Faidra (gresk: Φαίδρα; Faidra) var i henhold til gresk mytologi datter av kong Minos på Kreta som var sønn av guden Zevs og Europa. Hennes mor var Pasifaë, datter av guden Helios og okeaniden Perse. Hun var søster av Ariadne, en fruktbarhetsgudinne på Kreta. Hun var den andre hustruen til den greske helten Thesevs (som drepte monsteret MinotaurosMinotaurus, halvt menneske, halvt okse, var født av Pasifaë og var Faidras halvbror.). Hun ble mor til Demofon (konge av Athen) og Akamas. Hennes navn Faidra er avledet fra det greske ordet φαιδρός (faidros) i betydningen «skinnende».Fedra eller Fædra er den tradisjonelle måten å gjengi navnet på i Norden, selv om Faidra er mer korrekt. På engelsk gjengis det som Phaedra.
Legenden om Faidra forteller at hun forelsket seg i ektemannens sønn Hippolytos, som avviste henne. Som hevn påsto hun at hun var blitt voldtatt av stesønnen, og Thesevs forbannet sønnen som ble drept ved en guddommelig inngripen. Deretter tok Faidra livet av seg og Thesevs fikk vite sannheten.«Phaedra», Greek Myth Index Myten har blitt gjengitt i blant annet Vergils Æneiden VI.587 og i Ovids Metamorfoser XV.497, foruten inspirert utallige litterære og kunstneriske tilpasninger (se nedenfor).
Tragisk kjærlighet thumb|left|upright|Faidra gir et brev til sin amme, fresko 100-tallet e.Kr. Selv om Faidra var gift med Thesevs ble hun forelsket i hans sønn fra første ekteskap, Hippolytos, født enten av Hippolyta, dronning av amasonene, eller amasonen Antiope (som også var hennes søster). Dramatikeren Evripides har to ganger plassert denne fortellingen på teateret i Athen, hvorav en versjon er blitt bevart: Hippolytos. Den tragiske fortellingen om Faidra og Hippolytos har flere varianter, og i henhold til en del av dem, hadde Hippolytos vist forakt for gudinnen Afrodite ved å forbli en fast og kysk tilhenger av gudinnen Artemis. Afrodite hevnet seg ved å la Faidra bli håpløst forelsket i sin stesønn, men han avviste henne. Det ble deres begges død.Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks, s. 243. Athenerne opprettholdt en liten helligdom høyt opp på skråningen av Akropolis som var dedikert Afrodite «for Hippolytos».
I en versjon fortalte Faidras pleier/amme om hennes kjærlighet til Hippolytos, og han sverget å ikke avsløre henne som kilde. Som hevn skrev Faidra et brev til Thesevs hvor hun hevdet at Hippolytos hadde voldtatt henne. Han trodde sin hustru og forbannet sønnen med den ene av tre forbannelser han hadde mottatt fra havguden Poseidon. Havguden sendte opp en okse eller en sjømonster som skremte Hippolytos' hester, og han ble slept etter dem til han var død.
Alternativt etter at Faidra fortalte Thesevs at Hippolytos hadde voldtatt henne, skal Thesevs ha drept sin sønn og deretter begikk Faidra selvmord av skyld og anger for å ha voldt stesønnens død.Nettleship, H. red, (1894): A Dictionary of Classical Antiquities, s. 475 Artemis skal siden ha fortalt Thesevs sannheten. I en tredje versjon skal Faidra ganske enkelt ha fortalt Thesevs dette og guden Dionysos sendte en okse som skremte Hippolytos' hester.
Evripides gjorde med sitt drama Faidra-skikkelsen berømt og førte henne inn i verdenslitteraturen, først til Seneca den yngre i hans Phaedra, derfra til Racines Phèdre, til Émile Zola i romanen Le curée (som ble dramatisert som Renée) og til André Gides Thésée, og i Norden forfulgte Herman Bang temaet med Haapløse slægter og Fædra, sistnevnte også dramatisert.Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 337-338
Faidrakomplekset
Faidrakomplekset er en psykologisk betegnelse for en stemors seksuelle begjær etter sin stesønn.Messer, Alfred: The Phaedra Complex Begrepet har også blitt utvidet til å omfatte vanskelige forhold mellom steforeldre og stebarn generelt.Hicks, W. (2013): English for Journalists, s. 153
Den franske filosofen Georges Bataille benytter det samme begrepet i en helt annen mening for å beskrive det morbide begjæret for lik.Gilbert, J. M. (2008): The Horror, the Horror, s. 66
En analog til Faidra er romerske Amata i Vergils epos Æneiden som ble forelsket i sin framtidige svigersønn og som tok livet av seg da hun hørte om hans død.Harrison, S. J. (2007): Generic Enrichment in Vergil and Horace, s. lxxvi-vii
I litteraturen Faidra opptrer i en rekke verker både i klassisk og senere litteratur:
Evripides: Hippolytos, et skuespill fra antikkens Hellas Seneca den yngre: Phaedra, et skuespill fra antikkens Roma Jean Racine: Phèdre fra 1677 Herman Bang: Fædra fra 1883, dansk roman Miguel de Unamuno: Fedra fra 1911, spansk skuespill Algernon Charles Swinburne: Phædra fra 1904, engelsk dramadikt (eller et «lyrisk dikt»)Myth in Transformation, The Phaedra Project Eugene O'Neill: Desire Under the Elms (1924), amerikansk drama Marina Tsvetajeva: Fedra (1928), russisk drama Robinson Jeffers: Cawdor (1928), langt engelsk dikt Salvador Espriu: Fedra (1938), katalansk drama Marguerite Yourcenar: «Phaedra», novelle fra Fires (1957) Mary Renault: The Bull from the Sea (1962), engelsk roman Frank D. Gilroy: That Summer, That Fall (1967), amerikansk drama Tony Harrison: Phaedra Britannica (1975), engelsk versedrama Per Olov Enquist: Till Fedra fra 1980, svensk drama Sarah Kane: Phaedra's Love fra 1996, engelsk drama, oversatt til norsk: Fedras kjærleik Matthew Maguire: Phaedra fra 1995, engelsk skuespill
I musikken Fedra er også emne for en rekke musikalske verker, blant annet:
Hippolyte et Aricie, opera (tragédie en musique) av Jean-Philippe Rameau, 1733 Fedra, opera v Johann Simon Mayr, 1820 Fedra, opera v Ildebrando Pizzetti, 1909–1912 En figur i L'abandon d'Ariane av Darius Milhaud, 1928 «Some Velvet Morning», sang av Nancy Sinatra og Lee Hazlewood, 1967 Phaedra, album by Tangerine Dream, 1974 Phaedra, sangsyklus av Mikis Theodorakis Phaedra, en kantate av Benjamin Britten, 1976 «Phaedra's Meadow», sang på Blue Rodeos album Are You Ready, 2005 Phaedra, opera av Hans Werner Henze, 2007 «Phaedra», sang av elektronikkmusikeren Will Wiesenfeld, kjent som Baths, på hans album Obsidian, 2013
I filmen
Fedra (1909), kort stumfilm regissert av Oreste Gherardini med Italia Vitaliani som Fedra, og Carlo Duse og Ciro Galvani Teseo contro il Minotauro, engelsk tittel Minotaur, the Wild Beast of Crete, en italiensk sverd-og-sandal-film fra 1960 med Rosanna Schiaffino som Fedra og i ytterligere en rolle som Fedras søster Ariadne Phaedra (1962), basert på Evripides' skuespill, regissert av Jules Dassin med Melina Mercouri og Anthony Perkins Phädra (1967), basert på Racines drama, regissert av Oswald Döpke med Joana Maria Gorvin som Fedra og Rolf Henniger som Hippolyt; Lina Carstens som Fedras pleier Freida Pinto framstilte Fedra i Immortals (2011), løst basert på de greske mytene om Thesevs og Minotauros og kampen mot titanene.
Referanser
Eksterne lenker Phaedra Φαίδρα, Greek Mythology ved Carlos Parada
Kategori:Greske mytologiske kvinner