Europavei 6s historie i Nordland gir et bilde av utviklingen av Europavei 6 (E6) i Nordland. E6 i Nordland er samlet på 644 km (per 2015). Før 1965 var den en del av riksvei 50 mellom Oslo og Kirkenes. Veien over Saltfjellet åpnet i 1937 og videre fra Fauske til Narvik i 1941. Den sammenhengende veien gjennom fylket hadde da åtte fergestrekninger.

Generelt thumb|«Porten» til Nord-Norge ved fylkesgrensa til Nord-Trøndelag, før opprettelsen av Trøndelag fylke i 2018. thumb|Elsfjord i 2006. Riksvei 50 gikk gjennom Elsfjord med fergeforbindelse, før veien over Korgfjellet stod ferdig i 1945. Det vi i dag kjenner som E6, het opprinnelig riksvei 1 mellom Svinesund og Oslo og riksvei 50 fra Oslo og nordover. Den 1. juni 1965 skiftet veien navn til europavei 6 (E6) på strekningen Svinesund-Oslo-Stjørdalshalsen og riksvei 6 lenger nord. E6 ble forlenget til Nordkjosbotn 1. juli 1969 og til Kirkenes i 1983.

Strekningen Helsingborg–Olderfjord på E6 var tenkt som en del av E47, men den fikk beholde nummeret som gjaldt inntil 1985 (i Norden ble numrene beholdt til 1992). Dette unntaket ble innvilget Sverige og Norge av UNECE fordi kostnadene med en omskilting på denne særdeles lange veistrekningen ville blitt altfor store.

Veiforbindelsen fra fylkesgrensa mot Nord-Trøndelag via Mosjøen til Elsfjord i dagens Vefsn kommune var kjørbar i 1924. Med en fast fergeforbindelse til Hemnesberget ble det kjørbar vei videre til Mo i Rana og Dunderlandsdalen i 1931. Veien over Saltfjellet ble åpnet i 1937, og samme året åpnet den første vei- og fergeforbindelsen mellom Rognan og Fauske. Veien mellom Fauske og Narvik, med flere fergestrekninger, ble åpnet i 1941. Fra Narvik eksisterte det da fergeforbindelse til Øyjord og vei videre via Bjerkvik til fylkesgrensa mot Troms. Til sammen utgjorde dette en sammenhengende vei fra sør til nord i Nordland. Veien gjennom fylket hadde 8 fergestrekninger da den ble åpnet i 1941.

Siden da har veien blitt utbygd og forbedret, og alle fergestrekningene så nær som en er blitt eliminert. Til sammen har E6 i Nordland en lengde på 644 km.

Historien thumb|Veien over Korgfjellet var frem til 2005 en del av E6, da den ble en kommunal vei i samband med åpningen av Korgfjelltunnelen. thumb|E6 sør for Dalsgrenda i Rana, før åpningen av parsellen Urlandå-Dalselv i prosjektet E6 Helgeland nord ble åpnet 6. juli 2017. thumb|Polarsirkelsenteret på Saltfjellet er et yndet stoppested langs E6 for turister. Vefsn og Grane

Mellom Mosjøen og Fellingfors (nord for Trofors) var den første veien ferdig rundt 1871.

Nord for Mosjøen var flere veistubber bygd før 1880, og i 1892 sto en vintervei ferdig til Elsfjord.

Den sørligste parsellen i E6 Helgeland sør ble åpnet 18. oktober 2024.Johannes Sæheim Pedersen: Den strakeste veien er 100 år. Feiret med nye 90-soner, NRK, 19. oktober 2024 kl 18:02 Det skjedde litt over 100 år etter at Trøndelag og Nordland ble knyttet sammen med en vegforbindelse. Den 6. august 1924 ble Riksvei 50 åpnet mellom Grong og Mosjøen og mellom Fellingfors og fylkesgrensen mot det daværende Nord-Trøndelag. Dermed var det mulig å kjøre mellom Grong og Elsfjord.Hundre år med veihistorie sør på Helgeland, Helgeland Blad, 17. oktober 2024 100-års jubileet ble feiret med å åpne to nye 90-soner på den samme strekningen.Lise Jeanette Nilsen: Nå åpner en ny strekning av E6 Helgeland sør, Helgelands Blad, 17. oktober 2024 kl 16:20 Veistykket var en smal og svingete vei, med flere utforkjøringer, møteulykker og dødsulykker.Adrian Dahl Johansen: Gir halv milliard til «kjerrevei» på E6: – Veldig etterlengtet, NRK, 25. januar 2022 I 1924 tok det 13 timer å kjøre fra Mosjøen til Namsos med rutebil. Der overnattet de reisende. Til Steinkjer kom de kl. 11 neste dag. Tidligere tok den samme reisen flere dager, blant annet til fots og med båtskyss over flere vann nært fylkesgrensen. I dag kjøres strekningen Mosjøen-Steinkjer på tre og en halv time.

Ved Båfjellmo (nær Trofors) ble Vefsna krysset med ei primitiv ferge (isvei om vinteren), som ble erstattet av en bru i 1927.helgetur.net. 24. mai 2015. Besøkt 25. oktober 2018.

Veien gjennom Hemnes Sommeren 1930 startet ei bilfergerute mellom Elsfjord og Grønnvika i Hemnes. Fergedriften varte bare et par måneder, men året etter startet ei permanent fergerute mellom Elsfjord og Hemnesberget. Veien mellom Mo og Hemnesberget, også kalt Ranaveien, ble påbegynt i 1921 og sto ferdig i 1930. Med fergeforbindelsen mellom Elsfjord og Grønnvika/Hemnesberget i drift, var det nå farbar vei helt til Mo.

Isforholdene på Elsfjorden gjorde helårs fergedrift vanskelig, og stoppet fergedriften en periode hver vinter. Det ble reist krav om fergefri veiforbindelse, og veien over Korgfjellet kom med på veiplanen i 1939. Med den tyske okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig ble det fart i veibyggingen. Tyskerne krevde at veien over Korgfjellet skulle åpnes alt i 1941, men det lot seg ikke gjennomføre. Veien ble bygd av serbiske, kroatiske og bosniske krigsfanger, med store tap av menneskeliv. 618 krigsfanger døde på dette veianlegget, og veien over Korgfjellet ble den ene av de to veistrekningene som har fått navnet Blodveien. Veien sto ferdig provisorisk i november 1944, og fergetrafikken ble innstilt 16. februar 1945. Veianlegget ble først tatt opp som riksvei i juli 1946. Den smale og bratte veien over Korgfjellet ble erstattet av Korgfjelltunnelen 16. september 2005.

En sammenhengende sommervei mellom Hemnesberget og Korgen sto ferdig sist på 1890-tallet. Ei bru over Røssåga i Korgen ble åpnet i 1938, etter at veien fra Hemnesberget var blitt utbedret. Strekningen mellom Finneidfjord og Korgen ble en del av hovedveien da veien over Korgfjellet åpnet. Ny vei og bru i Korgen ble åpnet i 1978.

I 1996 åpnet fem tunneler i Hemnes kommune: Finneidfjordtunnelen, Breivikhammertunnelen, Nessettunnelen, Nordmarktunnelen og Pytjehåjen tunnel.

Dunderlandsdalen og Saltfjellet Nord for Mo i Rana var veien til Tverrånes og veien mellom Langvatnet og Storvoll (Bjøllånes) bygd før 1867. Veien opp Dunderlandsdalen ble omlagt og utbedret fram til 1892.

Planlegging av vei over Saltfjellet, fra Krokstrand i Nord-Rana til Storjord i Saltdal ble påbegynt i 1928. Sommeren 1930 ble veien stukket ut i terrenget og vegarbeidet startet i 1931. Anlegget ble drevet med en mannskapsstyrke fra sørsiden, og en fra nordsiden av fjellet. På sørsiden arbeidet 21 mann i 1932. Det ble streik da veimyndighetene ville sette ned timesbetalingen fra 70 til 60 øre. Veiarbeidet foregikk sesongvis på barmark og pågikk til snøen kom. På det meste var over 200 i arbeide på veien.En samferdselshistorisk vandring Saltfjellet (Polarsirkelstien), helgetur.net, # 496 • 9.–10. juli 2016 thumb| Den første bilen som kjørte over Saltfjellet var en Ford Model T (drosje). Det skjedde 12. november 1935. Turen fra Mo i Rana til Rognan tok over åtte timer. Sjåførene var Alf Gåskjønli, Jakob Olsen, Kristen Røssvoll og Martin Johnsen fra Mo i Rana og Nord-Rana. Fra veibrakken øverst i Lønsdalen 90 km fra Mo i Rana, kjørte bilen ca. 15 km på isen på Lønselva. Etter 7 timer inklusive opphold underveis, ble det kaffestopp på Storjord hotell. Ferden videre til Rognan tok en time. Osloavisen «Tidens Tegn», som var forløperen til VG, rapporterte om hendelsen. De hadde leid Martin Johnsens drosje til formålet.Saltfjellet: Den første bilen over, arkivnordland.no, 17. mars 2022 kl 8:51 thumb|T-Forden måtte kjøre på isen på Lønselva.

Veien ble offisielt åpnet av kong Haakon VII den 3. juli 1937.

Veien ble ikke bygd som helårsvei. Først etter 1968 ble brøyting igangsatt. Under krigen krevde de tyske styresmaktene at veien ble brøytet og holdt åpen til enhver tid. Nytt kraftig brøytemateriell og snøfreseutstyr ble satt inn og store ressurser gikk med. Men fjellet lot seg vanskelig temme. Fra 1968 til 1991 var trafikkbildet preget av lange perioder med stengt vei eller kolonnekjøring. Gammelvegen over fjellet fulgte terrenget i stor grad, og var ikke plassert der det var gunstige snøforhold. Dette ga brøyteproblemer. På sørsiden av fjellet ble det målt 14 meter høye snøskavler.

5. juli 1948 inntraff en bussulykke i Dunderlandsdalen. 16 mennesker omkom da en buss kjørte av veien og havnet i Ranelva. De omkomne var sørsamer på vei hjem fra et landsmøte i Norske Reindriftssamers Landsforbund i Tromsø.Ørnulv Vorren. «Den tragiske bussulykken i Dunderlandsdalen» I: Ottar nr 105 (1978). Portrettbilder av dem som omkom; Digitaltmuseum.no

I 1987 begynte arbeidet med ny vei mellom Bolna og Stødi på Saltfjellet. Nyveien ble åpnet 14. september 1990.

E6 Helgeland nord og sør

E6 Helgeland nord var et veiprosjekt i kommunene Hemnes og Rana på det nordlige Helgeland. Prosjektet innebar utbygging av 61,9 km av den 125 km lange strekningen på E6 fra Urlandå nord for Korgen i Hemnes kommune til Bolna i det nordlige Rana.Samferdselsdepartementet: Tilbaketrekning av Prop. 201 S (2012–2013) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen - Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 12. desember 2013 Byggeprosjektet startet 2. september 2015,Tom Cato Carlsen: Anleggsstart for E6 Helgeland nord, regjeringen.no, 2. september 2015 og var ferdig den 7. november 2019.E6 Helgeland nord ferdig i november, Statens vegvesen, 25. oktober 2019

E6 Helgeland sør var et veiprosjekt i kommunene Vefsn og Grane på det sørlige Helgeland.Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense - Korgen, inkl. Brattåsen - Lien i Vefsn og Grane kommunar (E6 Helgeland sør) i Nordland Prop. 148 S (2014–2015), Innst. 32 S (2015–2016) Det innebar 64 km ny eller utbedret vei fra Trøndelag grense til Osen nær Korgfjellet. Byggeprosjektet startet 15. mai 2017,Nå er byggingen i gang , Statens vegvesen, 15. mai 2017 og var ferdig den 10. desember 2025.Gøran O. Pedersen: Kollapset under testing. Må utsette åpning av ny vei på E6 Helgeland sør, Rana Blad, 25. september 2025 kl 10:53Jarle Skoglund: E6 Svenningelv – Lien, byggeprosjekter.bygg.no, 11. november 2025 kl 9:58, oppdatert 19. november 2025 kl 9:40

Salten thumb|Minnestøtte over Blodveien nordøst for Rognan i Saltdal. thumb|Kråkmotinden (924 moh.) i Hamarøy er lett synlig fra E6 Opp Saltdalen fra Rognan til Bleiknes var det bygd vei før 1867. Potthus bru ved Røkland ble bygd i 1913. Brua ble sprengt i 1940, men ble reparert året etter. Ny bru ble bygd i 1979.

Lenger nord ble veien mellom Finneid i Fauske og Rognan påbegynt på 1920-tallet. Veien var ferdig fram til kommunegrensa mot Saltdal i 1930 og til Langset nord for Rognan i 1937. Mellom Langset og Rognan ble det opprettet ei fergerute i juni 1937. Med denne forbindelsen i drift var det kjørbar vei helt til Fauske. Fergeforbindelsen ble offisielt åpnet av kong Haakon VII etter at han hadde åpnet veien over Saltfjellet.

Veien mellom Rognan og Langset ble bygd av serbiske, kroatiske og sovjetiske krigsfanger under 2. verdenskrig. Dette ble den andre Blodveien, også her med store menneskelige tap. En stor krigskirkegård ligger i Botn nord for Rognan. Veien var såvidt farbar da krigen var over i 1945, men fergedriften ble nedlagt alt 16. februar 1945. Veien har senere blitt modernisert. Kvænflågtunnelen ble åpnet i 1969, og senere har også andre tunneler blitt bygd på denne strekningen.