Demokratisk sosialisme er en politisk ideologi som kombinerer sosialistisk økonomi, der produksjonsmidlene er underlagt samfunnsmessig eierskap eller arbeiderkontroll, med demokratiske institusjoner og gradvise, parlamentariske reformer fremfor voldelig revolusjon. Norge i dag er Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt og Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) eksempler på partier og organisasjoner som bygger på denne ideologien.

Historie og definisjon miniatyr|380x380pk|Forenklet modell som illustrerer kjerneprinsippene i demokratisk sosialisme: foreningen av politisk og økonomisk demokrati. Den oppsto på slutten av 1800-tallet som en revisjonistisk kritikk av ortodoks marxisme, og ble banebrytende av tenkere som Eduard Bernstein, som argumenterte for at kapitalismens interne motsetninger kunne løses trinnvis via parlamentarisk demokrati og fagforeningsaktivitet, noe som førte til en evolusjonær vei mot sosialisme uten den forutsagte kollapsen av markedene. Begrepet brukes særlig av sosialister for å markere et skille fra både den totalitære tradisjonen i kommunismen (spesielt stalinisme), og fra den «tredje veiens» sosialdemokrati som har dominert mange europeiske arbeiderpartier siden årtusenskiftet. Demokratiske sosialister går inn for sosialisme som grunnlag for økonomien, og demokrati som styringsprinsipp.

De tidligere kommunistiske regimene, som for eksempel Sovjetunionen, hadde sosialistiske elementer som planøkonomi og samfunnsmessig eierskap til produksjonsmidlene. I begynnelsen hadde de også arbeiderråd (sovjet) som skulle være folkets valgte organ, og dermed innebære demokratisk styre over staten. Uttrykk som «sosialistisk demokrati» ble imidlertid brukt i Sovjet for å beskrive styresettet. Men sovjetene mistet etter hver makten og man fikk, særlig under Josef Stalin, et byråkratisk statsapparat ledet av en liten elite i ettpartistaten. Uttrykket demokratisk sosialisme innebærer også et ønske om et samfunn der en ikke får denne utviklingen, som man også har sett i de fleste andre forsøk på sosialisme i Asia og Øst-Europa.

Begrepet og Det nye venstre (New Left) Demokratisk sosialisme har historisk ofte blitt brukt synonymt med sosialdemokrati, i den opprinnelige betydningen der sosialdemokratene sto for en gradvis endring til sosialisme gjennom parlamentarisk arbeid og reformer. Etter andre verdenskrig begynte imidlertid mange tradisjonelle sosialdemokratiske partier i økende grad å akseptere en regulert form for kapitalisme og blandingsøkonomi som en varig samfunnsmodell. Målet om å systematisk erstatte markedsøkonomien ble tonet ned til fordel for å bygge og administrere velferdsstaten. Som en reaksjon på denne utviklingen oppsto det et behov for et nytt begrepsmessig skille på venstresiden. De som avviste sosialdemokratiets forsoning med kapitalismen, men som samtidig tok sterk avstand fra den autoritære statssosialismen i Østblokken, begynte i større grad å skille seg ut ved å kalle seg selv demokratiske sosialister. Betegnelsen ble dermed en tydelig markør for dem som fortsatt hadde som hovedmål å erstatte det kapitalistiske systemet med en demokratisk styrt økonomi.

I 1960-årene fikk man gjennom fremveksten av "Det nye venstre", tidsskriftet New Left Review, og dannelsen av Sosialistisk Folkeparti (SF) i Norge, en ytterligere nyansering og befestning av disse begrepene. Til stortingsvalget i 1973 registrerte en utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet et parti med navnet Demokratiske Sosialister (AIK), som en direkte konsekvens av politisk uenighet knyttet til EF-saken og partiets ideologiske retning. Lederen var Berit Ås, og partiet stilte til valg gjennom Sosialistisk Valgforbund. Valgforbundet var forløperen for det som i 1975 ble Sosialistisk Venstreparti (SV).

Demokratisk sosialisme i dag I norsk politikk i dag er det primært partiene på venstresiden, som Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt, som bygger sin politiske plattform på demokratisk sosialisme. Disse partiene har et uttrykt mål om å erstatte kapitalismen med et sosialistisk samfunnssystem basert på demokratiske prinsipper.

Selv om Arbeiderpartiet historisk har sprunget ut av den samme tradisjonen, regnes partiet i dag ikke lenger inn under betegnelsen demokratisk sosialisme i dens opprinnelige eller radikale forstand. Arbeiderpartiet definerer i dag sin ideologi som sosialdemokrati. Fra og med slutten av 1990-årene har partiet ofte blitt plassert i tradisjonen kjent som «den tredje vei» (etablert av blant andre Tony Blair og Gerhard Schröder), som i større grad aksepterer markedsøkonomien som en varig grunnmodell. Dagens Arbeiderparti arbeider for en regulert blandingsøkonomi med en sterk velferdsstat, og har forlatt målet om en overgang til et rendyrket sosialistisk samfunn.

Sosialistisk Venstreparti (SV) Sosialistisk Venstreparti har røtter tilbake til dannelsen av Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1961 og Sosialistisk Valgforbund i 1973, og ble formelt stiftet i 1975. Partiet definerer seg i sitt prinsipprogram som et grønt og demokratisk sosialistisk parti.

For SV innebærer den demokratiske sosialismen at samfunnets viktigste beslutninger skal tas i fellesskap, og at økonomisk makt må underlegges demokratisk kontroll. Partiet argumenterer for at kapitalismen skaper maktkonsentrasjon og ulikhet, og ønsker å erstatte dette med et system basert på økonomisk demokrati, en sterk og omfattende velferdsstat, samt felles eierskap over strategiske naturressurser og samfunnskritisk infrastruktur. SV presiserer at denne samfunnsendringen må skje innenfor rammene av det parlamentariske demokratiet, med respekt for menneskerettigheter og politiske friheter.

Rødt Partiet Rødt ble stiftet i 2007 gjennom en sammenslåing av Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Valgallianse (RV). Mens partiet har en historisk forankring i den revolusjonære marxismen, har det i moderne tid i økende grad tatt i bruk begrepet demokratisk sosialisme for å beskrive sitt politiske alternativ og overgangsmodell.

I Rødts prinsipprogram vektlegges det at sosialisme er uadskillelig fra demokrati. Partiet distanserer seg eksplisitt fra de autoritære og totalitære regimene i det tyvende århundre, og understreker at en sosialistisk stat må garantere full ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og frie, flerpartibaserte valg. Rødts demokratiske sosialisme skiller seg fra SVs ved en noe mer radikal tilnærming til systemendring, der målet er en fullstendig demokratisering av arbeidslivet gjennom arbeiderstyrte bedrifter, og en gradvis avvikling av det kapitalistiske markedssystemet til fordel for fellesskapsløsninger.

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) inntar en særegen stilling i det norske politiske landskapet ved å beholde en demokratisk sosialistisk formålsparagraf, til tross for at moderpartiet, Arbeiderpartiet, definerer seg som sosialdemokratisk og har beveget seg i retning av en blandingsøkonomisk modell. I AUFs vedtekter slås det fast at organisasjonens mål er «et samfunn bygget på den demokratiske sosialismens ideer».

Dette ideologiske utgangspunktet gjør at AUF i prinsippet opprettholder et langsiktig mål om å transformere det økonomiske systemet i sosialistisk retning. I praksis fungerer AUF ofte som et ideologisk korrektiv og en venstreopposisjon internt i arbeiderbevegelsen. Ungdomsorganisasjonen har historisk vært en pådriver overfor moderpartiet for sterkere statlig og demokratisk kontroll over naturressurser, boligmarkedet og finanssektoren, samt motstand mot kommersialisering av offentlige velferdstjenester.

Democratic Socialists of America (DSA) Internasjonalt har den demokratiske sosialistiske bevegelsen fått økt oppslutning på 2000-tallet, særlig i USA gjennom organisasjonen Democratic Socialists of America (DSA). Et markant eksempel er valget av Zohran Mamdani som ordfører i New York by høsten 2025. Mamdani gikk til valg på en uttrykt demokratisk sosialistisk plattform for å gjøre byen billigere for arbeiderklassen, med kjernesaker som gratis kollektivtransport, kommunale dagligvarebutikker og frys av husleier, finansiert av økte skatter for selskaper og byens rikeste.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Sosialisme __INDEKSER__