Grønn strøm er et uformelt uttrykk som brukes i markedsføringen av strømavtaler der kraftleverandøren dokumenterer fornybar opprinnelse med opprinnelsesgarantier. En opprinnelsesgaranti er en merkeordning som viser strømkunden at en oppgitt mengde kraft er produsert fra en bestemt energikilde, for eksempel et vannkraftverk eller et vindkraftverk. Ordningen kom med EUs første fornybardirektiv i 2001, og garantiene overføres gjennom registeret NECS, som Statnett har ansvaret for å drifte.
Garantien sier ikke at kunden får levert nettopp den fornybare kraften, men at leverandøren har produsert eller kjøpt en tilsvarende mengde energi fra fornybare kilder. Strøm kan ikke spores i nettet, og kunden får den samme strømmen enten avtalen omfatter opprinnelsesgarantier eller ikke. Å velge en slik avtale er frivillig i Norge, og avtalene koster vanligvis litt mer enn avtaler uten garantier.
Kritikk av ordbruken Forbrukertilsynet mener generelle miljøpåstander som «grønn», «ren» og «miljøvennlig» lett blir villedende og i strid med markedsføringsloven når strøm markedsføres, blant annet fordi miljøvirkningene av ulike kraftkilder er vanskelige å sammenligne. Tilsynet anbefaler i stedet objektive opplysninger om kraftkilden, som vannkraft eller vindkraft, eventuelt uttrykket «fornybar energi». Forbrukerrådet skrev i et høringssvar i 2018 at avtaler som markedsføres som «grønn strøm» eller «100 prosent fornybar energi» kan villede dersom forbrukeren tror det gjelder strømmen i egen bolig. Forbrukertilsynet slo i 2021 fast at ti strømselskaper hadde handlet i strid med loven da de i annonser garanterte fornybar strøm.
Referanser Rosvold, Knut A. og Rosendahl, Knut Einar: (2026). Se punkt 4.2 og 4.4. Se side 3.
Kategori:Elektrisk energiforsyning Kategori:Miljøvern