se tekst
Salvieslekta (Salvia) er ei slekt i leppeblomstfamilien. Slekta omfatter mer enn 900 arter og er den største i familien.
Beskrivelse Disse plantene er urter, halvbusker eller busker. Bladene er enkle eller fjærflikede. Blomstene har støtteblad og sitter i klaser, topper eller aks, eller mer sjeldent enkeltvis. Begeret er rør- eller klokkeformet med to lepper. Krona har også to lepper. Den øvre minner om ei hette, og den nedre har tre fliker. Det er som regel to pollenbærere. Griffelen er todelt.
Utbredelse Salvieslekta har en nesten kosmopolitisk utbredelse, men den mangler i områder med tropisk regnskog og langt nord og sør. Omfattende radiasjoner har skjedd i tre områder: Mellom- og Sør-Amerika (500 arter), Sentral-Asia og middelhavsområdet (250 arter) og Øst-Asia (90 arter). Det er likevel ingen arter som forekommer naturlig i Norge eller andre steder i Norden.
Pollinering og systematikk miniatyr|En pelsbie på Salvia hierosolymitana. Pollenbærerne har kontakt med ryggen. Tradisjonelt har alle arter i stammen Mentheae med bare to pollenbærere blitt plassert i salvieslekta, mens artene i de andre slektene som regel har fire. Reduksjonen henger sammen med den spesielle pollineringsmekanismen. Pollenbærerne har to greiner. Den øverste har to pollensekker og sitter som regel under den øvre leppa. Den nedre greina er ofte steril og sperrer adgangen til nektaren.
Pollineringen utføres av insekter eller fugler. Når en pollinator skyver unna den nedre greina for å komme til nektaren, senkes den øvre greina, og pollensekkene festes på pollinatoren. Hos eldre blomster er ofte arret i samme posisjon som pollensekkene var, og pollenet blir dermed overført. Mekanismen gjør at ulike bestander raskt kan bli reproduktivt adskilt og kan være en årsak til det høye artsmangfoldet.
Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Salvia i tradisjonell oppfatning er en parafyletisk gruppe, noe som ikke ønskes i moderne systematikk. Pollineringsmekanismen har utviklet seg minst to ganger. For å unngå å splitte Salvia er derfor fem mindre slekter blitt inkludert. Det gjelder Dorystaechas, Meriandra, Perovskia, Rosmarinus og Zhumeria. Krydderplanten rosmarin regnes derfor nå til salvieslekta.
Nytte Kryddersalvie (Salvia officinalis) fra Sør-Europa har en lang tradisjon som krydder- og medisinplante. Chiasalvie (Salvia hispanica) fra Mellom-Amerika dyrkes for de spiselige frøene. Profetsalvie (Salvia divinorum) fra Mexico blir brukt som rusmiddel. Mange av artene dyrkes i hager som stauder eller ettårige sommerblomster.
Noen arter miniatyr|Salvia buchananii miniatyr|Salvia nipponica miniatyr|Salvia sagittata Blant artene kan nevnes: Salvia aethiopis – Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia; innført til USA Salvia azurea – USA Salvia canariensis – Kanariøyene Salvia candelabrum – Sør-Spania skarlagensalvie (Salvia coccinea) – sørvestlige USA til nordlige Argentina honningsalvie (Salvia × digenea [Salvia × superba]) – menneskeskapt hybrid mellom S. amplexicaulis og steppesalvie profetsalvie (Salvia divinorum) – Oaxaca i Mexico ananassalvie (Salvia elegans) – Mexico ullsalvie (Salvia farinacea) – sørlige USA, nordøstlige Mexico Salvia fruticosa – det sentrale og østlige middelhavsområdet; innført til Kanariøyene og det vestlige middelhavsområdet Salvia glutinosa – Europa, Vest-Asia chiasalvie (Salvia hispanica) – Mexico, Guatemala Salvia macrosiphon – sørøstlige Tyrkia til Sentral-Asia og østlige deler av Den arabiske halvøy steppesalvie (Salvia nemorosa) – Europa til Vest-Sibir og Afghanistan kryddersalvie (Salvia officinalis) – Europa blåsalvie (Salvia patens) – Mexico, Guatemala engsalvie (Salvia pratensis) – Europa Salvia reflexa – USA, Mexico rosmarin (Salvia rosmarinus [Rosmarinus officinalis]) – middelhavsområdet rusalvie (Salvia scabra) – Sør-Afrika muskatsalvie (Salvia sclarea) – middelhavsområdet til Sentral-Asia og vestlige Himalaya Salvia spinosa – Nord-Afrika til Sentral-Asia og nordvestlige Afghanistan praktsalvie (Salvia splendens) – Rio de Janeiro i Brasil hybridsalvie (Salvia × sylvestris) – Europa, naturlig hybrid mellom steppesalvie og engsalvie Salvia verbenaca – Makaronesia, Nord-Afrika, Europa, Vest-Asia, Eritrea; innført mange andre steder kranssalvie (Salvia verticillata) – Europa til Sentral-Asia og Iran spraglesalvie (Salvia viridis) – middelhavsområdet til Turkmenistan Salvia yangii [Perovskia atriplicifolia] – Afghanistan, Pakistan, Tibet, vestlige Himalaya, Xinjiang
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753 Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné