Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia. Øya er skilt fra det tyrkiske fastlandet av Mykalesundet som 1,6 km bredt.

Øya er et prefektur i periferien Nordlige egeiske øyer. Samos har innbyggere per 2011, noe som var stabilt i 2021 med . Αποτελέσματα Απογραφής Πληθυσμού - Κατοικιών 2021, Μόνιμος Πληθυσμός κατά οικισμό [Resultater av folketellingen 2021 – boligtelling, fast befolkning etter bosetning] (på gresk). Hellenic Statistical Authority. 29. mars 2024.

Samos var et selvstendig fyrstedømme fra 1835 til det ble forent med Hellas i 1912.

Historisk bakgrunn I antikkens Hellas var øya et sentrum for jonisk kultur og var en mektig bystat. Helligdommen Heraion, i dag tilhørende UNESCOs verdensarven, og omfatter også Eupalinos tunnel, et underverk av antikk ingeniørkunst. Den store matematikeren og filosofen Pythagoras ble født på Samos. Det samme var filosofen Epikuros og astronomen Aristarkhos. Samos produserte en vin som var ettertraktet i antikken og som fortsatt framstilles.

Samos grunnla kolonien Perinthua ved Marmarahavet. Det er flere byer på Samos, og Vathi (av turister også kalt Samos by) er Samos hovedstad. I antikken var den varme lille havnebyen Tigani (som betyr «stekepanne») hovedstaden på Samos. Etter Pythagoras ble byen omdøpt til Pythagorion. I den nest største byen, Karlovasi og i Votsalakia kan man finne to av flere huler som Pythagoras gjemte seg i da han var på flukt fra en tyrann. Pythagoras rømte senere til Italia. I gresk mytologi regnes Samos som fødestedet til gudinnen Hera, Zevs’ hustru. Det var også et Heratempel som ble bygd ca. 570 f.Kr. I det arkeologiske museet i Samos by er det mange funn fra utgravninger ved Heratemplet.

Naturmiljøet Geografi Øyas areal er på 478 km²; 43 km lang og 13 km bred. Den er adskilt fra Tyrkia av Mykalesundet som er tilnærmet 1,6 km bredt.

Geologi Samos er bygd opp av overveiende metamorfe bergarter, som marmor. I et belte sør–øst i den midtre delen av landet finnes lavere land. Kystsonen veksler mellom klipper og sandstrender. Det er to store fjell, Ampelos og Kerkis (i antikken kalt for Kerketeos). Sammen er de referert til som Karvounis. Ampelos er det største fjellområdet av de to, og er opp til 1095 meter høyt. Fjellmassene i Kerkis er langt mindre, men er likevel høyere, opp til 1434 meter. Geologisk er fjellene en fortsettelse av Mykalefjellkjeden på det tyrkiske fastlandet.Bunbury, Edward Herbert et al (1911): «Samos» i: Chisholm, Hugh (red.): Encyclopædia Britannica 24 (11. utg.). Cambridge University Press. Via WikiSource De viktigste slettene er Vathi, som ligger i nordøst og Karlovasi i nordvest. Pythagoreio ligger i sørøst og Marathokampos i sørvest.

Jorden er fruktbar, og det er en større andel trær enn det som er vanlig på greske øyer, blant annet mange sypresstrær som er med på å holde på jordas fuktighet. En stor andel av øya er dekket av vindyrking som produserer vin fra muskat (druer). Kultiveringen av vin har vært en viktig aktivitet siden minst 1200 f.Kr.«Sweet wines from Samos, Greece», Wineanorak Vinprodusentene gikk sammen i 1934 i et kooperativ, UWC Samos, for eksport av vin utenlands. Den gjennomsnittlige produksjon er på rundt 5 000 000 liter mens rundt 70 prosent blir eksportert.«United Winemaking Agricultural Cooperative of Samos History & Philosophy», Samoswine.gr

Dyre- og fugleliv thumb|Psalidastranden. I det fjerne bak er fjellet Kerketeas. Det er en mange dyrearter på Samos blant annet gullsjakal (Carnivora)«Conservation Action Plan for the golden jackal (Canis aureus) in Greece» (PDF). - Det er et mellomstort rovpattedyr i hundefamilien (Canidae). Den minner om ulv (Canis lupus), men er betydelig mindre. husmår (Martes foina) - Den ligner på slektningen mår, men strupeflekken er nesten hvit, og det brune på buken strekker seg lenger fram og deler nesten strupeflekken. Kroppslengden er ca. 45 cm, og halen er 25 cm. villsvin (Sus scrofa).

En finner også rosenflamingo (Phoenicopterus roseus).

I farvannene rundt er det munkesel (Monachus monachus). Middelhavsmunkesel blir omkring 2,4 m lang og veier typisk omkring 300 kg. Hannene har mørk brun til sort pels, mens hunnene er mer grålige i fargen. De er utrydningstruet.

Klima Øyas generelle klima er typisk middelhavsklima - mildt og vått om vinteren, samt varmt og tørt om sommeren.

Samos er et av de aller mest solrike stedene i Europa med bortimot 3300 timer solskinn årlig, eller 74 prosent av dagtiden.

Gjennomsnittstemperaturen er høyest i juli og august med en normal på om lag 28 ℃, og lavest i januar og februar med om lag 10 ℃.Samos Airport målestasjon: 7 moh., 8,0 km fra byen Sámos , Yr.no

Mest nedbør er det i desember og januar, da det normalt er om lag ti dager med nedbør per måned. Det er sjelden nedbør fra juni til september.

Næringsliv thumb|Byen Karlovasi. thumb|Landsbyen Marathokampos. Næringslivet på Samos er hovedsakelig basert på jordbruk og turisme. Det sistnevnte har vokst jevnlig siden tidlig på 1980-tallet. De fremst jordbruksproduktene er druer, honning, oliven, olivenolje, sitrusfrukter, tørket fiken, og mandel, foruten også blomster. Muskat er den viktigste vindruen. Vin fra Samos eksporteres under flere benevnelser. Øya er også kjent for sin tobakksindustri og keramikk.

Samos er populær for utenlandske turister, som ofte er der på sjarterturer. Høysesongen er juli og august, men turister kommer til Samos hele tiden mellom april og oktober. På øya er to verdensarvsteder, Pythagoreion og Heraion. Eupalinos tunnel er også et populært turistmål. Øya har mange strender. Fram for alt på øyas sørlige og østlige deler er turismen påtagelig.Lindblad, Margareta; Westby, Willy (2006): Grekland Ö-luffa, under oppslagsordet «Samos». Willmaguide. ISBN 91-89590-12-0, s. 417

Arkitektur Samos har to unike kultur- eller naturhistorisk miljøer som ifølge UNESCO kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie, og som er med på listen av vår verdensarven: Heraion på Samos, som er Heratempelet, en stor helligdom for Hera i sørlige Samos, og Pythagoreion, den antikke befestede havnen på Samos.«Pythagoreion and Heraion of Samos», UNESCO World Heritage Centre. Whc.unesco.org. 2009

Utdanning I Karlovasi finnes det egeiske universitetet representert med tre naturvitenskapelig avdelinger; matematikk, informasjon- og kommunikasjonssystemteknikk samt statistikk og forsikringsfinansiell matematikk. Universitetet har hovedkampus i Mytilene på Lesbos, og har bortimot 2 000 studenter på Samos.«Statistics» (engelsk). University of the Aegean.

Kultur Fra opprinnelig å ha arbeidet hardt for kun å overleve dagen, har innbyggerne på Samos en rik kultur og tradisjon. Mange av innbyggernes gamle tradisjoner er beholdt, som tradisjonelle sanger og danser, gamle dikt, fester samt kiskekiou, en matrett som blir spist etter den gresk ortodokse gudstjenesten.

Det er flere organisasjoner og personer som arbeider for samle inn og bevare øyas gamle kultur.Stamatia Ladikou: «Laography of Samos» (gresk og engelsk), Collection, Documentation and Creation of Digital Collection of Samos’ culture and civilization. Samos Prefecture.

Samos er lokalisering av to steder som er listet i 1992 av UNESCO som en del av verdensarven: tempelet Heraion på Samos og det arkeologiske stedet Pythagoreion.«Pythagoreion and Heraion of Samos», UNESCO World Heritage Centre 18. september 2009

Regionalt styre thumb|Områdekart som viser plasseringen til Samos ved kysten til Tyrkia. Samos er en adskilt regional enhet (periferi) i Nordlige egeiske øyer, og den eneste kommunen som er en regional enhet. Som en del av Kallikratis-regjeringens reformer av 2011, ble den regionale enheten Samos opprettet av det tidligere prefekturet Samos, og i den samme reformen ble den nåværende kommunen Samos opprettet av fire tidligere kommuner.Lovteksten i Kallikratis' reform (PDF) De fire kommunene er: Karlovasi MarathokamposKommunen Marathókampos PythagoreioKommunen Pythagorio Vathi, hovedstaden på SamosKommunen Vathi

Provinsen Samos (gresk: Επαρχία Σάμου) var en av provinsene i prefekturet Samos, og den hadde det samme området som dagens regionale enhet.Detaljert resultat av folketelling 1991 (PDF), på gresk og fransk Den ble nedlagt i 2006.

Samos har søsterbyen Samo (på gresk kalt Samos) i Calabria i Italia.

Historie Antikken thumb|160px|left|Kouros fra Samos, den største bevarte kourosstatue i Hellas (Arkeologiske museum i Samos by). I antikken var øya et senter for jonisk kultur og velstand, kjent for sin vin og sin røde keramikk. Den mest kjente bygningen var Heraion, et arkaiske tempelet i jonisk søyleorden for gudinnen Hera.

For Samos tidligste historie er den litterære tradisjonen særdeles mangelfull. Tradisjonen vil ha det til at i løpet av de store folkevandringer kom det jonisk befolkning som hadde sin opprinnelse i Epidauros i Argolida. Samons ble en av de tolv medlemmene i det joniske forbund. På 600-tallet f.Kr. hadde Samos blitt et av de ledende kommersielle senter i Hellas. Denne tidlige framgangen synes å ha sin årsak i øya strategiske posisjon til de viktigste handelsrutene, blant annet for import av tekstiler fra det indre Anatolia. Samos utviklet en omfattende oversjøisk handel med egne skip. De utviklet handel med befolkninger som bodde rundt Svartehavet foruten også med Egypt, Kyrene (Libya), byene Korint og Khalkis. Dette førte til at de utviklet bitter rivalisering med Miletos. Samos var i stand til få sin framtredende posisjon til tross for den voksende makten til Perserriket ettersom de var alliert med Egypt og var beskyttet av den egyptiske flåten. Det hevdes også at det var sjøfolk fra Samos som var de første grekere som nådde Gibraltarstredet.«Samos (island, Greece)», Britannica Online Encyclopedia

Striden mellom Miletos og Samos brøt ut i full konflikt under den lelantinske krig på 600-tallet f.Kr. På denne tiden frambrakte samoserne i nyvinning gresk marinekrig, bruken av trirem. Resultatet av denne konflikten var at Miletos bekreftet sitt herredømme i de østlige havene, men på 500-tallet hadde Samos posisjon som øy beskyttet dem mot persisk aggresjon mens derimot Miletos ble angrepet. I tiden rundt 535 f.Kr., da det eksisterende oligarki ble veltet av tyrannen Polykrates, hadde Samos nådd høydepunktet i sin vekst og framgang. Dens flåte ikke bare beskyttet mot invasjon, men hersket over Egeerhavet. Byen var blitt utsmykket av offentlige arbeider, og dens skulptører, metallarbeidere og ingeniører hadde høyt omdømme.

Eupalinos tunnel thumb|right|På innsiden av Eupalinos tunnel. På 500-tallet f.Kr. ble Samos styrt av den kjente tyrannen Polykrates. I løpet av hans styre gravde to arbeidslag, ledet av ingeniøren Eupalinos, en tunnel gjennom fjellet Kastro for å bygge en akvedukt som kunne gi ferskvann til antikkens hovedstad på Samos. Det var en forsvarsmekanisme av stor betydning, og ettersom den gikk under jorden var det ikke lett å oppdage av en fiende som kunne kutte den av. Eupalinos' tunnel er særskilt bemerkelsesverdig da den er den nest tidligste tunnel i historien som grav fra begge ender på metodisk vis. Den første var Hiskias tunnel i Jerusalem. Med en lengde på 1 km er Eupalinos' underjordiske akvedukt i dag vurdert som et mesterverk innenfor antikkens ingeniørkunst. Akvedukten er i dag en del av Pythagoreion som er listet av UNESCOs verdensarven.

Perserkrigen og persisk styre