Katarina Parr (ca. 1512–1548) var Henrik VIII av Englands sjette og siste kone. Hun giftet seg med Henrik 12. juli 1543 og var dronning i årene 1543–1547. Med sine fire ektemenn er hun den engelske dronningen som har vært gift flest ganger.
Parr var også den første engelske dronning som utga bøker under sitt eget navn, og kong Henrik ble sagt å ha vært både stolt av og sjalu på henne.The first woman and Queen of England to be published Begravelsen hennes skal ha vært den første protestantiske begravelsesgudstjeneste på engelsk språk.Her funeral was the first Protestant funeral service held in English. Hentet fra: http://www.telegraph.co.uk/travel/destinations/europe/uk/9474364/Sudeley-Castle-the-curious-life-and-death-of-Katherine-Parr.html Hun er den eneste engelske dronning som ligger begravd i en privat bygning, Sudeley-slottet i Cotswolds.
Selv stavet hun navnet sitt Kateryn, og hennes signatur som dronning var Kateryn the Quene KP.Hennes signatur
Familie Katarina ble født en gang i løpet av 1512, enten i Kendal eller bydelen Blackfriars i London, som eldste barn av Thomas Parr av Kendal, Westmorland (nå Cumbria), en etterkommer av kong Edvard III, og hans kone Maud Green, datter av Thomas Green, Northamptonshire. Thomas Parr var sheriff i Northamptonshire og skatteinspektør for kong Henrik VIII. Hans kone var en nær venninne av og hoffdame hos dronning Katarina av Aragón, og Katarina ble trolig oppkalt etter dronningen som skal ha vært gudmoren hennes. Man mente tidligere at Katarina Parr ble født på Kendal-slottet i Westmorland, som familien hennes hadde i sitt eie fra 1300-tallet. Men slottet stod forlatt fra 1487, og på den tid da Katarina ble født, var det i høy grad forfalt. Thomas foretrakk livet ved hoffet i London. Under sitt svangerskap gikk Maud Parr dronningen til hånde og bodde i familiens hus i bydelen Blackfriars, og det er mer sannsynlig at Katherine ble født der. Foreldrene hennes ble gravlagt i klosterkirkenThe most likely place for Katherine's birth was near Blackfriars in London where her father had a house and where Sir Thomas and Lady Parr were later buried in the Friary Church (in the site probably now covered by the graveyard at St Ann's Church, Blackfriars), fra: http://tudortimes.co.uk/people/katherine-parr-life-story - antagelig på stedet som i dag utgjør kirkegården ved St Anns kirke.St Anns kirke, Blackfriars i London
Faren døde av sykdom da Katarina var fem år gammel. Hun hadde to søsken: William Parr, 1. marki av Northampton og Anne Parr, gift med William Herbert, 1. jarl av Pembroke. Deres besteforeldre på farssiden var William Parr av Kendal og Elizabeth Fitzhugh. Familien Fitzhugh var illegitime etterkommere etter Eudes, greve av Penthièvre. Elizabeth var datter av Henry FitzHugh, 6. lord FitzHugh og Alice Neville. Alice var i sin tur en datter av Richard Neville, 5. jarl av Salisbury og Alice Montagu, grevinne av Salisbury.
Tidlige ekteskap I 15-årsalderen ble hun gift med Edward, lord Borough, som døde i 1529. Han hadde problemer med få utlevert arven sin, da faren hans var innesperret på grunn av sinnssykdom. En gang mellom 1530 og 1533 giftet hun seg med John Nevill, 3. baron Latymer av Snape, North Yorkshire. Han døde i 1543.
I dette andre ekteskapet opplevde hun å bli holdt som gissel på mannens slott Snape av en rasende folkemengde under nådens pilegrimsferd i 1536. Og som barn skal Katarina ha blitt spådd at «kroner og ikke synåler ville bli hennes fremtid».Sudeley Castle: The Remarkable Life, and Shocking Death, of Katherine Parr
Som enke for andre gang innledet hun et forhold til Thomas Seymour, bror til den avdøde dronning Jane Seymour. Men så fikk kong Henrik VIII av England øye for henne. Hun følte seg forpliktet til å godta hans frieri i stedet. Hun hadde tiltrukket seg kongens oppmerksomhet, blant annet ved å megle for å forhindre at broren William fikk sin kone henrettet. thumb|left|«Hastings»-portrettet av dronning Katarina. upright|thumb|Det voldsomt dominerende portrettet av kong Henrik VIII var malt av Hans Holbein d.y.
Dronning av England og Irland Hun giftet seg med Henrik VIII den 12. juli 1543 i Hampton Court Palace. Hun var den første engelske dronning med den nye tittelen «Dronning av Irland». Denne fikk hun da Henrik tok tittelen «konge av Irland». Som dronning var Katarina delvis ansvarlig for å forsone Henrik med sine to døtre fra to tidligere ekteskap. Begge skulle senere bli dronning av England i egen rett; Maria I av England og Elizabeth I av England. Hun utviklet også et godt forhold til prins Edvard. Da hun ble dronning, ble hennes farbror William Parr, baron Parr av Horton, hennes nye kammerherre.
I tre måneder, fra juli til september 1544 var Katarina utpekt som dronningregent av Henrik da han dro på sitt siste og lite suksessfulle hærtog mot Frankrike. Fordi farbroren hennes var medlem av hennes regjeringsråd, og den sympatien som fulgte de utpekte rådsmedlemmene Thomas Cranmer og Edward Seymour, jarlen av Hertford, hadde Katarina effektiv kontroll og kunne styre slik som hun så det best. Hun håndterte provisjon, finanser og mønstring for Henriks franske hærtokt, signerte fem kongelige kunngjøringer og opprettholdt kontakten med sin løytnant i grensetraktene mot Skottland, George Talbot, 6. jarl av Shrewsbury. Det antas at hennes handlinger som regent, hennes karakterstyrke og verdighet og senere religiøse overbevisninger fikk stor innflytelse på hennes stedatter Elizabeth.
Katarina Parr var rundt 1,77 meter høy, og den høyeste av Henriks koner. Hun hadde rødgyllent hår og brune øyne, og var kjent for sin kjærlighet til prangende smykker, overdådige franske og italienske pelser og kostbare sko – i løpet av ett år skaffet hun seg 47 ulike par. Hun ble ikke betraktet som noen skjønnhet, men utstrålte stor verdighet.
Hennes religiøse syn var sammensatt og vanskelig å spore i de historiske kildene. Selv om hun vokste opp som katolikk - hun ble født før reformasjonen - ble hun åpenbart senere sympatisk innstilt og interessert i den «nye tro». Vi kan være sikre på at hun hadde stor sympati for reformasjonens ideer etter Henriks død, da boken Lamentations of a Sinner («En synders jammer») ble utgitt på slutten av 1547. Med hennes bestilling av en oversettelse av Desiderius Erasmus Roterodamus Parafraser tyder på en mer tradisjonell tro.
Katarina var både interessert og deltok i hoffets religiøse debatter. Som dronning tiltrakk hun seg hoffmenn med interesse for den reformerte tro og oppfatning av at teologi også var et emne for andre enn prester. Det mest revolusjonerende var tanken om at alle, også kvinner, skulle få lese Bibelen. Katarina var reformist nok til å bli sett på med mistenksomhet av katolikker og antiprotestanter, som biskopen Stephen Gardiner og kansleren Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton. Disse forsøkte å sette opp kongen mot henne i 1546.
De beskyldte henne for å være innblandet i saken med Anne Askew, som ble dømt for kjetteri og brent på bål.Sudeley Castle: The Remarkable Life, and Shocking Death, of Katherine Parr En dag diskuterte Katarina så heftig med kongen mens han hadde store smerter, at han forlot rommet i raseri og ga ordre om at dronningen skulle arresteres for kjetteri. Hans livlege advarte Katarina som oppsøkte Henrik og sverget på at hun hadde diskutert religion med ham utelukkende for å trekke oppmerksomheten bort fra smertene han hadde i en fot. Hun ble aldri arrestert. upright|thumb|Thomas Seymour. Siste ekteskap, fødsel og død Da Henrik døde den 28. januar 1547, kunne Katarina endelig gifte seg med sin gamle kjærlighet Thomas Seymour (med tittelen baron Seymour av Sudeley og Lord High Admiral), men hun fikk problemer med svigerinnen Anne Seymour, hertuginne av Somerset og gift med Thomas' eldre bror, Edward Seymour. Anne mente Katarina som enkedronning overlate sine juveler til henne.Susan E. James: Queen Kateryn Parr and Anne Stanhope, Duchess of Somerset Hun påpekte at etter tronfølgeloven kom hertuginnen av Somerset like etter Anna av Kleve og Henriks døtre Maria og Elizabeth, men foran enkedronningen. Til sist vant hertuginnen maktkampen, men forholdet til Katarina hadde lidd botelig skade, og forholdet mellom Seymour-brødrene kjølnet tilsvarende, ettersom Thomas opplevde saken som et angrep fra sin egen bror.
Kong Henriks sønn kom på tronen som Edvard IV av England. Katarina flyttet sammen med den 13 år gamle prinsesse Elizabeth til sin favoritteiendom i Chelsea. De to bodde også sammen mens kong Henrik var i Boulogne. De delte interessen for studier, med Elizabeth som læremester, og for religion, der det var Katarina som underviste. At de bodde sammen, ble likevel en ulykke for begge kvinnene, da dette førte til nærkontakt mellom Elizabeth og halvbroren kong Edvards yngste morbror, Thomas Seymour. Seymours første plan ser ut til å ha vært å bli gift med en av kong Henriks døtre, enten det ble Maria eller Elizabeth. Men Henriks testamente fastslo at døtrenes eventuelle ekteskaper måtte godkjennes av rådet, som aldri ville tillate noe forhold til Seymour. Han bestemte seg så for det nestbeste, kong Henriks enke. Katarina hadde en gang vært forelsket i Seymour, og etter tre pliktekteskaper fikk hun endelig selv velge sin ektefelle. De giftet seg hemmelig i april. Dermed ble Thomas Seymour også stefar til Elizabeth, og forpliktet til å verne og veilede henne. I stedet misbrukte han tilliten hennes, og han kan ha misbrukt henne seksuelt.David Starkey: Elizabeth – kampen om tronen (s. 99-102), forlaget Vega, Oslo 2011, ISBN 978-82-8211-152-2
Kort efter bryllupet ble Katarina gravid for første gang. Hun var da rundt 36 år. Mannen hennes var opptatt av sin stedatter, hadde nøkkel til pikens soverom, og det ble observert at han hilste henne god morgen ved å stryke henne fortrolig over ryggen eller baken, selv når hun ikke var fullt påkledd. Han stjal små kyss fra henne foran nesen på sin kone. Ved én anledning, i sitt eget hus i London, kom han inn til henne «med bare bein», dvs. uten bukser. Ved to anledninger hjalp Katarina ham å holde Elizabeth fast mens piken lå i sengen om morgenen, og kile henne. Senere, ute i hagen, holdt Katarina prinsessen fast, mens Seymour klippet kjolen hennes itu. Kanskje gjaldt det et veddemål, men Elizabeths guvernante, Kate Ashley, konfronterte Seymour med at han skadet sin stedatters rykte. Han truet da med å klage inn Ashley for ærekrenkelse, og sa han ikke ville endre oppførsel, «for jeg mener ikke noe galt med det». Katarina kan ha forsøkt å holde på sin manns kjærlighet ved å se gjennom fingrene med hans forelskelse i Elizabeth. I mai 1548 ser hun likevel ut til å ha forstått at han gikk for langt. Elizabeth flyttet da til Kate Ashleys søster Joan som var like lærd som sin søster, og kom godt overens med prinsessen.David Starkey: Elizabeth – kampen om tronen (s. 104-5)
Før fødselen trakk Katarina seg tilbake til Seymours gods i Cotswolds, slottet Sudeley, der lady Jane Grey hadde bodd hos sin verge Thomas Seymour siden hun var ti år gammel, og nå kom under Katarina Parrs vinger.«lady Jane Grey», slottet Sudeley Thomas så frem til barnet hans kone ventet og skrev til henne sommeren 1548 at barnet deres skulle «hevne slik urett som verken du eller jeg kan». Både han og enkedronning Katarina følte de burde hatt et ord med i Edvard VIs styre, men de var havnet helt på sidelinjen. At barnet ble en jente, var da en strek i regningen, men Thomas virket like fullt overstadig av glede over datteren da han beskrev for sin bror hvor pen hun var.Lydia Starbuck: The mystery of the queen’s daughter who disappeared without trace