thumb|Bilde av Anna Seghers gravstein Anna Seghers (egentlig Netty Radványi, fødenavn Reiling, født 19. november 1900 i Mainz, død 1. juni 1983 i Berlin) var en tysk forfatterinne.
Liv Anna Seghers var det eneste barnet til kunsthandleren Isidor Reiling og hans kone Hedwig (født Fult). Familien bekjente seg til ortodoks jødedom. Den mest benyttede bok i hjemmet var allikevel Luthers bibel. Anna gikk fra 1907 på en privatskole, deretter på en høyere pikeskole fra 1910. I første verdenskrig bidro hun med krigshjelp. I 1920 tok hun eksamen artium og studerte senere i Köln og Heidelberg, der hun fordypet seg i historie, kunsthistorie og sinologi. I 1924 gikk hun ut fra Heidelberg universitet med en doktoravhandling om jøden og jødedommen i Rembrandts verk.
I 1925 giftet hun seg med den ungarske sosiologen László Radványi. Ekteparet flyttet til Berlin og fikk to barn.
Anna Seghers valgte pseudonymet sitt etter den nederlandske maleren Hercules Pieterszoon Seghers. Hennes første roman ble utgitt i 1928. I samme år ble hun medlem i KPD, det tyske kommunistpartiet. Etter nazistenes maktovertagelse ble hun kortvarig arrestert. Bøkene hennes ble forbudt og brent av nazistene. Seghers emigrerte med sin familie til Paris.
Under den tyske invasjonen av Frankrike flyktet hun til landsdelen som ble kontrollert av Vichy-regimet. I mars 1941 klarte hun å få tillatelsen til å emigrere sammen med ektemannen og barna til Mexico.
I Mexico arbeidet hun sammen med Ludwig Renn og andre eksil-tyskere for bevegelsen «Freies Deutschland». Denne organisasjonen tilsvarte Nationalkomitee Freies Deutschland. I 1943 fikk hun vite at moren var drept i holocaust, i Majdanek.Wallace, I. (Ed.). (1998). Anna Seghers in perspective (No. 43). Rodopi.
I 1947 reiste Seghers tilbake til Tyskland og bosatte seg i DDR. Hun ble president i DDRs forfatterforbund og mottok flere æresbevisninger. Hun fikk en statsbegravelse da hun døde i 1983.
Biblioteker, skoler og gater ble oppkalt etter henne både i Øst- og Vest-Tyskland. Hun er gravlagt på Dorotheenstädtischen Friedhof og hennes grav er gjort til en av Berlins æresgraver.Liste over Berlins æresgraver på berlin.de, lest 27. august 2013
Bibliografi
1928 – Aufstand der Fischer von St. Barbara 1930 – Auf dem Wege zur amerikanischen Botschaft und andere Erzählungen 1932 – Die Gefährten 1933 – Der Kopflohn 1935 – Der Weg durch den Februar 1937 – Die Rettung 1940 – Die schönsten Sagen vom Räuber Woynok. Sagen von Artemis 1942 – Das siebte Kreuz 1943 – Der Ausflug der toten Mädchen 1944 – Transit 1948 – Sowjetmenschen. Lebensbeschreibungen nach ihren Berichten 1949 – Die Toten bleiben jung 1949 – Die Hochzeit von Haiti 1950 – Die Linie 1951 – Crisanta 1951 – Die Kinder 1952 – Der Mann und sein Name 1953 – Der Bienenstock 1958 – Brot und Salz 1959 – Die Entscheidung 1961 – Das Licht auf dem Galgen 1963 – Über Tolstoi. Über Dostojewski 1965 – Die Kraft der Schwachen 1967 – Das wirkliche Blau. Eine Geschichte aus Mexiko 1968 – Das Vertrauen 1969 – Glauben an Irdisches 1970 – Briefe an Leser 1970 – Über Kunstwerk und Wirklichkeit 1971 – Überfahrt. Eine Liebesgeschichte 1977 – Steinzeit. Wiederbegegnung 1980 – Drei Frauen aus Haiti 1990 – Der gerechte Richter (fra 1957, men ikke tidligere offentliggjort av politiske grunner)
Filmatisering
Flere romaner av Anna Seghers ble filmatisert. Blant dem er filmen The Seventh Cross fra 1944 etter romanen Das siebte Kreuz en av de mest kjente. Filmen med Fred Zinnemann som regissør og Spencer Tracy i hovedrollen ble produsert i USA. Hun fikk betalt 75.000 dollar for dette, en betydelig sum den gangen.
Den tyske filmen Transit fra 2019 er basert på Seghers roman fra 1944.
Priser og utmerkelser (utvalg) – Georg Büchners pris 1951 – Stalins fredspris 1951, 1959, 1971 – DDRs nasjonalpris 1965, 1969, 1974 – Karl Marx-ordenen Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Tyske forfattere Kategori:Tyskspråklige forfattere Kategori:Medlemmer av SED Kategori:Mottakere av Lenins fredspris Kategori:Personer fra Mainz Kategori:Georg Büchners pris