Geiranger er en bygd og et tidligere tettsted i Stranda kommune, innerst i Geirangerfjorden, en sidefjord av Storfjorden i Møre og Romsdal. Navnet kommer antakelig av norrønt geirr (spyd) og angr som betyr fjord.
Geiranger med Geirangerfjorden et av Norges mest besøkte turistmål. I 2019 hadde Geiranger anløp av 344 cruiseskip, mest av alle havner i Norge.
Kjente attraksjoner er byggverkene Geirangervegen og Ørnevegen, utkikkspunktene Flydalsjuvet, Ørnesvingen og fjellet Dalsnibba, og fjorden med fossefallene Bruresløret, Friaren og De syv søstrene. I en sidedal ligger Storsæterfossen, et fossefall det er mulig å gå bak. Geiranger og Geirangervegen er sørvestgrensen for Tafjordfjella.
Geiranger- og Nærøyfjorden ble i 2005 innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. I 2006 ble disse to landskapsområdene kåret, av det amerikanske magasinet National Geographic, til de best bevarte blant alle UNESCOs verdensarvsteder.
Geiranger kirke er en åttekantet kirke fra 1842, som ligger ved gården Maråk. Ved gården Vinje ligger en gravhaug fra vikingtiden. Blant de eldste gårdene i bygda er Gjørva, i middelalderen lå den under Bakke kloster i Nidaros.
Navn Navnet kommer trolig av norrønt geirr som betyr spyd og angr som betyr fjord, slik at Geiranger opprinnelig kan være navnet på selve fjordarmen. Fra gammelt sa folk i bygda «Gjårångjin». Gårdsnavnet Gjørvad (eller «Gjørva»), en gammel gård sentralt i bygda, kan også ha sammenheng med navnet Geiranger: I 1303 ble Gjørvad omtalt som «Gefrunga (eller Gefrunger) i Gerang» og i 1520 som «Gorang». I norrønt, trolig fra før vikingtiden, ble angr brukt som fellesnavn på fjorder og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som Geiranger, Mauranger og Kvænangen, og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder og bygder. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal. Fjordnavn på -angr finnes ikke på Island og Grønland noe som tyder på at slike fjordnavn er eldre enn vikingtiden.
En hypotese er at navnet kommer av «geine» som betyr å gå i siksak, som er typisk for stier og veier i Geiranger.
Geografi Det er vesentlig mindre nedbør i Geiranger enn nærmere havet. På Ørjaseter er det målte 1230 mm årsnedbør i gjennomsnitt, mens det i Ørsta og ved Hjørundfjorden falt 2000 mm årlig. Sunnmørsalpene vest for Geiranger tar av for en del av nedbøren. Nedbørsmålinger i nabobygdene Tafjord og Norddal viser under 1000 mm årlig i gjennomsnitt; Tafjord utmerker seg også med varmere somre enn kysten og relativt milde vintre med periodevis særlig høye temperaturer om vinteren. Området har generelt lite stabilt vintervær. Det kan samle seg store mengder snø på fjellovergangen til Stryn og Skjåk. Vannskillet mellom Geirangerelva og Glommavassdraget (via Otta og Gudbrandsdalslågen) går ved Dalsnibba omtrent 6 km i luftlinje fra fjorden. Djupvatnet er det nordvestligste hjørnet av Glommavassdraget og regnet etter nedbørsfelt også Gudbrandsdalens ytterpunkt.
Fjellområdene ved Geiranger er storkupert og til dels alpint. Geirangerdalen er bratt og i lengderetningen har den flere trappetrinn (blant annet ved Djupvatnet, Ørjasæter/Opplenskedal, Øyane og Flydal). Tverrprofilen er U-formet med bratte sider. Sideelvene til Geiangerelva går på grunn av bratt terreng i fosser, stryk og gjel - blant annet Storsæterfossen fra Vesteråsdalen. Djupdalen er en hengende dal mot øst og har syv vann etter hverandre i små trappetrinn.
Historie Det er gjort sikre funn fra steinalder på Lundaneset (der Geirangerfjorden møter Sunnylvsfjorden) og på høyfjellet ved Geirangervegen. Funnet på Lundaneset har preg av verksted med mange halvferdige steinredskaper og en stor mengde avfall fra virksomheten. Funnet ble gjort 60 meter over sjønivå. Gårdsnavn som Møll og Vinje antas å være svært gamle. Hyski, Homlung, Grande og Gjørva er trolig også gamle navn. Gjørva kan skrive seg fra Gyrvin og slike sammensetninger med -vin regnes som svært gamle navn og kan være fra før vår tidsregning eller til rundt år 400. Navn på -vin betyr ikke nødvendigvis fast bosetning, men forteller noe om hvordan og hvor tidlig området ble brukt.
På Meråk ved fjorden var det et lite marked der bønder og fiskere fra Sunnmøre drev handel med bønder fra innlandet.
Svartedauden førte til en sterk nedgang i folketallet og i 1589 var det bare fem prestegjeld på Sunnmøre. Geiranger var underlagt Ørskog prestegjeld sammen med Sunnylven, Stranda, Norddal og Stordal.
Karl Mjelva kom fra Åndalsnes og kjøpte i 1899 Hotel Union som var konkurs. Mjelva bygget i 1907 kraftverk for Hotel Union med effekt på 27 kW. Mjelva begynte etter hvert å lage elektriske varmeovner og komfyrer, Mjelvakomfyren. Komfyrfabrikken flyttet til Veblungsnes så til Ørsta etter at Havtor Hovden overtok under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker.
Geirangervegen var ferdig i 1889 og ble fulgt av skysstrafikk med hest til Grotli og Otta. Skysslaget hadde opp til 100 hester i virksomhet. Da bilen ble innført i Norge ville ikke myndigheten tillate biler på den smale Geirangervegen. Karl Mjelva fikk da Heinrich Opel til å lage chassis spesielt tilpasset norske høyfjellsveier. Tre små-Opler ble montert i Geiranger. I mellomkrigstiden var det rundt 50 biler i skyssetrafikk i Geiranger og disse gjorde vanligvis 3 turer til Djupvatnet daglig; på hektiske dager var det også kjøretøy fra nabobygdene.
Langs fjorden ligger en rad veiløse fjell- og fjordgårder. Ved fossen Syv søstre ligger Knivsflå som ble fraflyttet i 1898 på grunn av rasfare. Skageflå på motsatt side var en relativt stor gård med 120 geiter og 15-16 kyr, den er overtatt av den ideelle organisasjonen Storfjordens venner. Blomberg ble fraflyttet i 1948, bygningene er intakte.
Turisme thumb|Nibbevegen, veien til Dalsnibba omkring 1500 meter over havet, ble anlagt for turistrafikken thumb|Turistskipet «Meteor» (1904). thumb|«Sigurd Jarl» ved Geiranger i 1905 En stor del av de fastboende er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med blant annet over 360.000 cruisepassasjer på over 300 cruiseskip besøkende hvert år (tall for 2018–2019). For 1989 ble det anslått at personer besøkte Geiranger. I 2016 kom det anslagsvis 937.000 besøkende. I 2020 ble det lansert forslag om egen avgift for turister som besøker Geiranger for å regulere trafikken og skaffe inntekter til fellesgoder. Ifølge turistsjefen i Geiranger har det vært problemer med at antallet turister topper seg i juli og det ble i 2018 satt grense på 3 cruiseskip daglig. Myndighetene hadde i 2021 som mål at skipstrafikken på fjorden skal være utslippsfri innen 2026.
Mange kommer med bil over Geirangervegen og Ørnevegen. Den nordgående Hurtigruten legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet Hotell Geiranger og Hotell Union. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.
I 1880 var det ett hotell i bygda, i 1895 var fire hotell i drift.
Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808–1879). For å komme seg etter stress og dårlig helse ville han besøke det rolige og restituerende Norge. Nevøen Edward Backhouse Mounsey (1840–1911) tok bilder på turen. De besøkte også Geiranger.https://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/collections/72157631078727868/ Fotografiene fra 1869 er trolig de første tatt i Geiranger og innbyggerne hadde trolig ikke blitt fotografert tidligere.
Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. I 2010 reiste i gjennomsnitt 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.Statens vegvesen Håndbok 157 ferjestatistikk 2010.
Keiser Vilhelm II av Tyskland besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 69. årgang, 1993. Friedrich Engels besøkte Geiranger og støtte der på keiseren. I 1907 besøkte kongen av Siam stedet og skrev en begeistret reiseskildring.
Tidlig på 1900-tallet ble språklæreren Bauermeister fra Hannover ansatt for å stimulere turistvirksomheten. Om sommeren guidet Bauermeister utenlandske turister og lærte innbyggerne i Geiranger engelsk og tysk. I vinterhalvåret reiste han rundt på kontinentet og viste lysbilder og delte ut postkort med bilder fra Geiranger. Knivsflåfossen ble omdøpt til De sju søstrene og det ble diktet opp en historie om bakgrunnen for navnet. Andre fosser ble kalt Friaren og Brudesløret. Opprinnelig ble strandstedet omtalt Meråk eller Merok, etter noen år med omfattende turisme ble bare navnet Geiranger brukt.
Dalsnibba Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig.Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag. Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Den lange, bratte veien til Djupvasshytta var krevende for hestene og skysskarene foretrakk slanke passasjere. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. I 1930-åra var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo.Motor, august/september 2012, s.38. Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet. I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider.Holmevik, Jan Rune (1989): Anleggstida på Nibbevegen. (Geiranger skysslag) Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.
Cruisetrafikk Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.Nationen 7. oktober 2010 s.5 I 2011 kom 230 000 til Geiranger med cruiseskip, 20 000 flere enn i 2010.Nynorsk pressekontor 5. oktober 2011 'God cruisesesong på Vestlandet' I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn.Dagens Næringsliv 12. oktober 2012, s.26. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300.000 passasjerer) til OsloAftenposten 8. mai 2014. mot 206 anløp til Geiranger.
År Antall cruiseanløpStranda hamevesen/Geirangerfjord cruise port lest 26. juni 2012 Antall passasjerer2017182371.7332016186348.2992015181330.3492014167330.349 2013 206283.549 2012 206312.136Dagens Næringsliv 12. oktober 2012, s.26. 2011 156230.000 2010 157210.100 2009 169218.000 2008 169163.700 2007 145136.3001992112 19393913.803 1923 234.319 1910 94 16.600Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum. 1906 112 12.600 190493189672189272188839
I 1906 var det totalt 12.600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. I 1910 var det totalt 16.601 besøkende, av dette 4700 med engelske og 4900 med tyske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel altså besøkte Geiranger.
Det store trafikken, særlig av cruiseskip, har i perioder medvirket til luftforurensing som i perioder har vært helseskadelig.
Kommunikasjon