Ingeborg Næstved (1887–1979) var en dansk forfatter innen poesi og prosa. Hun mistet hørselen i 10-årsalderen som følge av meningitt (hjernehinnebetennelse), ble opptatt som elev ved døveskolen i Fredericia året etter, og kom derfra i 1899 til døveskolen i Nyborg, hvor hun ble undervist i fire år. Etter sin konfirmasjon i 1903 fikk hun en kontorutdannelse i København. I 1920 reiste hun tilbake til Fredericia, der hun var blitt fast knyttet til døveskolen i Fredericia som kontorassistent. Der var hun ansatt til 1945.
Næstved begynte allerede så smått å dikte i skolen. Hun skrev både prosa og poesi. Allerede som 16-åring startet hun med å skrive for bladet Effata. Hun skrev også festsanger på bestilling. I mange år skrev hun dikt som ble publisert i Fredericia Dagblad. J.M. Steinway samlet omkring 350 av disse i 1988, og noen ble utgitt i bokform. Steinway døde før han fikk samlet alle diktene, men i 2006 utga Lokalhistorisk Arkiv resten av diktene. Best kjent er et dikt hun skrev i 1920: «Giv mig en blomst mens jeg lever». Allerede i 1924 hadde tre komponister skrevet musikk til dette diktet, en av dem var P. Hartelius.
Da Næstved i 1924 deltok i den 3. nordiske døvekongress i Trondheim, ble hun betatt av den norske natur, og etter hjemkomsten skrev hun dikt om Norge.
Referanser
Kategori:Danske forfattere Kategori:Personer fra København