Den vesle vampyren er en barnebokserie på foreløpig nitten bøker av den tyske forfatteren Angela Sommer-Bodenburg. De tolv første bindene foreligger på norsk, oversatt av Tormod Haugen og utgitt av Gyldendal. Bøkene har solgt over 10 millioner titler og er oversatt til 30 språk. Serien er illustrert av Amelie Glienke (bok 1-8) og Magdalene Hanke-Basfeld (bok 9-12). I 1992 sluttet Gyldendal å utgi serien på norsk, etter fallende salg på de fire siste bøkene.
Serien handler om vennskapet mellom menneskebarnet Anton Bohnsack og vampyrbarnet Rydiger von Schlotterstein. Andre viktige personer er Antons foreldre, som for all del ikke må finne ut at Rydiger ikke bare er en gutt som liker å kle seg ut, Rydigers lillesøster Anna, som har en sterk (og gjengjeldt) romantisk interesse i Anton, Rydigers storebror, den oppfarende Lumpi, og Rydigers andre slektninger, som alle er vampyrer (den vi støter mest på er Tante Dorothea).
Gjennomgående temaer for serien er Antons nattlige utflukter med Rydiger, der han lærer mye om problemene ved å være en vampyr, den stadige nødvendigheten med å føre Antons foreldre bak lyset, og konflikten mellom vampyrene og kirkegårdsvaktmesteren Gribbensvart.
Premisser Vampyrene i bokserien blir beskrevet på en langt mer sympatisk måte enn i mange andre versjoner av myten. Vampyrbarna er for eksempel på mange måter som andre barn, de leker, liker å lese skumle bøker, og krangler seg i mellom. Sommer-Bodenburg tegner et bilde av vampyrer som vesener som lever slik de gjør av nødvendighet i en hard verden, og hater mennesker nettopp fordi de blir hatet av dem. De kan også fly med en fart på bortimot 40 kilometer i timen takket være vampyrkappene sine, som er laget av et helt spesielt stoff som ikke er å finne lenger. Det er uklart hvordan nye vampyrer får tak i kappene sine, men gjennom hele serien hører vi ikke én gang om at et menneske blir gjort om til en vampyr, så dette er tydeligvis en sjelden foreteelse.
I motsetning til andre historier om vampyrer, ser det ikke ut til at vampyrene i serien kan forvandle seg til dyr, bortsett fra en uklar passasje fra første bok der Rydiger sies å «fly som en flaggermus», som aldri henvises til igjen. De er nattvesener som frykter sola, angivelig fordi de kan brenne opp hvis de ligger for lenge i den. De kan se i mørket, og øynene deres er ømfintlige overfor sterkt lys. Det nevnes ikke noe om noen aversjon mot vann, viet eller rennende, men de avskyr hvitløk, selv om hvitløk også gjør mange vampyrer villere. Anna avfeier kors som botemiddel mot vampyrer i andre bok med at det bare er «gammel overtro». De mangler speilbilde og kan, som vi ser i bok seks, ikke fotograferes.
Figurer i bøkene Hovedpersoner Anton BohnsackAnton er ni år og liker godt å lese skumle bøker, spesielt om vampyrer. I løpet av serien har han mange eventyr sammen med sine vampyrvenner, og det er lite fokus på Antons liv utenfor denne rammen, bortsett fra i interaksjon med hans foreldre, men vi vet så mye som at han går i tredje klasse idet serien starter, har tre skolekamerater ved navn Ole, Sebastian og Henning, og har tidligere spilt håndball. Anton er svært lojal og tjenestevillig, og stiller utallige ganger opp for sine venner når de har vanskeligheter.
Rydiger von SchlottersteinRydiger von Schlotterstein er vampyr og har vært det i over 130 år. Som vampyr må han nødvendigvis først og fremst tenke på seg selv, men han lar ikke en venn i stikken, og viser Anton mange av sidene ved det å være vampyr. Fra femte bok av er han svært forelsket i Olga, frøken von Seifenschwein, som konsekvent benytter seg av dette, og ikke egentlig ser ut til å gjengjelde vampyrens følelser. Han vil gjerne bli som sin storebror Lumpi og har stor respekt for ham. Forholdet til søsteren Anna er som de fleste forhold mellom bror og søster – forholdsvis turbulent. I motsetning til alle andre vampyrer vi møter i serien, har ikke Rydiger noe tilnavn, men vi får vite i fjerde bok at han har forsøkt å lansere tilnavnet «den Gresselige» for seg selv, men dette blir ikke brukt noe annet sted i serien. Rydiger liker godt å lese spennende bøker, og er veldig god til å låne bøker av Anton, og ikke fullt så god til å levere dem tilbake.
Rydigers alder blir aldri nevnt direkte i bøkene, og slektstreet som ledsager bok 9-12 på norsk gir ingen dødsdato. Vi kan imidlertid vite at han må være tretten eller eldre, siden han er født i 1839 og fordi det ikke var noen eldre slektninger igjen som kunne hugge inn deres dødsdato på gravsteinene deres da barna døde. Ifølge det samme slektstreet døde onkel Theodor som siste voksne medlem av familien i 1852. Da vampyren blir spurt på toget i tredje bok om hvor gammel han er, knurrer han "fjorten", noe som godt kan være alderen hans da han døde.
Anna von SchlottersteinAnna er Rydigers og Lumpis lillesøster, tre år yngre enn Rydiger. Hennes tilnavn i begynnelsen av serien er «den Tannløse», siden hun på dette tidspunktet fortsatt ikke har utviklet ekte vampyrtenner, og må livnære seg på melk. I femte bok får Anna vampyrtennene sine, og tar da tilnavnet «den Modige». Imidlertid forsøker hun på grunn av forelskelsen i Anton å unngå å bli en ekte vampyr ved tankekraft, med vekslende hell. Det kan hevdes at Anna er den mest fornuftige av vampyrbarna, og hun er uten tvil den snilleste.
Lumpi von SchlottersteinLumpi, med tilnavnet «den sterke», er Rydigers og Annas storebror, og var tre år eldre enn Rydiger mens de ennå levde. Siden han var midt i puberteten på dette tidspunktet, vil han aldri komme ut av denne tilstanden, og han har derfor et svært lett antennelig gemytt, og gleder seg over å kunne skremme Anton gang på gang. Han er også med i ei mannegruppe, der det stadig konkurreres om hvem som er den barskeste vampyren.
Tante DorotheaDorothea von Schlotterstein-Seifenschwein er tanten til Rydiger, Anna og Lumpi. Hun er den mest blodtørstige vampyren i familien, men også den eneste som ser ut til å ta notis av hva vampyrbarna tar seg til (i andre bok får vi f.eks. høre at hun har spionert på Rydiger og oppdaget hans vennskap med Anton). Hennes ektemann, Onkel Theodor, ble drept av kirkegårdsvaktmesteren Gribbensvart noen tid før serien starter, og hun er derfor på jakt etter en ny mann, noe som blir et viktig punkt i bok 9-12.
Bipersoner Olga, frøken von SeifenschweinOlga er onkel Theodors (og dermed, ved inngifte, tante Dorotheas) niese, og «oppvokst» på et slott i Transilvania, nærmere bestemt naboslottet til grev Dracula. Hennes foreldre Blasius og Thusnelda ble drept av vampyrjegere over hundre år før serien starter, og slottet brent ned. Siden den gang har Olga reist rundt i Europa med en klappkiste og sin tåreperse av en historie og snyltet på andre vampyrer. Olga har imidlertid flere traumer fra redslene i slottskjelleren, blant annet en panisk redsel for dørhamring. Hennes tidvise forsøk på å sjarmere Anton og hennes nedsettende kommentarer om Anna, fører til at hun og Anna har et nokså dårlig forhold. Rydiger er også nesegrus forelsket i henne, en følelse hun tidvis oppmuntrer, men ikke ser ut til å gjengjelde.
Mor BohnsackHelga Bohnsack er lærer, og bekymrer seg ofte over sin sønns vampyrmani, noe som fører til at hun sender Anton til psykolog i sjette bok. Hun tror ikke egentlig på vampyrer, men er likevel mistenksom ovenfor Rydiger og Anna.
Far BohnsackAntons far, Anton Bohnsack sr., har en kontorjobb i et transportfirma og bekymrer seg ikke for sønnens interesse for vampyrer. Han blir ofte skildret som mer godmodig og mindre mistenksom enn Antons mor, og er ofte en taus part i Antons krangler med sin mor.
Vaktmester GribbensvartHans-Heinrich Gribbensvart er vaktmester på kirkegården og har en drøm om å få den første vampyrfrie kirkegården i Europa (og senere å forvandle kirkegården til en vakker hage). Han er en brysk, mistenksom og ganske ubehagelig mann på femtisju som stinker av hvitløk, noe han inntar i store mengder. I sjette bok får han en assistent, Klaprekjeve, som han behandler like ille som alle andre.
Kirkegårdsgartner KlaprekjeveDen enfoldige Wolf-Rydiger Klaprekjeve kommer fra Stuttgart og er gartner på kirkegården. Han misliker å bli skitten på hendene, og bekymrer seg også for å bli forkjølet. På et tidspunkt i serien blir han venn med Lumpi, som først bruker ham for å få informasjon om Gribbensvart, men etter hvert oppdager at han i grunnen er en hyggelig fyr.
Psykolog KostensvorDr. Jørgen Kostensvor tror som Anton på vampyrer, selv om han egentlig blir engasjert av Antons mor for å prøve å få slutt på Antons vampyrmani. Han har utviklet et omfattende «desensibiliseringsprogram» som skal hjelpe mennesker med å få bukt med fobier, noe han har lyst til å prøve ut på vampyrenes ekstreme redsel for sola. I de første bøkene han figurerer, har oversetter Tormod Haugen valgt å bruke hans navn på originalspråket, Schwartenfeger, noe som er forlatt fra bok ni og utover.
Igno von RantIgno von Rant er en pasient av Kostensvor som ser ut til å være en vampyr. Ovenfor psykologen påstår han at han ikke er en vampyr, men bare har «sol-fobi». Han gjør imidlertid kur til Tante Dorothea (noe som tyder på at han ovenfor henne har foregitt å være vampyr), og de to skal til å bli forlovet da Anton oppdager at Igno von Rant i virkeligheten er et menneske, nærmere bestemt Augustus Snurrenpip, en professor i «vampyrologi», som har blitt hyret av Gribbensvart til å infiltrere familien von Schlotterstein, og har gått med på dette ut ifra sin interesse for vampyrer.
Handlingen i bøkene Bøkene er i utgangspunktet frittstående, men flere av dem er tematisk forbundet. Fjerde bok er f.eks. en direkte fortsettelse av tredje, og sjette bok tjener som opptakt til hendelsene i syvende og åttende bok. I niende bok begynner et nytt gjennomgående tema, som varer så langt serien er utgitt på norsk (vi får ingen løsning på gåten omkring Igno von Rant).
Bøker utgitt på norsk Den vesle vampyrenAnton Bohnsack er hjemme alene en lørdagskveld da det dukker opp en vampyr i værelset hans, Rydiger von Schlotterstein. Etter den første skrekken blir de to venner, og Rydiger gjør også Anton kjent med søsknene sine, Anna den Tannløse og Lumpi den Sterke. De besøker Rydigers hjem, gravhvelvingen Schlotterstein, der Anton så vidt slipper unna den blodtørstige tante Dorothea. Antons foreldre er også svært interessert i disse nye vennene til Anton, og inviterer dem hjem til seg, noe som fører til en spennende kveld.
Den vesle vampyren flytterEtter at tante Dorothea oppdager at den vesle vampyren har «vennskapelig kontakt» med et menneske, som er strengt forbudt for vampyrer, blir han forvist fra gravhvelvingen Schlotterstein og må klare seg som best han kan. Uten noe annet sted å gå, vender han seg til Anton, som motstrebende innlosjerer ham i familiens kjellerbod. De nærmeste dagene blir nervepirrende for Anton, som må gjøre alt for å unngå at foreldrene drar ned i kjellerboden og oppdager kista, og bedre blir det ikke av at naboene begynner å klage over lukta fra boden. Anton blir også med Rydiger på vampyrball i ruinene i Jammerdalen, forkledd som vampyr, og lærer om hvordan vampyrene har det på fest, blant annet at de deler ut den såkalte «duftprisen» til den som lukter sterkest.
Den vesle vampyren på reisefotAntons foreldre vil tilbringe en uke på bondegård, og Anton er naturlig nok ikke spesielt begeistret, men så overtaler han Rydiger til å bli med. Å reise med toget er en helt ny opplevelse for vampyren, men nødvendig for å få brakt kista hans til bondegården. I denne boka feires også Annas vampyrdag, dagen da hun ble vampyr.