Rædwald (angelsaksisk: Rædwald; latin: Raedwaldus, Reduald; død 624)Beda (1853): The Historical Works of the Venerable Beda, Seeleys Chronicon saxonicum, seu annales rerum in Anglia praecipue gestarum, a Christo nato ad annum usque MCLIV. deducti, ac jam demum latinitate donati, Sheldon. 1692 var en konge av East Anglia, et angelsaksisk kongrike i tidlig middelalder som omfattet dagens engelske grevskap Norfolk og Suffolk. Han var sønn av Tytila (død 616) og medlem av slekten Wuffinga (som har navn etter bestefaren, Wuffa), som var de første kongene i East Anglia.
Detaljer om Rædwalds tid som konge er knappe, først og fremst fordi invasjonene og angrep fra norrøne nordboere som vikinger på 900-tallet ødela klostrene i East Anglia hvor mange dokumenter ville ha blitt oppbevart. Rædwald regjerte fra omkring 599 til hans død rundt 624, opprinnelig under overherredømmet til Æthelbert av Kent. I 616, som et resultat av å kjempe mot slaget ved elven Idle og beseire Æthelfrith av Northumbria, var han i stand til å innsette Edwin, som var innforstått med hans autoritet, som den nye kongen av Northumbria. Under slaget ble både Æthelfrith og Rædwalds sønn, Rægenhere, drept.
Fra rundt 616 var Rædwald den mektigste av de angelsaksiske kongene sør for elvmunningen Humber. Ifølge Beda var han den fjerde herskeren som hadde overherre over andre anglosaksiske riker: han ble referert til i Den angelsaksiske krønike, skrevet århundrer etter hans død, som en bretwalda (et angelsaksisk begrep som betyr «Hersker av Britannia»). Han var den første kongen av East Anglia som ble kristen, og konverterte ved Æthelberts hoff en tid før 605, mens han for sikkerhets skyld også beholdt et hedensk tempel. Han hjalp kristendommen til å overleve i East Anglia under frafallet til de angelsaksiske kongedømmene Essex og Kent. Historikere anser ham som den mest sannsynlige som er gravlagt i skipsgraven Sutton Hoo,«The Anglo-Saxon ship burial at Sutton Hoo», British Museum selv om andre teorier har blitt fremmet.«The Sutton Hoo Man: who was he?», Carla Nayland En mindre skipsbegravelse ble også oppdaget i 1998 nær det opprinnelige Sutton Hoo-stedet, som antas å ha inneholdt liket av sønnen Rægenhere, som døde i kamp i 616. Rædwalds hustru opptrer i to fortellinger hos Beda, men nevnes ikke med navn. Ifølge Beda var hun hedning, og det er derfor spekulert om det var hun sto for skipsgraven ved Sutton Hoo.Scott, Florence H.R.: «Raedwald's Queen or the Mound 14 Dowager: The Woman Responsible for the Burial at Sutton Hoo?», Ælfgif-who?
Kilder Kongedømmet East Anglia (angelsaksisk: Ēastengla rīċe) var et lite uavhengig angelsaksisk rike som omfattet det som nå er de engelske grevskapene Norfolk og Suffolk og kanskje den østlige delen av Cambridgeshires Fens.Chisholm, Hugh, red. (1911): East Anglia, Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. Langt færre dokumentariske bevis er bevart fra East Anglia enn fra andre angelsaksiske riker. Historikeren Barbara Yorke har hevdet at East Anglia nesten helt sikkert produserte et lignende utvalg av skriftlig materiale, men de ble ødelagt under vikingerobringen på 900-tallet.Yorke, Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England, s. 58
Rædwald er den første kongen av East Anglia som mer enn et kun navnet er kjent, selv om ingen detaljer om hans liv før hans tiltredelse er kjent.Hoggett, The Archaeology of the East Anglian Conversion, s. 28–30 Den eldste og mest betydelige kilden til Rædwald er Historia ecclesiastica gentis Anglorum (Det engelske folks kirkehistorie), fullført i 731 av Beda, en munk fra Northumbria. Bede plasserte Rædwalds tid som konge mellom framkomsten av det gregorianske misjonsoppdraget da da pave Gregor I den store sendte Augustin til Kent for å kristne landet i 597 og ekteskapet og omvendelsen av Edwin av Northumbria i løpet av 625–626.Bede (2008): «Books II.5 and II.15», McClure, Judith; Collins, Roger, red.: The Ecclesiastical History of the English People. Oversatt av Colgrave, Bertram. Oxford: Oxford University Press; s. 78 og 98–99.
Senere krøniker fra middelalderen, som Roger av Wendover, ga litt informasjon om hendelser i East Anglia, men Yorke antyder at det annalistiske formatet som ble brukt tvang disse forfatterne til å gjette datoene for nøkkelhendelsene de registrerte. Slike senere kilder behandles derfor med varsomhet. Den angliske samlingen, som stammer fra slutten av 800-tallet, inneholder en angelsaksisk kongeliste, men Rædwald er ikke inkludert.Plunkett, Suffolk in Anglo-Saxon Times, s. 70Thornton, David E. (1999): «Regnal lists», Lapidge, Michael: The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England, s. 388. Rædwald er imidlertid referert til i helgenbiografien til Gregor I den store, skrevet på 700-tallet av et medlem av det religiøse samfunnet ved klosteret i Whitby.Lapidge, The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England, s. 385 Slaget ved elven Idle, der Rædwald og hans styrker beseiret en hærfra Northumbria, er beskrevet i Historia Anglorum fra 1100-tallet, skrevet av Henry av Huntingdon.The chronicle of Henry of Huntingdon, comprising the history of England, from the invasion of Julius Cæsar to the accession of Henry II. Also, The acts of Stephen, king of England and duke of Normandy, oversatt av Thomas Forrester, tilgjengelig online
Konteksten til Rædwalds rike thumb|right|De fremste angelsaksiske kongerikene Angelsakserne begynte å ankomme Britannia på 500-tallet. Ved 600 hadde en rekke riker begynt å danne seg i de erobrede områdene.Yorke, Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England, s. 1Ved begynnelsen av 600-tallet var den sørlige delen av det som ble England nesten helt under deres kontroll.Hunter Blair, Roman Britain and Early England: 55 B.C. – A.D. 871, s. 204. Peter Hunter Blair gir de tjuefem årene fra 550 til 575 som datoene for den endelige erobringen.
Under Rædwalds ungdom ble etableringen av andre herskerfamlier etablert. En gang før 588 giftet Æthelbert av Kent seg med Bercta, den kristne datteren til den frankiske herskeren Karibert I. Så tidlig som i 568 slo Ceawlin av Wessex, den mektigste herskeren sør for Humber, Æthelbert tilbake.Stenton, Anglo-Saxon England, s. 105 Ifølge senere kilder ble kongedømmet Mercia grunnlagt av Creoda i 585, selv om mangel på kilder gjør det vanskelig å vite hvordan kongelinjen i Mercia ble etablert. Yorke, Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England, s. 102
Nord for Humber hadde kongedømmene Deira og Bernicia rivaliserende kongeslekter. Ælla styrte Deira til hans død i 588, og etterlot datteren Acha, sønnen Edwin og en annen ukjent søsken.Yorke, Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England, s. 74–77Bede, Ecclesiastical History of the English People, iii, s. 152–153 Kongeslekten i Bernicia, alliert med slektskap med kongeriket Wessex, fikk overtak over Deira, og tvang Edwin til å leve i eksil ved det walisiske hoffet til Cadfan ap Iago av Gwynedd. I forskjellige kriger konsoliderte Æthelfrith Northumbria, og rundt 604 var han i stand til å tvinge Deira under sitt herredømme.
Familie Rædwald, hans angelsaksiske navn har betydningen «rådsmakt»,Bosworth, A Dictionary of the Anglo-Saxon Language, s. 286 ble født en gang mellom 560–580. Han var sønn av Tytila, som han etterfulgte, og han hadde en yngre ved navn Eni. Ifølge Beda nedstammet han fra Wuffa, grunnleggeren av ætten Wuffinga: filius Tytili, cuius pater fuit UUffa («sønn til Tytil, hvis far var Wuffa»).Kirby, The Earliest English Kings, s. 52 Newton, The Origins of Beowulf and the Pre-Viking Kingdom of East Anglia, s. 78
På et tidspunkt på 590-tallet giftet Rædwald seg med en kvinne hvis navn er ukjent. Beda omtalte henne, men uten å nevne hennes navn, muligens grunnet at hun ikke var kristen som Beda understreker.Bede, Ecclesiastical History of the English Nation, II.15 Ved henne fikk han minst to sønner, Rægenhere og Eorpwald. Han hadde også en eldre sønn, Sigebert, et navn er ulikt andre navn fra Wuffinga-ætten, men som er typisk for det kongene i Essex. Det har blitt antydet at Rædwalds dronning tidligere hadde vært gift med et medlem av kongefamilien i Essex og at Sigebert var Rædwalds stesønn, slik William av Malmesbury uttalte på 1100-tallet.Plunkett, Suffolk in Anglo-Saxon Times, s. 99–100 På et tidspunkt brøt det ut uenighet mellom Sigebert og Rædwald, som drev ham i eksil i Gallia, muligens for å beskytte Wuffingas blodlinje. Plunkett, Suffolk in Anglo-Saxon Times, s. 72
Første år som konge og dåp thumb|right|upright=1.3|Et topografisk kart over kongedømmet East Anglia Hendelser som skjedde i de første årene av Rædwalds regjeringstid er blant annet ankomsten av Augustin av Canterbury og hans misjon fra Roma i 597, konverteringene til Æthelbert av Kent og Saebert av Essex, og etableringen av nye bispeseter i deres riker.Lapidge, The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England, s. 52, 174 Beda, da han fortalte om konverteringen til Rædwalds sønn Eorpwald i hans Historia ecclesiastica gentis Anglorum, nevnte at Rædwald mottok de kristne sakramentene i Kent. Dette skjedde kanskje i 604 eller senere, antagelig på invitasjon fra Æthelbert, som kan ha vært hans dåpsfadder. Datoen for hans konvertering er ukjent, men det må ha skjedd etter ankomsten av Augustin i 597. Siden det hevdes at Augustin, som døde i omkring 605, innviet en kirke i nærheten av Ely, kan det ha fulgt Saeberts omvendelse ganske raskt. Rædwalds ekteskap med et medlem av dkongsætten i Essex bidro til å danne en diplomatisk allianse mellom naborikene East Anglia og Essex. Hans konvertering i Kent ville ha knyttet ham til Æthelbert, og ført ham direkte inn i Kents sfære.Plunkett, Suffolk in Anglo-Saxon Times, s. 79
I East Anglia ble ikke Rædwalds konvertering universelt akseptert av hans husstand eller hans egen dronning. Ifølge historikeren Steven Plunkett overtalte hun og hennes hedenske lærere ham til delvis å misligholde hans nylig inngåtte forpliktelse til den utenlandske kristne tro.Plunkett, Suffolk in Anglo-Saxon Times, s. 74–75 Som et resultat holdt han to altere i templet, det ene dedikert til hedenske guder og det andre til Kristus. Beda, som skrev flere tiår senere, beskrev hvordan Ealdwulf av East Anglia, et barnebarn av Rædwalds bror Eni, husket å ha sett templet da han var gutt. Det kan ha vært lokalisert ved Rendlesham, framvoksende fokus i regionen til Wuffing-ætten, ifølge Plunkett.Plunkett, Suffolk in Anglo-Saxon Times', s. 75–76</ref> Barbara Yorke hevdet at Rædwald ikke var villig til å omfavne kristendommen fullt ut ettersom konvertering via Æthelbert ville ha vært en erkjennelse av at han hadde en underlegen status tol kongen i Kent.Yorke, Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England, s. 160 Rædwalds manglende kristne engasjement gjorde ham til en fiende av Beda, som fordømte ham som en som hadde forsaket den sanne tro.
Rædwald og Edwin av Northumbria thumb|Avtegning av et glassmaleri fra 1800-tallet som skal framstille Rædwald. Edwins eksil