Norges gasseksport er ilandføring, prosessering i oljeterminal og eksport av naturgass fra Norge. Rørledningene har kapasitet på cirka 120 mrd Sm³/år. Bare én prosent av gassen benyttes til petrokjemisk industri i Norge.
Historikk 1970-årene – Norpipe til Emden I 1985 ble det første ilandføringsstedet for gass i Norge satt i drift på Kårstø med naturgass fra Statfjord og tilgrensende felt. I denne prosesseringen skilles det ut LPG, nafta og kondensat, men mesteparten er tørrgass som føres videre til kontinentet via Statpipe og Europipe II. Andre ilandføringssteder er/vil bli Kollsnes, Tjeldbergodden, Melkøya og Aukra. Det arbeides også med planer om rørledninger til Skogn i Nord-Trøndelag og til Grenlandområdet. Tjeldbergodden – 1 million tonn metanol pr år Melkøya – gass fra Snøhvitfeltet prosessert til LNG (Liquified Natural Gas) i en kryogen prosess hovedsakelig for eksport til USA. Kårstø – etan som råstoff i petrokjemisk industri, bla. i Grenland.
Næringsstruktur Gjennom 8800 kilometer rørledning eksporterer Norge hvert døgn gassmengder som tilsvarer det sjudobbelte av de energimengder som produseres som vannkraft her i landet.
Rørledningsnettet har en maksimal kapasitet på 350 millioner kubikkmeter. Norsk sokkel dekker 17 prosent av behovet i EU-området, som består av 26 land. Men i de tre største mottakerlandene, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, kommer nå mellom 30 og 40 prosent av gassen fra Norge. Russland var inntil 2022 største leverandør, men Norge som nummer to. I 2022, etter at Russland startet krig mot Ukraina, ble Russlands eksport redusert, og Norge overtok som største gasseksportør med cirka 122 standardkubikkmeter i 2022.
Gassco er et norsk statlig aksjeselskap som betjener i alt 30 leverandører av gass til Europa. De åtte-ni største står for rundt 90 prosent av eksporten.
Referanser
Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge Kategori:Naturgassindustri i Norge Kategori:Eksport