right|thumb|Prekestolen i Stavanger domkirke kom på plass i 1658. Andrew Lawrenceson, best kjent som Anders Lauritzen Smith, er trolig født omkring 1620 i Skottland.Olliver Smith: Andrew Lawrenceson Smith og Lauritz Anderssøn Smith's mannlige etterkommere i Norge og Danmark, 1943, side 5 - https://www.nb.no/items/de7ab8acd67df7ad220ec90024cfb8bf?page=9&searchText=flensburg. Forfatteren prøver å koble ham mot slekten Smith of Braco, men det er bare en hypotese. Det ble avholdt skifte 14. desember 1692, så han døde noe før.Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew. Han var en maler som kan ha vært sentral i stavangerrenessansen, og i utsmykningen av Stavanger domkirke. Det er uvisst om han også var billedhogger. Han brukte ikke selv Smith-navnet, som er tillagt ham i ettertid.

Anders Smith regnes som en av de aller største malerne innen bruskbarokkstilen. Det kalles bruskbarokk fordi utskjæringene minner om buene i et øre.

Var han i Bergen eller Flensburg? Det er gjettet på at Anders Lauritzen kom til Bergen på slutten av 1630-tallet.Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier. Doretea Platou mente at billedhoggerstilen som en senere ser i Stavanger, kom fra Bergen.Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson. Ut fra billedhoggerstilen, er det hevdet at Anders antakelig arbeidet for billedskjæreren Peiter Negelsen i Bergen.Henning Alsvik: Anders Lauritzen Smith i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 23. november 2022 fra https://nkl.snl.no/Anders_Lauritzen_Smith Doretea Platou mente han laget Lammers- og Witte-eptiafiet i Mariakirken i Bergen.Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14, side 42 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson. For malerarbeidene i Stavanger, er det ikke påpekt noen kobling mot Bergen.

Han skal ha kommet til Stavanger fra Flensburg i 1658.Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier. Axel Kielland mente han kom direkte fra Skottland til Stavanger.Axel Kielland: Familien Kielland : med dens kognatiske ascendents, side 233 - https://www.nb.no/items/44ba9af027826871b6e73325b25ff2cd?page=241&searchText=smith. Doretea Platou mente at han kom fra Bergen til Stavanger, uten å nevne Flensburg.Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson.

Maler i Stavanger og Sola thumb|Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene. Anders Lauritzen kjøpte trolig tomta til et hus som brant i 1684.Arne Kvitrud: De indre delene av Vågen i Stavanger fra middelalderen til tidlig på 1600-tallet, Stavanger Museums årbok, 2019. Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867. En Anders Lauritzen betalte skatt i Stavanger senest fra regnskapsåret 1654-1655 til 1676.Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980, med flere oppgir at han han kom til Stavanger i 1658 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier. Stavanger byarkiv, PA 267 Axel Kielland, leding og stadsgjeld om 1654-1655 og 1655-1656 + . Hans E. Næss: Samlinger til Stavangers historie, bind 4, 1971, side 256. om 1657 + http://www.kvitrud.no/1658-leding%20og%20stadsgjeld.htm om 1658 + http://www.kvitrud.no/1673%20Likningsmanntall1.htm om 1673 + http://www.kvitrud.no/1674%20Likningsmanntall.html om 1674 + https://web.archive.org/web/20081010175242/http://www.vigerust.net/by/stavanger1676.html om 1676. + Hans E. Næss: Samlinger til Stavangers historie, bind 4, 1971, side 269 om 1661. Han er ikke i alle regnskapene, som tyder på at han kan ha flyttet inn og ut av byen. Det var også en styrmann i Stavanger med samme navn, så hvem som var hvem i kildene er ikke lett å avklare med sikkerhet.Erik S. Gundersen: Samlinger til Stavangers historie, bind 3, 1953, side 65. Siden det bare var en med det navnet i skattelistene, kan det være at maleren Anders Lauritzen ikke kom til Stavangerområdet, før like før han giftet seg på Sola i 1669.

12. juni 1676 tok han borgerskap i Stavanger som kontrafeier (portrettmaler).Axel Kielland: Stavanger borgerbog, side 67 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=72&searchText=billedhugger. I 1682 er han i Sola omtalt som maler. Han hadde da hatt en lærling.Doretha Platou: Anders L. Smith : en norsk billedskjærer fra 1600 årene, 1928, side 77. - https://www.nb.no/items/9e322f6eb23ac559116a7fe46a7443a8?page=83&searchText=kontrafeier Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 - https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287.

Det er hevdet at han på 1650-tallet fikk i oppdrag å lage en ny prekestol til Stavanger domkirke av lensherren Henrik Below. Prekestolen kom på plass i 1658 – og er betegnet som et av de mest betydelige kunstverkene i Norge fra barokktiden. I tillegg er det hevdet at han laget de fem familieepitafiene som henger på veggene i våpenhuset og i sideskipene. Det er imidlertid ikke skriftlige spor etter ham i kildene som billedhogger.Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 - https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287. Det er blitt reist tvil om Anders Lauritzen både har skåret og malt prekestolen og epitafienes rammeverk i domkirken, og i tillegg er kunstneren bak familieportrettene i domkirken.Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 - https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287. Lise Chantrier Aasen og Hilde Smedstad Moore: «Stavanger domkirkes barokke inventar under lupen: Hvem har skåret og hvem har malt?», Norske Konserves, 2001/2 Andreas Emil Erichsen mente at flere av epitafiene i Domkirken er laget av Peiter bilthugger.Andreas Emil Erichsen: Samlinger til Stavangers historie. B. 1 : Stavangers Retsprotokoller 1617-1683 i uddrag (nb.no)

Mulige malerarbeider right|thumb|Maleri av Ellen Henriksdatter Reimer ca. 1680. Er i Stavanger Museum. Noen av malerarbeider det hevdes at han har laget er listet nedenfor.Alsvik, Henning: Anders Lauritzen Smith i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 23. november 2022 fra https://nkl.snl.no/Anders_Lauritzen_Smith Malerarbeider det er reist tvil om er merket med et spørsmålstegn. Det kan likevel være at det er flere av arbeidene som ikke merket heller ikke er laget av ham: Maleri av Ellen Henriksdatter Reimer fra ca. 1680 i Stavanger museum. Altertavle i Hareid kirke (1660), som opprinnelig er fra Hospitalkirken i Stavanger.Sigurd Rygh: "Stavanger hospitalkirkes gamle altertavle”. Ætt og Heim 1972 Altertavler i Åkra kirke (1663), Time kirke (1666) og Førde kirke (1666). Prekestol i Sokndal kirke (1666). Prekestolen i Stavanger domkirke (1658)? Skap i Kunstindustrimuseet i Trondheim (ca. 1660)? Epitafier: "Borgermester Severin Pedersen Godtzen med hustru og barn" (1660, staffert 1662)? "Biskop Marcus Christensen Humble med familie" (1664)? "Lektor Johan Hiermann med familie" (1664) i Stavanger domkirke?. "Severin Fransøn med familie" (1674) i Stavanger domkirke? "Biskop Matz Tausan med familie" (1678) i Stavanger domkirke? "Sogneprest Christen Jenssen Hegelund med sine to hustruer" i Ørskog kirke (1673). "Lektor Jens Morsing med familie" i Hjelmeland kirke (1680)?

Familie Anders Lauritzen var trolig gift en første gang, og hadde barna: Knud og Henrik.Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.

Omkring 1669 ble han gift med enken Maren Knutsdatter på garden Sola på Sola (født 1641 og død 1695).Axel Kielland: Stavanger borgerbog, side 67 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=72&searchText=billedhugger. Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew. De overtok garden hennes der.Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier De hadde gården til om lag 1678, før de trolig fikk kår.Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974, side 427 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier

I 1686 kjøpte de ei branntomt med en murt kjeller i Stavanger.3.4.1686 (Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1560-1699, Stavanger, 2019 - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm med referanse til Digitalarkivet, Statsarkivet i Stavanger, pantebok I, side 63ff) kjøpte Anders Lauritsen bonde på Sola og hans kone Maren Knutsdatter den nederste halvparten av en eiendom med oppmurt kjeller. I nord 15 5/8 alen, i bredden i sør 26 alen, i nordvest 20 alen og i lengde ut til gaten 20,5 alen. Alt i norske mål. Videre et lite stykke grunn i lengde 8 alen 1,5 kvart. Eiendommen brant bybrannen i 1684, og har da ligget i området som vist i brannkartet - https://no.wikipedia.org/wiki/Bybranner_i_Stavanger#/media/Fil:1633_og_1684_-_kart_over_bybrannene.png Ut fra hvem som var naboer, lå tomta trolig i området fra Kirkegata eller Domkirkeplassen, og ned til Vågen.Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm

Skiftet fra 14.12.1692 viste at han ikke var rik. Han etterlot seg noen dyr, et par dyner, ljåer og spader, en hjulrokk, ei kjerre, en slede, og en bileggerovn. Formuen var 15 daler, mens gjelden var på 74 daler.Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier

Anders Lauritzen og Maren Knudsdatter hadde fem barn.Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.

Minner Ved Byhaugen i Stavanger finnes Andrew Smiths gate.

Galleri

Referanser

Eksterne lenker Aftenbladet.no – Praktverket prekestolen

Kategori:Skotske malere Kategori:Personer fra Stavanger kommune Kategori:Personer fra Sola kommune