Heiner eller Heider (norrønt heiðnir) var navnet på en norsk folkegruppe, eller stamme, før og under rikssamlingstiden.Krag (2005): 102 Heiner var folket i det gamle høvdingdømmet og småkongeriket Hedmarken, som omfatter dagens Hedmark. Navnet inngikk også i det gamle navnet på Mjøsa, Heiðsær. Folkenavnet i sin tur stammer fra ordet heiðr, norsk «hei», dvs «ubygd mark», «skogsbygd» og kan altså oversettes som «folket fra skogsbygdene».Norsk stadnamnsleksikon: Hedmark Høvdingdømmet vokste fram rundt maktsenteret Åker gård ved Hamar,Helle (2006): 59 der småkongene holdt til inntil Olav den hellige slo ned opplandskongenes opprør omkring 1021. Kong Rørek, den siste kongen på Hedmark, ledet opprøret mot kongen.Snorre, Olav den helliges saga, kap. 36-37
Skalden Sigvat Tordsson nevner heinene i et kvad som Snorre gjengir i Olav den helliges saga. Et utdrag lyder slik:Sigvat Tordsson, i Olav den helliges saga, kap. 52 Sant er det nu (sverde svang de), at Heinene kunne øve meget mere enn øl hos kongen at drikke
Heinene blir også nevnt i Harald Hardrådes saga. Harald Hardråde førte kamp mot opplendingene (folket på Opplandene, det vil si det indre Østlandet) for å få dem til å underkaste seg. Snorre forteller at Harald brente gårder og gjorde hærverk på Hedmarken, og skalden Tjodolv Arnorsson diktet et kvad om dette. Et utdrag lyder slik:Tjodolv Arnorsson i Harald Hardrådes saga, kap. 73 Høvdingers herre [Harald] rammet Heiner med onde stener
Ordet heiner eller heider har gitt navn til regionen Hedmarken og fylket Hedmark.
Referanser
Litteratur Helle, Knut, mfl., Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1500 år. Pax forlag, Oslo 2006 Krag, Claus, Vikingtid og rikssamling. Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug, Oslo 2005 Snorre Sturlasson, Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979
Kategori:Innlandet Kategori:Folkeslag Kategori:Norske folkegrupper i folkevandrings- og vikingtid