Askergruppa er navnet på over 50 meter, stedvis 110–20 meter, tykk sedimentlagrekke som ble avsatt i Oslofeltet i slutten av karbontiden, og som kan påvises fra Skien i sør til Nittedal i nord. Gruppa er nabo med Ringeriksgruppa lenger vest og sør. Sedimentene i Askergruppa ble tilført fra Den kaledonske fjellkjeden i nordvest i en tid da klimaet var varmt og fuktig. Sedimentene tynner ut mot nord og nordøst og blir tykkere mot sørvest.
Askergruppa inndeles i tre lagpakker som har navn etter steder hvor de er godt synlige, nederst er Kolsåsformasjonen, lag av rød skifer. Oppå den finnes Tanumformasjonen, en lagpakke av konglomerat med kvartsboller, noe sandstein og tynne kalksteinslag. Øverst ligger Skaugumformasjonen av leirskifer med innblanding av vulkansk materiale. Askergruppa ligger oppå 100 millioner år eldre lag av grå skifre fra silur eller ordovicium som tilhører Oslofjordovergruppa. Det danner Det pre-øvrekarbonske peneplan. Oppå Askergruppa ligger vulkanske bergarter, hovedsakelig basalt og rombeporfyr.
Som et forstadie til Osloriften dannet det seg for 310–296 millioner år siden et grunt sedimentært basseng foran restene av Den kaledonske fjellkjeden. Det dannet seg store elvesletter som avsatte i grunne og vide innsjøer. Etter hvert som området sank, dannet det seg forgrenede tidevannspåvirkede elvesletter som avsatte masser i grunne havbasseng. Med tiden ser vi elvedelta bygge seg opp, med avsetninger i innsjø- og brakkvannsbasseng. Det veksler mellom tørre og fuktige perioder. Mot slutten av perioden rommer avsetningene vulkansk nedfall og danner en sedimentær front foran lavafronter.
Ved Gullahug skole i Bærum finnes Askergruppa på fra 81 til 140 meters dyp, og alle de tre formasjonene er representert.
Referanser
Kategori:Oslofeltet Kategori:Innlandets geologi Kategori:Oslos geologi Kategori:Buskeruds geologi Kategori:Vestfolds geologi Kategori:Telemarks geologi