thumb|Vitnemål om bestått juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo En jurist er en profesjonsutøver innen rettsvitenskap (også kalt jus eller juss) som har gjennomført et profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, og ble med ikrafttredelse av advokatloven en lovbeskyttet tittel.
Norge
Jusstudiet er i Norge og mange andre land et integrert profesjonsstudium av fem–seks års varighet. Jurister utgjør en regulert profesjon og har monopol på en rekke stillinger knyttet til rettspleien som advokat, dommer eller statsadvokat, og i mange land monopol på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang, herunder å gi rettslige råd til klienter. I tillegg til rettsvesenet, den offentlige påtalemakten og privat advokatpraksis arbeider jurister i høyere stillinger i statsforvaltningen, i diplomatiet, i lederstillinger i politiet, i militæret (blant annet innen den militære strafferettsrettspleien og som folkerettsrådgivere for militære styrker) og i høyere stillinger i næringslivet eller organisasjoner. Flere organisasjoner, offentlige virksomheter og bedrifter har også ansatte advokater, som typisk driver advokatvirksomhet på vegne av én stor klient.
Jurist er sammen med lege og teolog en av de tre eldste profesjonsutdanningene eller embetsstudiene ved europeiske universiteter, og regnes som en av de klassiske eliteprofesjonene. Jurister fikk fra 16–1700-tallet gradvis en dominerende rolle i statsforvaltningen i europeiske stater, en utvikling som falt sammen med en profesjonalisering av embetsverket. I Norge gav gradsforskriften tradisjonelt de gamle universitetene enerett på de juridiske, medisinske og psykologiske profesjonsstudiene. Jurister er i mange land underlagt særskilte krav til sikkerhetsstillelse, taushetsplikt, skikkethet og etikk ved yting av rettslig bistand. Tittelen jurist er i Norge beskyttet gjennom advokatloven og kan bare brukes av den som har norsk juridisk embetseksamen, dvs. master i rettsvitenskap, før 2004 betegnet cand.jur., eller har fått godkjenning fra Advokattilsynet på grunnlag av yrkeskvalifikasjon som «jurist» fra en annen EØS-stat. Den som uriktig utgir seg for å være jurist kan videre straffes etter straffeloven § 165. Det tradisjonelle advokatmonopolet på å yte rettslig bistand ble avskaffet i 2022, og Advokatlovutvalget så for seg fremvekst av en ny bransje med jurister som yter rettslig bistand, særlig utenfor rettergang, i konfliktrådene og i sivile saker ved domstolene. Rundt 30% av norske jurister var også advokater per 2022, men adgangen til å ha passiv advokatbevilling faller bort med den nye advokatloven, og loven legger dermed opp til en ytterligere innskrenking av hvilke jurister som kan bruke advokattittelen. Beskyttelsen av tittelen jurist er ment å kompensere for dette, ved at tittelen jurist blir den vanlige beskyttede tittelen for juridiske profesjonsutøvere uten en aktiv advokatpraksis, også dem som er kvalifisert for advokatbevilling uten å ha aktiv advokatpraksis. I så måte er tittelen jurist analog med f.eks. lege og psykolog som den grunnleggende profesjonstittelen for personer som har gjennomført det juridiske profesjonsstudiet.
Den norske tittelen jurist oversettes til engelsk som lawyer (Norges Juristforbunds engelske navn er Norwegian Association of Lawyers), mens tittelen advokat oversettes som advocate (vanlige titler for advokater i engelskspråklige land er advocate/barrister og solicitor i Storbritannia, og attorney-at-law i USA).
Begrepet «jurist» Begrepet jurist stammer fra det latinske ordet for rett, ius (jus). På norsk, andre skandinaviske språk og mange andre språk betegner jurist generelt en person med juridisk embetseksamen, uavhengig av om personen har advokatbevilling og uavhengig av hva personen arbeider med. Det mest dekkende generelle engelske begrepet for en person med juridisk profesjonsutdanning er lawyer, et ord som stammer fra norrønt lag, lov, dvs. en lovkyndig person (sammenlign f.eks. uttrykket international lawyer, den generelle engelske betegnelsen på en folkerettsjurist). En person med advokatbevilling kalles i Storbritannia barrister, solicitor eller advocate, og i USA attorney-at-law (og i mindre formell språkbruk attorney). Begrepet jurist brukes på engelsk primært om rettslærde (og i USA delvis også om dommere), og har på engelsk konnotasjoner av at personen er en anerkjent forsker innen rettsvitenskap, typisk en jussprofessor; dermed vil det kunne virke pompøst å bruke begrepet jurist om en vanlig juridisk yrkesutøver (f.eks. en advokat) med juridisk profesjonsutdanning, men uten større forskningskvalifikasjoner. På tysk brukes begrepene Jurist og Rechtsanwalt på samme måte som jurist og advokat på norsk, der jurist generelt betegner en person med juridisk profesjonsutdanning.
De norske titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap, i likhet med dansk cand.jur., oversettes gjerne til engelsk som Master of Laws (forkortet LLM). I engelskspråklige land er LLM en juridisk mastergrad som gjerne tas som en frivillig videreutdanning, fortrinnsvis av jurister; fordypningen i det siste året på det norske jusstudiet anses å tilsvare denne graden. Fordi en LLM-grad i engelskspråklige land også kan tas av personer uten juridisk profesjonsstudium i noen tilfeller, og fordi LLM-graden i seg selv ikke gir adgang til den regulerte juristprofesjonen i engelskspråklige land, er det også mulig å bruke dobbeltbetegnelsen JD, LLM for å synliggjøre både profesjonsidentitet (JD) og forskningskvalifikasjon (LLM). JD er den vanlige tittelen som oppnås gjennom et juridisk profesjonsstudium i USA, og er den graden som gir adgang til den regulerte juristprofesjonen (sammenlign tittelen MD som oppnås av leger og brukes som engelsk oversettelse av norsk medisinsk embetseksamen).
Beskrivelse
Norske regler Jurister utgjør en regulert profesjon i Norge og andre land. Jurister med norsk juridisk embetseksamen (og på visse vilkår jurister fra andre EØS-land) har i Norge monopol på de viktigste stillingene som er knyttet til rettsvesenet og i utgangspunktet enerett på å yte rettslig bistand i rettergang. Advokatloven som ble vedtatt i 2022 innebærer at tittelen jurist blir beskyttet og bare kan brukes av den som har norsk juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap) eller har fått godkjenning fra Advokattilsynet på grunnlag av yrkeskvalifikasjoner fra andre stater. I forarbeidene til loven fremgår det at dette var den etablerte bruken av tittelen på norsk, selv om tittelen tidligere ikke hadde et direkte lovvern. Det er straffbart for den som ikke har juridisk embetseksamen å bruke tittelen «jurist». Ordningen tilsvarer de ordningene som gjelder for andre regulerte yrker og titler som lege og psykolog i dag.
Jurister kan jobbe i mange ulike stillinger. De mest tradisjonelle juriststillingene er stillinger som er knyttet til rettsvesenet, for eksempel som dommer, advokat, eller stillinger i den offentlige påtalemyndighet, som eksempelvis statsadvokat eller politiadvokat, som er stillinger som jurister har enerett på. Mange jurister jobber også i offentlig forvaltning og privat næringsliv. På 1800-tallet var praktisk talt alle ledere og saksbehandlere i departementene jurister, og jurister hadde lenge monopol på lederstillingene. Avhengig av land kan juridiske profesjonsstudier være både teoretiske og praktiske, og i økende grad en kombinasjon av dette; i Skandinavia er profesjonsstudiene tradisjonelt mest teoretisk orientert, men i det 21. århundre har f.eks. UiO begynt å fase inn en mer klinisk juridisk tilnærming, delvis inspirert av undervisningsformer i andre profesjonsstudier.
Betegnelsen jurist er på norsk og andre europeiske språk generelt forbeholdt personer som har gjennomført et fullstendig profesjonsstudium avsluttet med embetseksamen eller tilsvarende. Det er mulig å ta master- og doktorgrader innen juridiske fagområder med en annen fagbakgrunn og oppnå spesialisert forskningskompetanse innen utvalgte deler av faget, men dette kvalifiserer ikke for adgang til juristprofesjonen og de yrkene jurister har monopol på, på samme måte som det kun er profesjonsstudiet som gir adgang til legeyrket, selv om også biologer og andre kan ha spesialisert kompetanse innen humanmedisinske områder.
Advokatloven av 2022 innebærer en forenkling av regelverket for å yte juridiske tjenester som fjerner advokaters og andre juristers generelle rettsrådsmonopol. Endringen begrunnes med ønsket om å fremme innovasjon, samarbeid med andre profesjoner og nye teknologiske løsninger (f.eks. bruk av legal tech), og forslaget nevner særlig mulitidisiplinære foretak der juridisk bistand kan ytes fra foretak som i utgangspunktet driver annen virksomhet slik som f.eks. revisjonsvirksomhet, banker eller forsikringsselskaper. Jurister vil fortsatt ha monopol på stillinger knyttet til rettsvesenet (advokat, dommer og stillinger i påtalemakten), og juridisk embetseksamen vil fortsatt i utgangspunktet være et krav for å opptre som prosessfullmektig for domstolene. Samtidig vil forslaget muliggjøre økt konkurranse blant jurister ved at det blir lettere for andre jurister enn advokater å tilby rettslig bistand utenfor rettergang, og utvalget ser for seg fremvekst av en ny bransje med jurister som tilbyr rettslig bistand. Både advokater og andre jurister som yter ervervsmessig rettslig bistand vil være underlagt særskilte krav til sikkerhetsstillelse.
Per 2022 har advokater en automatisk rett til å være prosessfullmektig, mens andre jurister kan være prosessfullmektig med rettens tillatelse i den enkelte sak. Advokatlovutvalget foreslo at alle jurister skal ha en generell rett til å være prosessfullmektig i sivile saker både ved domstolene (unntatt Høyesterett) og forliksrådet, da de må anses godt faglig kvalifisert gjennom sin profesjonsutdanning. Utvalget uttalte at Når «rettsrådsmonopolet» fjernes, kan en part søke rettslig bistand hos jurister. Det vil være prosessøkonomisk uheldig om parten ikke kan bruke sin representant eller rettslige rådgiver til å bistå seg under en eventuell domstolsprosess. Jurister har en bred juridisk grunnutdanning, og det må forutsettes at de vil kunne presentere en sak for domstolene på en god måte.
Utvalget foreslo også at all juridisk praksis, herunder arbeid som juridisk saksbehandler i forvaltningen, skal telle som praksis ved kvalifisering som advokat (noe som idag bare delvis er tilfelle), og at kravene til prosedyreerfaring skal erstattes av et praktisk og teoretisk advokatkurs på minst et semester som alle jurister skal ha tilgang til, også de som arbeider i forvaltningen eller det private næringslivet.
Utenlandske jurister i Norge