Himmel og helvete er en norsk dramafilm fra 1969, regissert av Øyvind Vennerød etter manus av Vennerød og Victor Borg. Filmen skildrer to tenåringer fra Oslos vestkant som etter et skoleforedrag om rusmidler velger å forsøke cannabis. Hovedrollene spilles av Sigrid Huun og Lillebjørn Nilsen.

Filmen er i ettertid blitt omtalt som en propagandafilm mot narkotika. Ved utgivelsen mottok den gjennomgående negative anmeldelser fra norske filmkritikere, men ble samtidig en av de mest inntektsbringende norske kinofilmene i 1969. I senere omtaler er den i tillegg blitt beskrevet som en kalkunfilm.

I en anmeldelse i Dagbladet omtalte filmkritikeren Harald Kolstad filmen som «fascisme med statsstøtte» og oppfordret de involverte til å ta avstand fra dens innhold. Lillebjørn Nilsen svarte senere på kritikken i et innlegg hvor han skrev:

Handling Handlingen er lagt til Oslo og innledes med at en kvinne finner datteren Ingrid bevisstløs etter inntak av et ikke nærmere spesifisert illegalt rusmiddel. Ingrid dør senere på sykehuset. Under politiets etterforskning av dødsfallet oppsøker narkotikaselgeren Johan den avdødes bolig. Selv om politiet fatter mistanke til ham, foreligger det ikke grunnlag for pågripelse. Det fremkommer senere at Johan arbeider for den jugoslaviske narkotikasmugleren Zatek, som organiserer innførsel av hasj fra Sverige ved å gjemme rusmidlene i bildekk. Studenten Oddvar viser seg å være tilknyttet det samme miljøet.

Filmen følger deretter tenåringene Eva og Arne fra Oslos vestkant. Under et skoleforedrag i gymnassamfunnet får de høre psykologen Orheim hevde at hasj er mindre skadelig enn alkohol. Senere deltar de på en fest hvor de, sammen med flere andre elever, røyker hasj som Arne har tatt fra sin bror Oddvar. Etter gjentatt bruk ønsker de å skaffe seg mer av rusmiddelet. Arne tar ytterligere hasj fra broren, samtidig som Eva gradvis mister interessen for skolearbeidet. Begge henvender seg etter hvert til Oddvar for å få opplysninger om hvor de kan få tak i mer hasj. Han viser dem videre til Zatek, som opererer ved Klubb 13, en referanse til Club 7.

For å skaffe seg hasj innleder Eva et seksuelt forhold til Zatek. Senere blir Zatek mistenksom overfor Oddvar og dreper ham med kniv. Samtidig forsøker Evas foreldre å finne årsaken til datterens endrede atferd, og blir kjent med Orheims foredrag ved Klubb 13. Eva og Arne kommer etter hvert i kontakt med et hippiemiljø i Slottsparken og overnatter sammen med sine nye bekjentskaper i en kondemnert leilighet i Oslo sentrum.

Etter at myndighetene retter mistanke mot Zatek i forbindelse med drapet på Oddvar, blir han utvist til Sverige. Eva blir innlagt ved en avrusningsklinikk, men rømmer senere sammen med Arne til København for å eksperimentere med andre rusmidler. Da Evas mor får vite at datteren har reist, reagerer hun med sjokk. Evas far oppsøker deretter Orheim og dreper ham med en brevpresse.

I København havner Eva og Arne i økonomiske vanskeligheter, og Eva begynner å prostituere seg for å finansiere videre rusmiddelbruk. Under påvirkning av LSD faller Arne fra taket på hotellet hvor de oppholder seg og omkommer. Filmen avsluttes med en hallusinasjon hvor Eva, påvirket av LSD, ser sitt eget speilbilde som et flådd lik.

Bakgrunn Filmen ble produsert med det formål å motvirke bruk av illegale rusmidler blant ungdom. Regissør Øyvind Vennerød var på dette tidspunktet særlig kjent for en rekke populære folkekomedier og lystspill fra 1950- og 1960-årene, blant annet Støv på hjernen (1959), Millionær for en aften (1960) og de to Sønner av Norge-filmene (1961 og 1962).

Ideen til filmen ble utviklet i samarbeid med overlege Victor Borg ved Blå Kors-klinikken i Oslo, som sammen med Vennerød skrev filmens manus. Borg hadde tidligere skrevet flere filmmanus og ga uttrykk for at film var det mest egnede mediet for å informere offentligheten om illegale rusmidler. Ifølge Borg og Vennerød måtte filmen være sterk og provoserende for å ha den ønskede virkningen på publikum.

Mottagelse og ettermæle Ved premieren vakte Himmel og helvete betydelig offentlig oppmerksomhet. Filmen ble en av de mest besøkte norske kinofilmene i 1969 og spilte inn nærmere kroner i løpet av den første uken på kino.

Mottagelsen blant filmkritikerne var gjennomgående negativ eller forbeholden. Flere anmeldere fremhevet at filmen tok opp et aktuelt tema, mens Øyvind Vennerøds regi og personinstruksjon samtidig ble kritisert for å være skjematisk og lite nyansert. Sigrid Huun og Lillebjørn Nilsen mottok derimot positiv omtale for sine rolletolkninger.

I sin anmeldelse i Dagbladet omtalte Harald Kolstad filmen som «fascisme med statsstøtte» og hevdet at den formidlet et rasistisk og autoritært budskap ved å fremstille utlendinger som en sentral årsak til ungdommens rusmiddelproblemer og ved å legitimere tilsidesettelse av rettssikkerhetsprinsipper i kampen mot narkotika. Kolstad oppfordret avslutningsvis de unge skuespillerne til offentlig å ta avstand fra filmen. Lillebjørn Nilsen gjorde dette kort tid senere i et innlegg i Dagbladet.

Filmen ble senere vist ved ungdomsskoler flere steder i landet. I ettertid er den av flere kommentatorer og filmhistorikere blitt omtalt som en propagandafilm og som en kultfilm eller kalkunfilm. Den store publikumstilslutningen og filmens tematikk bidro til offentlig debatt om ungdom og rusmidler i årene etter premieren.

Den moralske og samfunnsmessige bekymringen for narkotika som filmen uttrykker, er senere blitt trukket frem som et trekk ved tidsperioden og er blitt sammenlignet med skildringer i Lars Saabye Christensens roman Beatles fra 1984.

Filmen ble utgitt på VHS i 1994 som en del av serien Norske filmklassikere fra Egmont Film.

Rollebesetning

Sigrid Huun – Eva Falck Lillebjørn Nilsen – Arne Georg Richter – Ivar Falck Randi Kolstad – Berit, Evas mor (som Randi Borch) Per Tofte – Zatek, selger av illegale rusmidler Pål Skjønberg – Hermansen, politi Svein Sturla Hungnes – Rasmussen Per Jansen – Johan, Zateks håndlanger Arne Aas – Orheim, psykolog Ingrid Øvre Wiik – Fru Lauritzen (som Ingrid Øvre) Arne Bang-Hansen – Trosdahl, overlege Kari Diesen – Arnes bestemor Svein Skaara – Knut Brenden Odd Jan Sandsdalen – Dikteren Ole Medbøe – Ole Inger Lise Rypdal – Popsangerinnen Peter Anker – Per Elisabeth Bang – Fru Brenden Vibeke Falk – Aas, lærerinne Egil Hjorth-Jenssen – Pantelåner Kirsten Oldgard – Bitten Kari Sunde – Randi Marianne Trosdahl Flemming Nielsen Bjørn Puggaard-Müller Vivi-Ann

Se også Psychedelica Blues, norsk film fra 1969 Reefer Madness, amerikansk film fra 1936

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Kategori:Filmer fra 1969 Kategori:Norske dramafilmer Kategori:Norske ungdomsfilmer Kategori:Propagandafilmer Kategori:Filmer om rusmisbruk Kategori:Filmer lagt til Oslo Kategori:Norske filmer fra 1960-årene Kategori:Norskspråklige filmer