Merthyr Tydfil (walisisk: Merthyr Tudful) er en by og et grevskapsdistrikt i det sørlige Wales. Byen ligger i det bevarte grevskapet Glamorgan. Den ligger omtrent 37 km nord for Cardiff. Den kalles ofte bare Merthyr, og sies å være oppkalt etter Tydfil, datter av kong Brychan av Brycheiniog, som ifølge legenden ble drept i Merthyr av hedninger rundt 480 e.Kr., og deretter saligkåret som helgen.Farmer, David Hugh (1978): "Tydfil, The Oxford Dictionary of Saints. Merthyr betyr vanligvis «martyr» på moderne walisisk, men her der nærmere det latinske martyrium: et tilbedelsessted bygget over en martyrs relikvier. Lignende stedsnavn i Sør-Wales er Merthyr Cynog, Merthyr Dyfan og Merthyr Mawr.

I henhold til folketellingen i 2021 har byen og området en befolkning på 58 839 innbyggere.«Merthyr Tydfil Unitary District in Wales / Cymru», City Population

Området er for tiden kjent for sin industriarv og opplevelsesturisme. Merthyr og områdene rundt kan skryte av det verneverdige slott og herskapsbolig Cyfarthfa Castle fra 1800-tallet med 15 tårn og 72 rom; verdens raskeste løypestreng med sitteplasser; Storbritannias største terrengsykkelpark; den største innendørs klatreveggen i Wales; nasjonale sykkelruter og planer for Storbritannias lengste innendørs skibakke. Jones, Rachel (12. september 2016): Adventure Tourism Worth 'More than £66m' to Merthyr Economy, Business News Wales. Proposals press ahead for 'world class' £300m ski resort in Merthyr Tydfil, Nation.Cymru. 10. mars 2023.

Merthyr Tydfil var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1881 og 1901.

Historie thumb|left|Rådhuset Merthyr Old Town Hall, som har blitt pusset opp. thumb|left|Monument over Richard Trevithick, på Pendarren Road. Monumentet består av en metallkopi av en dampmaskin på en steinsokkel.

Folk som migrerte nordover fra Europa har bodd i dette området i mange tusen år. De arkeologiske funn starter fra rundt 1000 f.Kr. med kelterne. Fra deres språk utviklet det walisiske språket seg.Koch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO; s. 1757.Bygdeborger ble bygget i jernalderen, og stammen som bebodde dem sør i Wales ble kalt silurere, ifølge den romerske historikeren Tacitus.Haverfield, Francis John (1911): «Silures». Chisholm, Hugh, red.: Encyclopædia Britannica. Bind 25 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 109.

Romerne ankom Wales rundt år 47–53 e.Kr. og etablerte et nettverk av borger med veier som knyttet dem sammen. De måtte kjempe hardt for å befeste erobringene sine, og i år 74 e.Kr. bygde de en hjelpefestning ved Penydarren, med utsikt over elven Taff. Den dekket et område på omtrent tre hektar og utgjorde en del av nettverket av veier og festningsverk; levninger ble funnet under fotballstadionen til Merthyr Town FC. En vei gikk nord-sør gjennom området og forbandt sørkysten med Midt-Wales og Watling Street via Brecon. Deler av denne og andre veier, herunder Sarn Helen, kan spores og vandre på. «Sarn Helen Trail», Mountain Bike Route UK.

Latinsk språk og noen romerske skikker og kultur ble etablert før den romerske hæren trakk seg tilbake på begynnelsen av 400-tallet. Den kristne religionen ble introdusert i store deler av Wales av romerne, men lokalt kan den ha blitt introdusert senere av munker fra Irland og Frankrike, som tok seg inn i regionen langs elver og daler.Woodbury, Sarah (17. juni 2020): «Early Christianity in Wales»

thumb|De forlatte masovnene til Cyfarthfa-jernverket. Lokal tradisjon hevder at en jente ved navn Tydfil, datter av en lokal høvding ved navn Brychan, rundt år 480 e.Kr. var en tidlig lokal konvertitt til kristendommen, og hun ble myrdet av enten walisiske eller angelsaksiske hedninger og gravlagt i byen.Farmer, David (2011): The Oxford Dictionary of Saints (5. revi. utg.). Oxford University Press. ISBN 9780199596607; s. 428. Jenta ble ansett som en martyr etter sin død. Merthyr oversettes til «martyr» på engelsk, og tradisjonen hevder at da byen ble grunnlagt, ble navnet valgt til hennes ære. En kirke ble til slutt bygget på det tradisjonelle stedet for hennes begravelse.Breverton, Terry (2017): 100 Greatest Welsh Women, Glyndwr Publishing, ISBN 978-1903529300

Merthyr, med sin industrielle fortid, var omtalt som «verdens jernhovedstad» tidlig på 1800-tallet på grunn av omfanget av jernproduksjonen.CBC: «Cyfarthfa Iron & Steelworks», Visitmerthyr.co.uk«Merthyr Tydfil (33136)», Coflein. RCAHMW.«The History of Merthyr Tydfil - The Town of Steel», Historic UK Verdens første dampdrevne jernbanereise fant sted i Merthyr i 1804, og gikk 14 km fra jernverket i Penydarren til Glamorganshire-kanalen på Merthyr-sporvognveien.«Richard Trevithick's steam locomotive», Museum Wales.«Richard Trevithick», The Melting Pot. 24. januar 2023.

Før den industrielle revolusjon var Mertyr Tydfil en liten landsby. Men den lå nær forekomster av jernmalm, kull, kalkstein og vann, noe som gjorde stedet ideelt for jernverk. Folketellingen i 1851 viste at Wales var verdens første industrialiserte nasjon, ettersom flere mennesker var sysselsatt i industrien enn i landbruket, med Merthyr som den største byen i Wales på den tiden.«Visit the industrial heritage of South Wales valleys, towns and cities», Visitwales.com«Wales - the first industrial nation of the World», Peoples Collection Wales. Byen Donetsk i Ukraina (den gang underlagt Det russiske keiserdømmet), het opprinnelig «Hughesovka» ved at den ble grunnlagt av forretningsmannen John Hughes fra Merthyr i 1870, da han etablerte jernindustri til området. «Review: Dreaming a City - From Wales to Ukraine by Colin Thomas», Nation.Cymru. 2. mai 2022. Jernproduksjonen gikk ned i Merthyr fra 1860 og utover, selv om Merthyrs befolkning fortsatte å øke på grunn av framveksten av kullgruvedrift i området, og nådde en topp på rundt 81 000 mennesker i 1911. «Merthyr Tydfil», Victorian Professions

Dagens grenser ble vedtatt i 1974. Det tidligere grevskapsdistriktet ble noe utvidet, slik at det også dekket Vaynor i Glamorgan og Bedlinog i Breconshire, og det ble omdefinert til et distrikt i Mid Glamorgan. 1. april 1996 ble det igjen et selvstyrt grevskapsdistrikt.

Sport Byens fotballklubb heter Merthyr Town FC, med kallenavnet «The Martyrs».

Referanser

Litteratur Croll, Andy (2000): Civilizing the Urban: Popular culture and Urban Space in Merthyr, c. 1870–1914, University of Wales Press. ISBN 978-0708316375. Egan, David (1987): People, Protest and Politics, case studies in C19 Wales, Gomer. Gross, Joseph (1986): A Brief History of Merthyr Tydfil, The Starling Press.

Eksterne lenker

Old Merthyr Tydfil – historiske fotografier av Merthyr Tydfil

Kategori:Byer i Merthyr Tydfil