thumb|Judensau eller Judenschwein (tysk for «jødepurke» og «jødesvin») var en kristen, antijudaistisk karikatur av jøder i samkvem med ureine dyr. Figuren forekommer som motiv på skulpturer og i bilder fra 1200- til 1800-tallet. På 1900-tallet brukte nazistene betegnelsene som antisemittiske skjellsord. Bildet viser et tysk tresnitt fra ca 1470 der jøder (iført påbudt «jødehatt») patter på en kjempegris og spiser avføring. Tekstbåndene er snakkebobler med utsagn som latterliggjør jødene.Die Juden in der Karikatur : ein Beitrag zur Kulturgeschichte (1921, side 9) Judensau, tysk for «jødesugge» eller «jødepurke», også kalt Judenschwein, «jødesvin», er en antijudaistisk, seinere også antisemittisk, karikatur og folkelig metafor som særlig er kjent fra tysk kirkekunst i seinmiddelalderen.<ref>[https://m.dw.com/en/a-medieval-trace-of-german-anti-judaism/a-1537282Deutsche Welle Medieval trace of German Anti-Judaism]</ref>Zionism and Israel - Encyclopedic Dictionary Judensau (på engelsk) Motivet viser jøder i omgang med svin, eller andre dyr som er ureine ifølge Moseloven, særlig jøder som patter på ei stor purke. Judensau er framstilt på veggmalerier og skulpturer i kirker og rådhus, først og fremst i Tyskland, fra 1200-tallet, og i bokillustrasjoner fra 1400-tallet, fram til 1800-tallet.

På begynnelsen av 1900-tallet tok rasistiske nasjonalister de gamle betegnelsene på det religiøse nidbildet i bruk som hånende kallenavn; Judensau, Saujuden («purkejøder») og Judenschwein ble skjellsord for jøder, ikke minst i nazistenes rasehets og jødeutryddelser før og under andre verdenskrig.

Historikk thumb|Kart over forekomstene av Judensau-figurer i europeiske kirker og andre bygg. Steder merka med rødt har fjerna eller skjult skulpturene eller bildene. Noen har også blitt utstyrt med forklarende tekstplakater.

Det er i alt 27 bygninger i Tyskland med Judensau-motiver. Den meste kjente er bykirken, Stadtkirche i Wittenberg, kirkereformatoren Martin Luthers egen byskirke. I Sverige forekommer figuren som skulptur i Uppsala domkirke fra 1300-tallet, og i et av Albertus Pictors kalkmalerier i Husby-Sjutolft kirke i Uppland fra sist på 1400-tallet.

Det direkte opphavet til motivet og dyremetaforen er uvisst, men bildet av grådige jøder som drikker melk av en gris skulle på en tydelig måte formidle kirkens syn på jødedommen. Figuren er en lettfattelig, teologisk «hatytring» for å håne, stigmatisere, demonisere og dehumanisere jødene som uønska i kristne samfunn. Ifølge Martin Luther (1483–1546) avviste ikke bare jødene at «gojimenes» Jesus var den profeterte Messias, men jødene hadde også tatt livet av ham, og de tilba djevelen i synagogene. «Jødepurka» kan derfor tolkes som en allegorisk framstilling av falsk lære og djeveldyrkelse. På noen av framstillingene peker grisetrynet i retning mot jødekvarter i byen.

thumb|Kobberstikk fra 1700-tallet som viser Djevelen sammen med jøder – en kvinne som har omgang med en geitebukk og rabbinere fra Frankfurt am Main som spiser avføring fra og rir baklengs på ei svinepurke – og «to-åringen Simonino di Trento som ble ofra av jøder skjærtorsdag 1745». Jødenes og djevelens klær har runde «jødemerker» (Judenflecken). Konspiratoriske, antijødiske forestillinger var utbredt i kristenheten i flere hundre år. Antijudaismen i den katolske høy- og seinmiddelalderen fortsatte i den protestantiske kirken. Luther brukte svin som metafor i mange prekener.Kristeligt Dagblad 2005: Tyske kirker gør op med antisemitisk fortid (på dansk) Han spredte også jødehat i skrifter som Von den Juden und Ihren Lügen («Om jødene og deres løgner») og Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi («Om den unevnelige Gud og kristi slekt») fra 1543. Selv om en kan hevde at Luther for sin tid hadde et åpent syn på jødene som samtalepartnere, foreslo han blant annet å brenne jødenes hjem, skoler og synagoger.Judensau''-framstillingene på historiske byninger i Tyskland har vært omstridt og skapt debatt i nyere tid. Istedenfor å fjerne skulpturene, har flere kirker latt dem stå som advarende påminnelser, og satt opp skilt som forklarer det historiske motivet og forteller at kirken tar avstand fra jødehatet.

Se også Antijudaisme, hat rettet mot jødedommen som religion Antisemittisme, rasemessig jødehat Blodanklage, beskyldning om jøders ritualmord av kristne barn Jødehatt, jødedrakt, tidligere tiders påbudte klesplagg for å merke jøder i noen europeiske byer Martin Luther, jøde- og pavefiendtlig kirkereformator på 1500-tallet Ecclesia og synagoge, kirkekunstens personifikasjoner av «kirke og synagoge» og «Det nye og Det gamle testamentet»

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Antisemittisme Kategori:Kristen arkitektur Kategori:Nedsettende ord og uttrykk om etnisitet