Iljusjin Il-12 ( NATO-kallenavn: «Coach» ) var et sovjetisk to-motors militært og sivilt passasjer- og fraktfly som ble utviklet på midten av 1940-tallet
Flyet var ment som en avløser og etterfølger av Lisunov Li-2 som var den lisensbygde DC-3, Det nye flyet var på mange måter et «klassisk» eksempel på et to-motors helmetall fly fra 1940-tallet. En betydelig forbedring var at flyet var utstyrt med nesehjul, noe som gav bedre utsikt under start og landing og taxing. Sammenlignet med sin forgjenger DC-3/Li2, hadde Il-12 kraftigere motorer og større vingeflate.
Flyet gjennomførte sin jomfrutur den 15. august 1945, Flyet var utstyrt med to ACh-31 dieselmotorer (hver på 1 500 hk). Jomfruturen viste at at flyet hadde for svake motorer og det ble bestemt å utstyre flyet med sterkere motorer. Prototypen fikk så installert Shvetsov ASh-82 stjernemotorer, hver på 1 850 hk. Flyet fikk dermed 25% mer motorkraft og gjennomførte så sin andre jomfrutur den 9. januar 1946.
Flykroppen hadde et betydelig volum med åtte rektangulære vinduer på hver side. Med et mannskap på 3-5 kunne flyet frakte 32 fallskjermsoldater.
En sivilutgave ble bygget for Aeroflot. Selv om militærutgaven kunne frakte opp til 32 fullt utrustede soldater, ble Aeroflots maskiner begrenset til maksimum 21, vanligvis 18 passasjerer.
Det ble bygget 663 eksemplarer av Il-12 og en forbedret modell ble benevnt Ilyushin Il-14.
Varianter Il-12 : To-motors sivilt passasjer- og fraktfly. Il-12A : Umodifisert Iljushin Il-12. Il-12B : Modifisert Iljushin Il-12, med forbedret av-isingssystem. Il-12D : To-motors militært transportfly for Russlands flyvåpen.
Referanser
Eksterne lenker Mer om flytypen
Kategori:Passasjerfly Kategori:Introduksjoner i 1946 Kategori:Produktavviklinger i 1949 Kategori:1946 i Sovjetunionen Kategori:Iljusjin-luftfartøy Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy Kategori:Fly fra Koreakrigen Kategori:Smalbuksfly