Mannebot er en historisk straffeform i Norden. Mannebøter var bøter man måtte betale til den fornærmede eller fornærmedes slektninger dersom man hadde begått en forbrytelse.Mannebøter. (2015, 30. desember). I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.
Den har vært kjent siden 1100-tallet, men er trolig av mye eldre opprinnelse. På den tiden var det et strengt hierarkisk system for straffebøter. For en mindre forseelse av samme art og karakter kunne en bot arte seg slik:
Konge = 48 mark Jarl = 24 mark Biskop = 12-24 mark (avhengig av den status embetet hadde) Lendmann = 12 mark Baron = 12 mark Staller = 6-24 mark (avhengig av sosial posisjon) Herse = 6-24 mark (avhengig av sosial posisjon og lokale inntekter) Hauld = 6 mark Bonde = 3 mark Leilending = 2 mark Årbåren = 2 mark Reksthegn = 1,5 mark Løsingssønn = 1 mark Løsing = 3/4 mark Trell = rettighetsløs (kunne altså ikke kjøpe seg fri med en bot, men måtte tåle (fysisk) straff)
Det er viktig å være klar over at utmyntet mark ikke eksisterte på denne tiden. Angivelsene ovenfor ble derfor gitt i såkalt tellet mark. På 1100-tallet utgjorde 1 tellet mark 240 penninger, eller tilsvarende 1/2 mark brent eller veid. Verdien per tellet mark utgjorde derfor ca. 107,16 gram sølv. Senere (på 1300-tallet) tok man også i bruk såkalt forgylt mark. Denne tilsvarte 1/3 brent mark, senere også 192 penning. Det er imidlertid ikke kjent om bøtesystemet ovenfor ble endret i samsvar med endringene av markens verdi.
Referanser
Kategori:Straffereaksjoner Kategori:Norges historie