvehjerte som utbedret dens forsvarsanlegg.Runciman, Steven (1954): A History of the Crusades Vol 3: The Kingdom of Acre. London: Penguin. . s. 70–71, 186, 324. I 1223 bidro den tysk-romerske keiser Fredrik II også til forsterke festningsanlegget. Korsfarernes tid ble avsluttet i 1268 da Mamelukk-sultanatets sultan Baibars erobret byen, ødela havnen og raserte forsvarsanleggene.Kark, Ruth (1990): Jaffa: A City in Evolution 1799–1917. Jerusalem: Yad Yitzhak Ben-Zvi. . s. 8–10. I 1336 da et nytt korstog ble planlagt, fikk Al-Nasir Muhammad havnen ødelagt ytterligere for å forhindre frankerne fra å gå i land her.Bearman, P. N. et al., red.: Encyclopedia of Islam, 2. utg. Yafi. Av samme grunn ble både byen og havnen ødelagt av muslimene i 1345. På 1500-tallet ble Jaffa erobret av Det osmanske rike og ble administrert som en landsby innenfor sandsjaket (administrasjonen) Gaza.
Napoléon Bonaparte beleiret byen i 1799 og franskmennene drepte mange av dens innbyggere, og et utbrudd av pest fulgte som reduserte befolkningen ytterligere. I dens omliggende garnison ble flere tusener muslimer massakrert.Moit, Jacques-François (1814): Mémoires pour servir à l'historoire des expéditions en Egypte et en Syrie, sitert i Véronique Nahoum-Grappe (2002): «The anthropology of extreme violence: the crime of desecration» i: International Social Science Journal 54 (174): 549–557. doi:10.1111/1468-2451.00409
miniatyr|Byggearbeider i Tel Aviv, 1920-årene.
Jaffa begynte å vokse som et urbant område tidlig på 1700-tallet da den osmanske regjeringen i Istanbul grep inn for å vokte havnen og redusere angrep fra beduiner og pirater. Imidlertid kom den store ekspansjonen først på 1800-tallet da befolkningen vokste fra rundt i 1806 til rundt i 1886.
Fra 1800 til 1870 var Jaffa omgitt av forsvarsmurer og tårn som ble revet ned da sikkerheten var blitt forbedret og for å gjøre det mulig å utvide bosetningen. Muren mot sjøkanten, 2,5 meter høy, forble intakt fram til 1930-årene da den ble bygget over i løpet av en renovasjon av havnen av de britiske mandatmyndighetene for Palestina. På midten av 1800-tallet vokste byen grunnet den velstående handelen med Europa, særlig i silke og Jaffa-appelsiner. I 1860-årene fikk det lille samfunnet av sefardiske jøder også selskap av jøder fra Marokko og et lite antall askenasiske jøder, noe som førte den jødiske befolkningen til mer enn mennesker i 1882.
De første jødene som bygget utenfor Jaffa i det området som i dag er Tel Aviv, var jemenittiske jøder. Disse hjemmene, bygget i 1881, ble kjerneområdet for Kerem HaTeimanim (hebraisk for «jemenittenes vingård»). I 1896 hadde de jemenittiske jødene etablert Mahane Yehuda, og i 1904 også Mahane Yossef. Disse nabolagene kom senere til bli nabolaget Shabazi.
I løpet av 1880-årene økte antallet innvandrere av askenasiske jøder med begynnelsen av første aliyah. Nyankomne var motivert mer av sionisme enn av religion, og de kom for å kultivere jorden og var engasjert i produktivt arbeid. I henhold til deres pionerideologi var det en del som valgte å bosette seg i sanddynene nord for Jaffa. Begynnelsen av dagens moderne Tel Aviv er markert av konstruksjonen av Neve Tzedek, et nabolag bygget av askenasiske bosettere mellom 1887 og 1896.
Ahuzat Bayit Det andre aliyah («jødisk innvandringen») førte til ytterligere ekspansjon. I 1906 fulgte en gruppe jøder, blant dem beboere i Jaffa, initiativet til Akiva Arye Weiss og gikk sammen for å opprette samfunnet Ahuzat Bayit («gården»). Samfunnets mål var å opprette et «hebraisk urbant senter i et friskt miljø, planlegge i henhold til estetiske regler og moderne hygiene».Brief History of Tel Aviv Den urbane planleggingen av den nye byen var påvirket av ideene til hagebybevegelsen.«From Spring Hill to Independence» . Jewish Virtual Library. I 1908 kjøpte gruppen 5 hektar av sanddyner nordøst for Jaffa og deretter besluttet den sionistiske politikeren Meir Dizengoff, som senere ble Tel Avivs første borgermester, å bli medlem av Ahuzat Bayit.«Dizengoff, Meir» . Jewish AgencyBridger, David (1906): The New Jewish Encyclopedia. Behrman House, Inc . s. 117. Hans visjon for Tel Aviv involverte fredelig sameksistens med araberne.Ahuzat Bayit – definition
miniatyr|Herzliya hebraiske gymnas i 1936.