Bala (walisisk: Y Bala) er en markedsby i Gwynedd i det nordlige Wales, ved nordenden av Balasjøen (walisisk: Llyn Tegid), omkring 27 km nordøst for Dolgellau. Byen består ikke av så mye mer enn en bred gate, Stryd Fawr (walisisk for «storgata», på engelsk gjerne kalt «High Street»). Bala, tidligere et bydistrikt, ligger i det historiske grevskapet Merionethshire, ved den nordlige enden av Balasjøen. Ifølge folketellingen i 2021 hadde Bala en befolkning på 1999 «Bala (Community, United Kingdom) - Population Statistics, Charts, Map and Location», City Population og 72,5 prosent av befolkningen kunne snakke walisisk. «Welsh Language Percentage of people aged three years or older able to speak Welsh by LSOA 2021», Welsh Government DataMapWales.
Bala var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1967, 1997 og 2009.
Toponym Det walisiske ordet bala refererer til utløpet av innsjøen Balasjøen. Geiriadur Prifysgol Cymru. Vol. a–baldog. University of Wales. 2006. s. 648. Arkivert fra originalen den 28. desember 2005.
Historie thumb|left|upright=1.1|Tomen y Bala thumb|left|upright=1.08|Neuadd y Cyfnod (engelsk: Period Hall. tidligere grammatikkskolen)
Midt i byen er det en 9 meter og 15 meter i diameter høy haug som kalles Tomen Y Bala. Tidligere ble det antatt at det markerte plasseringen av romersk borg, men det er ikke bevist. Haugen kan likevel ha vært befestet mer eller mindre i historisk tid, blant annet av normanniske styrker.«Tomen y Bala Castle», Castle Wales
Bala var sannsynligvis maerdref eller administrativt sentrum for Tryweryn, som var en commote (walisisk: cwmwd), det vil si en sekulær inndeling av land i middelalderens Wales. Det var fortsatt befestet i 1202, da Llywelyn ap Iorwerth, som utvidet sin makt mot Powys, drev bort Elis ap Madog, herre av Penllyn. Llywelyn reduserte forsvarsverkene og bygde sannsynligvis den mer moderne festningen i Carndochan, men Bala må ha beholdt sin betydning ettersom en engelsk borough ble etablert ved siden av den i 1310.
På 1700-tallet var Bala velkjent for produksjon av flanell, strømper, hansker og strømpebukser.
Den kalvinistiske retningen innen Metodistkirken har hatt sin teologiske høyskole i Bala siden 1712. Byen har en statue av Thomas Charles (1755–1814), en framstående teolog som var hovedmannen bak grunnleggelsen av British and Foreign Bible Society.
På 1910-tallet ble Bala og det nærliggende Arenig Fawr-fjellet et samlingspunkt for en gruppe kunstnere, blant annet de walisiske malerne James Dickson Innes og Augustus John, og australieren Derwent Lees. Inspirert av det lokale landskapet malte de fjellet og det omkringliggende landskapet gjentatte ganger. Denne perioden markerte framveksten av «Arenig-skolen» innen maleri, som brakte senimpresjonisk og fauvistisk innflytelse til Wales. «Innes, John, Lees and Arenig Fawr, Snowdonia, Wales», Art UK.«The Mountain That Had To Be Painted», The Arts Desk. 3. juli 2013.«’Arenig, North Wales’, James Dickson Innes, 1913», Tate
Bala var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1967, 1997 og 2009. Mønstringen i 2009 var bemerkelsesverdig ettersom den fremste prisen, eisteddfod chair, ikke ble tildelt noen av deltakerne, da standarden ble ansett som for lav.«No-one worthy of eisteddfod chair», ''BBC 7. august 2009 Bala var vertskap for Eisteddfod Genedlaethol yr Urdd Gobaith Cymru, den nasjonale Eisteddfod for den walisiske ungdomsligaen, i 2014. 16. juni 2016 ble Balas navn midlertidig endret til Bale til ære for den walisiske landslagspilleren Gareth Bale. Dette var bare under EM i fotball 2016. «Euro 2016: Bala changes name to Bale in honour of Wales star», The Guardian. 16. juni 2016.
Referanser
Eksterne lenker
Bala information www.geograph.co.uk : photos of Bala and surrounding area
Kategori:Byer i Gwynedd