Harry S. Truman (1884–1972) var en amerikansk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953. Truman tilhørte Det demokratiske parti.
Han kom fra Independence i Missouri. Under den første verdenskrig kjempet Truman på vestfronten i Frankrike. Truman gikk ett semester på handelsskole og drev egen gård og butikk før han gikk inn i politikken i moden alder. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse for sin innsats for å bekjempe sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.
Da Truman overtok som president, var verden fortsatt i krig. Først da ble han orientert om Manhattan-prosjektet, som fremstilte de første atombombene. Han beordret atombombingen av Hiroshima og Nagasaki for å tvinge aksemakten Japan til å kapitulere og forkorte krigen. Etter krigen bidrog han til å opprette FN og NATO og til å gjenreise Vest-Europa med Marshallplanen. I begynnelsen av den kalde krigen satte han i verk en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina, det som ble kjent som Truman-doktrinen. Under Berlinblokaden sørget Truman for å etablere en luftbro. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.
Truman slet ofte med å få sin innenrikspolitikk vedtatt av Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden og dempe varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti splittet, og det kom overraskende at Truman ble gjenvalgt. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk få gjennomslag i Kongressen. At enkelte medlemmer av regjeringen og presidentstaben ble etterforsket for korrupsjon, førte til tillitskrise. Truman stod lavt i kurs hos velgerne idet han forlot Det hvite hus i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.
Familiebakgrunn og yrkeskarrière thumb|upright|Truman som 13-åring. thumb|upright|Barndomshjemmet til Harry Truman.
Harry S. Truman ble født den 8. mai 1884 i Lamar i Missouri som sønn av John Anderson Truman (1851–1914) og Martha Ellen Young Truman (1852–1947). Harry var det første av deres tre barn. Foreldrene kalte opp sønnen etter hans morbror, Harrison Young (1846–1916), med diminutivet Harry. S-en stod ikke for noe mellomnavn, ettersom Trumans foreldre ikke ble enige om han skulle kalles opp etter sin farfar Shippie eller sin morfar Solomon. Hans slekt var mest av engelsk opphav.
Faren John Truman var bonde og bufehandler. Familien bodde i Lamar frem til Harry var ti måneder gammel, da de flyttet til en gård i nærheten av Harrisonville, deretter til Belton, og i 1887 til besteforeldrenes 2 400 dekar store gård i Grandview. Da Truman var seks år gammel, flyttet familien til Independence, slik at han kunne begynne ved den presbyterianske søndagsskolen der. Han ble oppdratt som sørstatsbaptist, men skulle bli blant de minst utpreget religiøse presidentene. Truman fikk ingen tradisjonell skolegang før åtteårsalderen, men de offentlige skolene i Independence hadde et godt omdømme. På slutten av 1800-tallet var Independence fortsatt en nybyggerlandsby uten innlagt vann eller elektrisitet.
Som unggutt hadde Truman stor interesse for musikk, lesing og historie, noe han hadde fått fra sin mor, som han stod veldig nær. Selv som president lyttet han til politiske så vel som personlige råd fra henne. Han stod opp i femtiden hver morgen for å øve på piano, og han tok pianotimer to ganger ukentlig frem til han var 15 år. Truman jobbet som hotellbud under Det demokratiske partis landsmøte ved Convention Hall i Kansas City i 1900. Høsten 1900 hadde familien spart en del penger, men tapte alt og ble skjøvet ut i fattigdom som følge av farens feilinvesteringer. Faren arbeidet de neste syv årene som nattvekter og forpakter.
Etter at han gikk ut av high school i 1901, jobbet Truman som timeskriver for Atchison, Topeka and Santa Fe Railway og overnattet i rallarleirer ved jernbaneanleggene. Senere hadde han en rekke kontorjobber, og arbeidet en kort periode på postavdelingen til avisen The Kansas City Star. I 1906 kom han tilbake til gården i Grandview. På denne tiden møtte han Bess Wallace, som han fridde til i 1911, men fikk avslag. Truman sa at han ville tjene bedre enn en bonde før han fridde til henne igjen.
Den første verdenskrig thumb|upright|Truman i uniform rundt 1918.
Truman lot seg verve til Nasjonalgardens avdeling i Missouri i 1905, og tjenestegjorde som artillerioffiser frem til 1911. Ved synsprøven under sesjon i 1905 var synet hans dårlig; visus var målt til 20/50 på høyre øye og 20/40 på venstre øye. Han skal ha bestått ved å memorere synsprøvetavlen i hemmelighet.
Ved USAs inntreden i den første verdenskrig lot Truman seg innrullere i Nasjonalgarden igjen. Før han ble sendt til fronten i Frankrike, ble han sendt til opptrening ved militærforlegningen Fort Sill i Oklahoma. Truman drev kantinen sammen med Edward Jacobson, som opprinnelig var kontorist i en klesforretning i Kansas City. På Fort Sill møtte han også løytnant James M. Pendergast, nevø av den mektige Kansas City-politikeren Tom Pendergast.
Truman ble etterhvert offiser, senere kommandant for sitt batteri, i et artilleriregiment i Frankrike. Hans enhet var Batteri D, 129. feltartilleriregiment, 60. brigade, 35. infanteridivisjon, som var kjent for sine disiplinærproblemer. Under et overraskende tysk angrep i Vogesene begynte batteriet å desertere; Truman beordret dem alle tilbake i posisjon ved å bruke skjellsord han hadde «lært da han jobbet på jernbanen». Ingen i batteriet falt under Trumans kommando. Batteriet bistod George S. Pattons panserdivisjon under Meuse-Argonne-offensiven i 1918. Samme dag som våpenhvilen ble inngått, avfyrte batteriet noen av de siste skuddene mot tyske posisjoner under den første verdenskrig.
Krigen var en skjellsettende opplevelse som bragte frem Trumans lederegenskaper. Han fikk senere grad av oberst i hærreserven, og militærtjenesten muliggjorde hans politiske karrière i Missouri.
thumb|upright|Fra Bess og Harry S. Trumans bryllupsdag den 28. juni 1919.
Familie, utdannelse og forretningskarrière Etter den første verdenskrig vendte Truman hjem til Independence som kaptein, og giftet seg med kjæresten, Bess Wallace, den 28. juni 1919. Paret fikk ett barn, datteren Margaret Truman (1924–2008), som ble en kjent sanger og senere forfatter av kriminalromaner.
Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Dårlig syn forhindret ham i å få oppfylt sin barndomsdrøm, som var å komme inn ved United States Military Academy i West Point. Etter high school i 1901 begynte Truman på en lokal handelsskole, hvor han var elev i ett enkelt semester.
En måned før Truman ble gift, åpnet han og Edward Jacobson en forretning med herrekonfeksjon i Kansas City. Etter noen gode år gikk forretningen konkurs under resesjonen i 1921. Han betalte på gjelden sin frem til 1934. Da Truman var nær med å bli valgt til Senatet, ettergav bankmannen William T. Kemper den resterende gjelden på 1 000 dollar. Kemper donerte det samme beløpet til Trumans valgkamp.
Tidlig politisk karrière Med hjelp fra Det demokratiske parti i Kansas City, ledet av forretningsmann og politisk boss Tom Pendergast, ble Truman i 1922 valgt til dommer i Jackson Countys østlige distrikt. Dette var, til tross for tittelen, en politisk-administrativ og ikke juridisk rolle. Distriktet omfattet Independence og landsbygda rundt. Fra 1923 tok han kveldskurs i jus ved Kansas City Law School (nå University of Missouri–Kansas City School of Law), men sluttet idet han gikk av som dommer i 1925.
Truman ble ikke gjenvalgt i 1924, da president Calvin Coolidge stod i spissen for en republikansk bølge. I de to neste årene solgte han medlemskap i bilklubber, og ble overbevist om at offentlig tjeneste var tryggere for en snart middelaldrende mann uten nevneverdig suksess i forretningslivet. I 1926 ble Truman valgt til rettens formann, og ble gjenvalgt i 1930. I 1930 bidro Truman til en tiårsplan for offentlige arbeider i Jackson County og Kansas City. Planen inneholdt blant annet en rekke veiprosjekter, en ny rettsbygning og en serie av monumenter for å hedre nybyggerkvinner. Han opparbeidet tillit hos lokale opinionsledere som vanligvis stod i opposisjon til Pendergast.
I 1933 ble Truman utnevnt til Missouris sjef for det føderale sysselsettingsprogrammet, en del av president Roosevelts New Deal, etter forslag fra postminister James Farley. Farleys forslag var en gjengjeldelse til Pendergast for Kansas Citys stemme til Roosevelt i presidentvalget i 1932. Utnevnelsen bekreftet Pendergasts kontroll over føderale utnevnelser i Missouri i alminnelighet, og markerte høyden av hans makt. Et par år senere kontrollerte Pendergast guvernøren, de to senatorene og alle kongressmennene fra delstaten. Utnevnelsen satte også Truman og Harry Hopkins i kontakt med hverandre, og sikret Trumans støtte til New Deal.
Senator thumb|upright|Trumans kampanjebil ved senatsvalget i 1934. thumb|upright|Møte i Truman-komiteen i Senatet i 1943. Blant andre Truman (midten), Owen Brewster, Joseph H. Ball og Gerald Nye.
Etter tiden som dommer ønsket Truman å stille til valg som guvernør eller kongressmann, men Pendergast avviste disse initiativene. I 1934 gav Pendergast sin avmålte støtte til Truman foran senatsvalget, etter at tre andre kandidater hadde avslått tilbudet. I Det demokratiske partis primærvalg slo han kongressmennene John J. Cochran og Jacob Milligan. I det endelige valget vant Truman over den sittende republikaneren Roscoe C. Patterson med 59,5 % mot 39,7 % av stemmene.
Truman tiltrådte embetet med et rykte som «senatoren fra Pendergast». Han lot Pendergast få komme med avgjørende innspill i politiske saker, men sørget for å stemme i tråd med sin personlige overbevisning. Truman forsvarte senere denne praksisen med å si, at ved å ofre litt, sikret han mye. I sin første periode i Senatet – under den store depresjonen – advarte Truman mot at grådige forretningsfolk, spekulanter på Wall Street og andre pengesterke interessegrupper kunne få for stor innflytelse i nasjonale spørsmål. Han ble for det meste oversett av president Roosevelt, som ikke tok ham alvorlig på denne tiden, og hadde vanskelig for å få sekretariatet i Det hvite hus til å svare på sine henvendelser.
I 1940 ble Truman utfordret av guvernør Lloyd C. Stark og aktor Maurice M. Milligan i Det demokratiske partis primærvalg i forkant av senatsvalget. Milligan hadde fått Pendergast dømt for skatteunndragelser og forsikringssvindel, noe som svekket Truman. Han støttet seg på et løst nettverk av gamle venner, frimurere, krigsveteraner og gamle Pendergast-allierte i Kansas City og St. Joseph. Truman stod særlig svakt i St. Louis, hvor Robert E. Hannegan kontrollerte partiet. Hannegan bestemte seg for å støtte Truman. Primærvalget endte med at Stark og Milligan delte Pendergast-kritiske velgere mellom seg. Truman vant en knapp seier med 40,9 % av stemmene. I senatsvalget i november slo han republikaneren Manvel H. Davis med 51 % mot 49 % av stemmene.
Truman ble landskjent for sin kamp mot offentlig sløsing og vanstyre i krigstiden gjennom sitt lederskap i den såkalte Truman-komiteen. Komiteens egentlige navn var Senatets spesialkomité for etterforskning av Det nasjonale forsvarsprogrammet, som senere fikk sin etterfølger i Senatets sikkerhetskomités faste underkomité for etterforskning. Roosevelts regjering fryktet at Truman-komiteen ville svekke kampmoralen, men Truman bedyret sin lojalitet til presidenten og støtte til krigsdeltagelsen. Komiteens arbeid skal ha gitt innsparinger på minst 15 milliarder dollar. En følge av Truman-komiteens suksess var at Truman selv, etter en årrekke som en lite synlig senator, tok steget inn i det nasjonale rampelyset.
Visepresident