Abd al-Malik ibn Marwan (arabisk: عبد الملك بن مروان; født 646 i Medina, død 4. oktober 705 i Damaskus) var en Umajjad-kalif. Han var en velutdannet mann og en dyktig leder til tross for de mange politiske problemene som hindret ham. Abd al-Malik ble kalif etter sin fars død i 685.

Liv og virke Bakgrunn Abd al-Malik opplevde som barn drapet på ʿUthmān.

Etter at han hadde utmerket seg militært til sjøs mot bysantinerne, dro han tilbake til Medina der faren var blitt guvernørJfr. Rotter 165. under Muʿāwiya. Abd al-Malik ble sekretær (kātib) i byråkratiet (divanen) i Medina. Av faren mottok han til sitt underhold halvparten av de utstrakte landegodsene ved Fadak.Jfr. Rotter 120.

Han giftet seg med en kvinne fra den qaisitiske stammen ʿAbs-Ghatafān, som han fikk fem barn med, deriblant den senere kalif al-Walīd (født 668) og Sulaimān (født 674). Da umayyadene i 683 ble fordrevet av opprørere fra Mekka, forlot han byen sammen med sin far. Men han vendte tilbake med den syriske hær, og informerte dens kommandant, Muslim ibn ʿUqba, om Medinas befestninger.Jfr. Gibb 76.

Kalif Etter farens død våren 685 ble ʿAbd al-Malik utropt til kalif. Han avga sin troskapsed i rajab i år 65 (= februar/mars 685). Hijaz, Irak, Fars, Khorasan og tilgrensende områder befant seg på denne tid i ʿAbdallāh ibn az-Zubairs hender.Vgl. Al-Masʿūdī: Kitāb at-Tanbīh, s. 404.

Sikring av Syria Først beskjeftiget ʿAbd al-Malik seg med sikringen av umajjadenes herredømme i Syria, Palestina og Egypt. Her stod han for betydelige besværligheter, særlig fordi det under de første år av hans regjering raste flere ødeleggende pestepidemier (685–686 og 688–690) og hungersnøder (686/7), og fordi bysantinerne fikk til angrep på Syria. I Qarqīsiyāʾ, ved sammenløpet av elvene Khabur og Eufrat, hadde den qaisitiske araberen Zufar ibn al-Hārith forskanset seg.Jfr. Gibb 76b. Da ʿAbd al-Malik sommeren 689 forsøkte å erobre Irak, gjorde en av hans nevøer, ʿAmr ibn Saʿīd al-Ashdaq, opprør i Damaskus, slik at han ble tvunget til å vende tilbake til Syria.Jfr. Rotter 167.

Rikets gjenopprettelse thumb|right|Klippemoskeen i Jerusalem ble bygget i årene 687-691 av Abd al-Malik. Etter å ha inngått en fredsavtale med Bysants og slått ned al-Ashdaqs opprør, kunne ʿAbd al-Malik i 690 konsentrere seg om problemene i al-Jazira og Irak.Jfr. Rotter 210. Sommeren og høsten 690 eroberet han Qarqīsiyāʾ; deretter fortsatte han til Nusaybin, der det oppholdt seg 2000 tilhengere av Mukhtar al-Thaqafi og som anså Muhammad ibn al-Hanafīya som den rettmessige imam. Han beleiret dem til de til slutt gav etter og anerkjente ham som imam i stedet.Jfr. Rotter 215.

Fra Nusaybin dro kalifen via Mosul nedover Tigris. I Jumada l-ula år 72 (oktober 691) vant han ved Maskin en avgjørende seier over Musʿab ibn az-Zubair, som hadde regjert i Irak på vegne av sin bror ʿAbdallāh ibn az-Zubair.Jfr. Rotter 212-218. Samme år begynte Abd al-Malik å bygge Klippemoskeen i Jerusalem, og sendte også en hær til Hijaz under ledelse av Al-Hajjaj ibn Yusuf, som klarte å ta Mekka med storm. ʿAbdallāh ibn az-Zubair ble drept den 17. Dshumada l-ula 73 (4. oktober 692).Jfr. Al-Masʿūdī: Kitāb at-Tanbīh, s. 406. Dermed var kalifatets enhet gjenopprettet og umajjadenes makt sikret.

Stormaktspolitikk Under Abd al-Malik begynte kalifens absolutte makt å festne seg for alvor. Familiemedlemmer ble innsatt som stattholdere i provinsene, som nå ble stadig sterkere dirigert av sentralmyndigheten i Damaskus. Med på å styrke sentralmakten tjente også utbyggingen av postsystemet. Dessuten ble arabisk innført som kansellispråk, og de persiske og bysantinske mynter som inntil da var gangbare, ble avløst av mynter med arabisk-islamsk skrift. Al-Hajjaj ibn Yusuf ble i 694 sendt som stattholder til Irak og regjerte derfra rikets østre deler.

Befestelsen av kalifens makt muliggjorde at man kunne forsette den muslimske territorielle ekspansjon. Etter 700 klarte Hassan ibn an-Numan til slutt å underkue berberstammene og sikre Maghreb for kalifatet. Med Abd al-Maliks forvaltningsreformer lå det til rette for umajjadestatens fortsatte ekspansjon.

En betydningsfull hendelse i ʿAbd al-Maliks senere regjeringstid var kinditten Ibn al-Ashʿaths opprør, som dateres til 81 d.H. (= 700/701 e.Kr.). Ibn al-Ashʿath ble til slutt forrådt av sin tidligere allierte Rutbīl, og begikk selvmord. Han avhugde hode ble i 84 d.H. (= 703 e.Kr.) sendt til Al-Hajjaj. Han sendte det videre til ʿAbd al-Malik, som gav det videre til sin bror ʿAbd al-ʿAzīz ibn Marwān i Egypt.

ʿAbd al-Malik døde den 10. shawwal 86 (= 4. oktober 705) i Damaskus.Jfr. Al-Masʿūdī: Kitāb at-Tanbīh, s. 407–409.

Sønner ʿAbd al-Malik hadde 16 sønnerJfr. Ibn Abī s-Surūr Ibn ʿAbd ar-Raḥmān ar-Rūḥī: Kitāb Bulġat aẓ-ẓurafāʾ fī ḏikrā tawārīḫ al-ḫulafāʾ. Ed. M. Z. ʿAzab. Kairo 2001. S. 57.; fire av dem ble etter hvert selv kalifer:

al-Walīd – regjerte som al-Walīd I fra 705 til 715 Sulaimān – regjerte som Sulaimān ibn 'Abd al-Malik fra 715 til 717 Marwān den eldre Yazīd – regjerte som Yazīd II fra 720 til 724 Marwān den yngre Muʿāwiya Hishām – regjerte som Hishām ibn 'Abd al-Malik fra 724 til 743 Bakkār al-Hakam ʿAbdallāh Maslama ʿAnbasa Muhammad Saʿīd al-Haddschādsch Qubaisa

Pseudepigrafiske skrifter I senere islamsk litteratur er det tradert en rekke brev som skal ha blitt skrevet til kalifen fra hans samtidige, deriblant al-Hasan al-Basrī og Abdallah ibn Ibad. Men samtlige er av senere forskning blitt innordnet som pseudepigrafiske.Jfr. Robinson 106-113 og Michael Cook: Early Muslim Dogma. A source-critical Study. Cambridge 1981. s. 51–67.

Litteratur Arabiske kilder Al-Masʿūdī: Kitāb at-Tanbīh wa-l-išrāf. Frz. Übersetzung von B. Carra de Vaux. Imprimerie Nationale, Paris 1896. S. 404–410. Digitalisert

Sekundærlitteratur Hamilton Alexander Rosskeen Gibb: Art. ʿAbd al-Malik b. Marwān. In: The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bd. 1, s. 76a–77b. Heinz Halm (utg.), (begründet von Ulrich Haarmann): Geschichte der arabischen Welt. 4. überarbeitete und erweiterte Auflage. Verlag C. H. Beck, München 2004, ISBN 3-406-47486-1 (Beck's historische Bibliothek). Chase F. Robinson: ʿAbd al-Malik. Oneworld Publ., Oxford 2005. Gernot Rotter: Die Umayyaden und der zweite Bürgerkrieg. (680–692). Steiner, Wiesbaden 1982, ISBN 3-515-02913-3 (Abhandlungen für die Kunde des Morgenlandes 45, 3). Julius Wellhausen: Das Arabische Reich und sein Sturz. Reimer, Berlin 1902 (Nachdruck: 2. unveränderte Auflage. de Gruyter, Berlin 1960).

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Islams historie Kategori:Personer fra Medina Kategori:Fødsler i 646 Kategori:Dødsfall i 705 Kategori:Kalifer i Umajjad-kalifatet