thumb|Tårnet i skiflygingsbakken Heini Klopfer-bakken (tysk: Heini-Klopfer-Skiflugschanze) er en skiflygingsbakke i Oberstdorf i Tyskland. Bakken ligger i dalen Birgsautal (også kalt Stillachtal) sør for Oberstdorf, og har identisk størrelse som Kulm i Bad Mitterndorf. Bakken har K-punkt 200 meter og bakkestørrelse 235 meter.FIS: Homologated Jumping Hills (28. desember 2017, besøkt 14. januar 2018) Bakkerekorden er 242,5 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i kvalifiseringen til den individuelle konkurransen 20. mars 2022. Skiflygingsbakken har en tilskuerkapasitet på 40 000 og er eid av Skiclub 1906 Oberstdorf.
Tårnet av spennbetong er et landemerke i området, og omtales iblant av lokalbefolkningen som «Det skjeve tårn i Oberstdorf». I tårnet er det varmestue og smøreboder, toalett og kiosk, samt en 75 meter lang skråheis med plass til tolv personer og ski. Plattformen på toppen har plass til 100 personer.Skifliegen-Oberstdorf.com: Schanzendaten Tårnet er tegnet av arkitekt Claus-Peter Horle fra Oberstdorf.Skijumping-info.de: Heini-Klopfer-Schanze – Oberstdorf
Historie I årene etter 2. verdenskrig ble tyske idrettsfolk i stor grad utestengt fra konkurranser i utlandet, blant annet vinter-OL i St. Moritz i 1948 og skiflyging i rekordbakken i Planica. Tre skihoppere fra Oberstdorf, Sepp Weiler, Heini Klopfer og Toni Brutscher, tok initiativet til å få bygd en skiflygingsbakke i Oberstdorf. Tre andre steder, Baiersbrunn, Bayerisch Gmain og Ruhpolding, tok opp kampen om å få bygd kjempebakken hos seg. Baiersbrunn og Bayerisch Gmain trakk seg, mens Oberstdorf vant 19-3 over Ruhpolding i en avstemning i det bayerske skiforbundet i februar 1949, og det ble vedtatt at skiflygingsbakken skulle bygges i Oberstdorf.
Bakken ble tegnet av Heini Klopfer, som av yrke var arkitekt.Der Spiegel: Wenn er da runter fliegt (nr. 44/1949, 27. oktober 1949) Byggingen tok 5 måneder, og bakken ble først prøvd den 2. februar 1950. Første hopper var Klopfer, som nådde 90 meter. I den første skiflygingsuka satte østerrikeren Willi Gantschnigg verdensrekord med 124 meter den 28. februar 1950. De neste dagene ble rekorden forbedret to ganger. Sepp Weiler hoppet 127 meter 2. mars, og dagen etter hoppet svensken Dan Netzell 135 meter.
Fra starten av måtte hopperne kvalifisere seg i renn i den mindre Schattenbergbakken (som fra 1953 ble brukt under den nystartede tysk-østerrikske hoppuka) før de fikk lov til å hoppe i skiflygingsbakken i Oberstdorf. De tre første skiflygingsukene var det ikke stildømming i skiflygingsbakken, men fra og med skiflygingsuka i 1955 ble det gitt stilkarakterer og poengene ble regnet ut på samme måte som i andre hoppbakker.Ski Magazine: Flying hickories (s. 28-30, februar 1953, publisert på nett av Altius Nordic Ski Club)
Foran skiflygingsuka i 1970 ble bakken oppkalt etter Heini Klopfer, som døde i november 1968, bare 50 år gammel. Han var ikke bare en av initiativtakerne til å få bygd skiflygingsbakken i Oberstdorf, han var også hoppbakkearkitekt i FIS, og tegnet omtrent 250 hoppbakker.Skifliegen-Oberstdorf.com: Heini Klopfer, Visionär in Sachen Schanzenbau
Bakken er utbygd i to omganger, i 1972 og 1997-1999. Opprinnelig hadde bakken ovarenn (tårn) av tre, men det ble revet og erstattet av en betongkonstruksjon i 1972. Ved senere ombygginger er blant annet bakkeprofilen blitt justert, og bakken er blitt utvidet ved at sletta har blitt gravd ut. Skiflygingsbakken ble i 2008 utstyrt med flomlysanlegg.
Før innføringen av verdenscupen ble det arrangert skiflygingsuke i bakken i 1950, 1951, 1952, 1955, 1958, 1961, 1964, 1967, 1970, 1976 og 1979. Bakken har vært arena for VM i skiflyging seks ganger, i 1973, 1981, 1988, 1998, 2008 og 2018. Siden 1980 har alle renn i bakken utenom verdensmesterskapene inngått i verdenscupen. thumb|Skilt som markerte Roar Ljøkelsøys bakkerekord på 223 meter.Foto: Kamil Suchożebski Skiflygingsuka i 1970 ble avbrutt etter to stygge fall. Jugoslaven Vinko Bogatajs spektakulære fall på hoppet gjorde ham kjent i USA, etter at fallet i mange år ble brukt som en fast del av åpningssekvensen til sportsprogrammet Wide World of Sports på fjernsynsnettverket ABC.Skiernet.com: Skiing Into History: The Most Memorable Runs
Heini Klopfer-bakken regnes i dag som en relativt sikker skiflygingsbakke. Kulen og unnarennet er omgitt av skog, og det gjør bakken nokså lite ømfintlig for sidevind, som ellers kan være et problem i store hoppbakker.
Skiflygingsbakken ble ombygd før verdenscuprennene i februar 2017 og VM i skiflyging i 2018 som ble arrangert i bakken. Betongkonstruksjonen som utgjør tilløpet ble kraftig endret og forkortet, samtidig som bakken ble forlenget opp mot det nye tilløpet. I tillegg ble bakken utvidet i overgangen mot sletta. Nye tribuner var også på plass til verdenscuprennet i februar 2017. Ny hillsize var 225 meter med kritisk punkt på 200 meter.
Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, fikk Heini Klopfer-bakken endret bakkestørrelse til 235 meter, uten at det var gjort noen videre utbygging av selve bakken. Den har dermed samme bakkestørrelse som Kulm (Bad Mitterndorf), men litt mindre enn bakkene i Vikersund og Planica.Skisprungschanzen: FIS Ski Jumping Hill Committee adapts rule: Higher security standards effect hill data (15. august 2017, besøkt 14. januar 2018)
Verdensrekorder og bakkerekorder Det har til sammen blitt satt 20 verdensrekorder i skiflygingsbakken i Oberstdorf. Bare den nåværende og tidligere skiflygingsbakken i Planica (til sammen) har flere verdensrekorder. Den siste verdensrekorden i Oberstdorf ble satt av finske Matti Nykänen med 185 meter den 17. mars 1984. Gjeldende bakkerekord er 242,5 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) 20. mars 2022.
Dato Navn Lengde 28. februar 1950 Willi Gantschnigg 124 m 20px|Verdensrekord 2. mars 1950 Sepp Weiler 127 m 20px|Verdensrekord 3. mars 1950 Dan Netzell 135 m 20px|Verdensrekord 2. mars 1951 Tauno Luiro 139 m 20px|Verdensrekord 24. februar 1961 Jože Šlibar 141 m 20px|Verdensrekord 15. februar 1964 Kjell Sjöberg 141 m 20px|Verdensrekord 15. februar 1964 Dalibor Motejlek 142 m 20px|Verdensrekord 16. februar 1964 Nilo Zandanel 144 m 20px|Verdensrekord 10. februar 1967 Lars Grini 147 m 20px|Verdensrekord 10. februar 1967 Kjell Sjöberg 148 m 20px|Verdensrekord 11. februar 1967 Lars Grini 150 m 20px|Verdensrekord 8. mars 1973 Walter Schwabl 151 m 8. mars 1973 Rudi Wanner 158 m 8. mars 1973 Heinz Wosipiwo 161 m 8. mars 1973 Walter Schwabl 162 m 9. mars 1973 Heinz Wosipiwo 169 m 20px|Verdensrekord 4. mars 1976 Geir Ove Berg 173 m 20px|Verdensrekord 5. mars 1976 Toni Innauer 174 m 20px|Verdensrekord 5. mars 1976 Falko Weißpflog 174 m 20px|Verdensrekord 7. mars 1976 Toni Innauer 176 m 20px|Verdensrekord 26. februar 1981 Armin Kogler 180 m 20px|Verdensrekord Dato Navn Lengde 16. mars 1984 Matti Nykänen 182 m 20px|Verdensrekord 16. mars 1984 Matti Nykänen 182 m 20px|Verdensrekord 17. mars 1984 Matti Nykänen 185 m 20px|Verdensrekord 24. januar 1992 Andreas Felder 188 m 23. februar 1995 Nicolas Jean-Prost 193 m 22. januar 1998 Lasse Ottesen 193,5 m 22. januar 1998 Henning Stensrud 194,5 m 22. januar 1998 Dieter Thoma 197 m 23. januar 1998 Lasse Ottesen 200 m 23. januar 1998 Stefan Horngacher 200,5 m 23. januar 1998 Sven Hannawald 201 m 25. januar 1998 Sven Hannawald 205 m 25. januar 1998 Dieter Thoma 207 m 25. januar 1998 Dieter Thoma 209 m 1. mars 2001 Andreas Widhölzl 211 m 1. mars 2001 Andreas Widhölzl 216 m 7. februar 2004 Roar Ljøkelsøy 223 m 14. februar 2009 Harri Olli 225,5 m 4. februar 2017 Andreas Wellinger 234,5 m 5. februar 2017 Andreas Wellinger 238 m 19. januar 2018 Daniel-André Tande 238,5 m 20. mars 2022 Domen Prevc 242,5 m Renn Dato Vinner Andre Tredje Type renn 28. februar-5. mars 1950Mittelbayerische Zeitung: Netzels 135 Meter blieben unerreicht (s. 8, 6. mars 1950, arkivert hos digiPress) Sepp Weiler Andreas Däscher Dan Netzell Skiflygingsuke 3.-4. mars 1951Passauer Neue Presse: Wie "Raketen-Luiro" am Freitag seine 139 Meter sprang (s. 7, 6. mars 1951, arkivert hos digiPress) Tauno Luiro Fritz Schneider Sepp Bradl Skiflygingsuke 29. februar-2. mars 1952Passauer Neue Presse: Skiflieger segelten auf der Oberstdorfer Flugschanze (s. 7, 3. mars 1952, arkivert hos digiPress) Sepp Weiler Toivo Lauren Hans Bjørnstad Skiflygingsuke 26.-27. februar 1955Passauer Neue Presse: Skiflugwoche in Oberstdorf mit Haltungsnote (s. 4, 28. februar 1955, arkivert hos digiPress) Hemmo Silvennoinen Jack Alfredsen Toni Brutscher Skiflygingsuke 21.-23. mars 1958Passauer Neue Presse: Helmut Recknagel gewann 5. Oberstdorfer Skiflugwoche (s.7, 24. mars 1958, arkivert hos digiPress) Helmut Recknagel Andreas Däscher Raimo Vitikainen Skiflygingsuke 25.-26. februar 1961Passauer Neue Presse: Recknagel gewann Oberstdorfer Skifliegen (s. 5, 27. februar 1961, arkivert hos digiPress) Helmut Recknagel Otto Leodolter Wolfgang Happle Skiflygingsuke 15.-16. februar 1964Passauer Neue Presse: Weltrekord in Skifliegen jetzt 144 Meter (s. 10, 17. februar 1964, arkivert hos digiPress) Kjell Sjöberg Paavo Lukkariniemi Giacomo Aimoni Max Golser Nilo Zandanel Skiflygingsuke 11.-12. februar 1967VG: Resultater av skiflyvningsuken sammenlagt (s. 18, 13. februar 1967, arkivert hos Retriever Norge) Lars Grini Peter Lesser Kjell Sjöberg Skiflygingsuke 7.-8. mars 1970Limburgsch Dagblad: Tsjech Matous beste schansspringer in Oberstdorf (s. 17, 9. mars 1970, arkivert hos Delpher) Josef Matouš Rudolf Höhnl Reinhold Bachler Skiflygingsuke, 2. dag avlyst 10.-11. mars 1973 Hans-Georg Aschenbach Walter Steiner Karel Kodejška VM i skiflyging, 2. dag avlyst 5.-7. mars 1976VG: VGs resultatbørs (s. 30, 8. mars 1976, arkivert hos Retriever Norge) Toni Innauer Heinz Wosipiwo Hans Wallner Skiflygingsuke 2.-4. mars 1979VG: Mye hyllest for østtyske Hille (s. 24, 5. mars 1979, arkivert hos Retriever Norge) Andreas Hille Josef Samek Leoš Škoda Skiflygingsuke 27. februar-1. mars 1981 Jari Puikkonen Armin Kogler Tom Levorstad VM i skiflyging 17. mars 1984 Matti Nykänen Pavel Ploc Jens Weißflog Verdenscup 18. mars 1984 Matti Nykänen Jens Weißflog Pavel Ploc Verdenscup 12.-13. mars 1988 Ole Gunnar Fidjestøl Primož Ulaga Matti Nykänen VM i skiflyging, 1. dag avlyst 25. januar 1992 Werner Rathmayr Andreas Felder Mikael Martinsson Verdenscup 26. januar 1992 Werner Rathmayr Andreas Felder Andreas Goldberger Verdenscup 25. februar 1995 Andreas Goldberger Roberto Cecon Jens Weißflog Verdenscup 24. januar 1998 Sven Hannawald Kazuyoshi Funaki Kristian Brenden VM i skiflyging 1. dag, verdenscup 25. januar 1998 Kazuyoshi Funaki Dieter Thoma Sven Hannawald VM i skiflyging 2. dag, verdenscup 24.-25. januar 1998 Kazuyoshi Funaki Sven Hannawald Dieter Thoma VM i skiflyging sammenlagt 3. mars 2001 Risto Jussilainen Veli-Matti Lindström Matti Hautamäki Verdenscup 4. mars 2001 Martin Schmitt Adam Małysz Risto Jussilainen Verdenscup 7. februar 2004 Roar Ljøkelsøy Janne Ahonen Noriaki Kasai Verdenscup 8. februar 2004 Avlyst på grunn av for dårlige vindforhold. Verdenscup 27. januar 2007 Flyttet til Schattenbergbakken på grunn av snømangel. Verdenscup 28. januar 2007 Flyttet til Schattenbergbakken på grunn av snømangel. Verdenscup 22.-23. februar 2008 Gregor Schlierenzauer Martin Koch Janne Ahonen VM i skiflyging 24. februar 2008 Østerrike Martin KochThomas MorgensternAndreas KoflerGregor Schlierenzauer Finland Janne HapponenHarri OlliMatti HautamäkiJanne Ahonen Norge Bjørn Einar RomørenAnders BardalTom HildeAnders Jacobsen VM i skiflyging, lagkonkurranse 14. februar 2009 Harri Olli Anders Jacobsen Johan Remen Evensen Verdenscup 15. februar 2009 Finland Kalle KeituriJuha-Matti RuuskanenMatti HautamäkiHarri Olli Russland Denis KornilovPavel KarelinIlja RosljakovDmitrij Vasiljev Østerrike Wolfgang LoitzlMarkus EggenhoferAndreas KoflerMartin Koch Verdenscup, lagkonkurranse 30. januar 2010 Østerrike Martin KochAndreas KoflerWolfgang LoitzlGregor Schlierenzauer Norge