Bo Xilai (kinesisk: 薄熙来, pinyin: Bó Xīlái; født i Dingxiang i Shanxi 3. juli 1949 i Kina) er en kinesisk tidligere politiker, som er dømt til livstids fengselsstraff for bestikkelser, maktmisbruk og korrupsjon. Dommen ble opprettholdt etter å ha blitt anket. Han ble i mars 2012 avsatt fra sitt embede som borgermester av Chongqing og i april samme år ble han suspendert fra sine medlemskap i det 17. politbyrå og i Det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite.http://europe.chinadaily.com.cn/china/2012-04/10/content_15017608.htm China Daily, 10. april 2012. I september 2012 ble han formelt avsatt fra sine embeder og ekskludert fra kommunistpartiet og det ble igangsatt etterforskning av ham for maktmisbruk, og måneden etter ble han fratatt sitt aller siste offentlige embede.
Xilai var fra 1993 til 2000 ordfører i havnebyen Dalian. Han var guvernør i provinsen Liaoning mellom 2001 og 2004. Han tjenestegjorde deretter som handelsminister fra 2004 til 2007. Deretter begynte han som partisjef i Chongqing, og har gjort seg bemerket for sine tiltak mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Under sin periode i Chongqing skapte Xilai seg også en profil som «nymaoist» blant annet ved å fremme en nostalgi for epoken før og under den kinesiske kulturrevolusjonen.
Xilai var en antatt kandidat til ledelseskomiteen, det politbyrå som ville bli fornyet høsten 2012, men hans politiske karriere ble brått avbrutt i mars 2012, etter at hans politisjef Wang Lijun oppsøkte det amerikanske generalkonsulat i Chengdu, muligens i det øyemed å hoppe av til USA.
Han er sønn av Bo Yibo, som var medlem av Politbyrået i Det kinesiske kommunistparti.
Han ble fengslet sammen med sin far for et par år under kulturrevolusjonen. Etter at han hadde arbeidet på en fabrikk i Beijing ble han opptatt på Pekinguniversitetet, der han tok en eksamen i historie i 1977. I 1982 fikk han også en magistereksamen i internasjonal journalistikk fra Kinas akademi for samfunnsvitenskap. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1980.
Unge år Bo Xilais far, Bo Yibo, var finansminister i Folkerepublikken Kina, men falt i unåde i 1965 etter å ha gått inn for åpen handel med Vesten. Da kulturrevolusjonen brøt ut i 1966 ble han brennemerket som «høyreavviker» og «kontrarevolusjonær» og utrensket fra kommunistpartiet.Kahn, Joseph "Bo Yibo, leader who helped reshape China's economy, dies", International Herald Tribute, 16 January 1997. Han tilbragte de følgende tolv år i fengsel, og ble utsatt for tortur. Hans kone, Hu Ming, ble bortført av rødegardister i Guangzhou, og ble enten slått til døde eller drevet til selvmord.
Bo Xilai var 17 år gammel da kulturrevolusjonen brøt ut, og gikk da på en ledende skole - Høyskole nr. 4 i Beijing.Garnaut, John "The Revenge of Wen Jiabao" , Foreign Policy, 29. mars 2012. Under kulturrevolusjonens første år skal Bo ha vært aktivt medlem av rødegardistorganisasjonen Liandong. Singtao News Network, 27. november 2008 Archived from the original fra 15. mars 2012. og kan på et tidspunkt ha tatt avstand fra sin far.U.S. consulate in Shanghai, "07SHANGHAI771, EAST CHINA CONTACTS ON LEADERSHIP CHANGES”. Wikileaks, 4. desember 2007.
Senere under kulturrevolusjonen ble Bo og hans søsken enten fengslet eller sendt ut på landet for å drive med jordbruksarbeid. Bo Xilai selv satt da fem år i fengsel.Zhang, Wenxian; Alon, Ilan "Biographical dictionary of new Chinese entrepreneurs and business leaders," Edward Elgar Publishing, Inc, (2009). ISBN 978-1-84720-636-7. Etter Mao Zedongs død i 1976 ble Firerbanden offisielt gitt ansvaret for kaostiltandene under kulturrevolusjonen, og Bos familie ble løslatt. Bo Yibo ble politisk rehabilitert, og i 1979 ble han innsatt som visestatsminister.
Etter sin løslatelse arbeidet Bo Xilai ved en reparasjonsfabrikk i Beijing. Han ble etter opptakseksamen immatrikulert ved Pekinguniversitetet i 1977. Han tok sitt hovedfag der i Verdenshistorie. Han studerte også til mastergrad i internasjonal journalistikk ved Det kinesiske akademi for samfunnsvitenskap, og tok eksamen i 1982. Bo Xilai ble medlem av det kinesiske Kommunistpartiet i oktober 1980.China Vitae, Bo Xilai .
Tidlig politisk karriere Under 1980-tallet gjenvant Bo-familien sin politiske innflytelse i og med farens embede som visestatsminister. Bo Yibo begynte å bli gruppert som en av De tre eldste av kommunistpartiet, og var med på å implementere de kinesiske markedsreformene i 1980-årene. Skjønt han var tilhenger av en mer åpen økonomisk politikk var Bo Yibo samtidig ideologisk konservativ på andre områder. Han var tilhenger av den militære innsats mot demonstrasjonene på Tiananmenplassen i 1989. Etterpå var Yibo med på å sikre at Jiang Zemins stilling ble styrket slik at han etterhvert etterfulgte Deng Xiaoping som kommunistpartiets leder. Han hjalp også Jiang med å konsolidere sin makt i 1990-årene. Bo Yibo forble en innflytelsesrik skikkelse i Partiet frem til sin død i 2007 og fremmet også aktivt sin sønns politiske karriere.
Etter sin universitetsutdannelse ble Bo Xilai postert til Zhongnanhai – kommunistpartiets hovedkvarter – og der arbeidet han ved forskningskontoret til Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites sekretariat og Sentralkomiteens generalbyrå. Etter kort tid bad han om en forflytning til provinsen, og i 1984 ble han utnevnt til vise generalsekretær i fylket Jin nær Dalian i provinsen Liaoning. I et intervju med Renmin Ribao mente Bo at hans slektstilhørighet innebar en karrierebrems for ham.Finkelstein, David Michael; Kivlehan, Maryanne “China's leadership in the 21st century: the rise of the fourth generation” (East Gate, 2003). Bo ble etterhvert visesekretær og så sekretær for partikomiteen for Dalians økonomiske og teknologiske sone og sekretær for Jinzhous partikomite.
Han steg så atter i gradene i partiet, og ble medlem av Dalians øverste politisk besluttende organ, Kommunistpartiets stående komite for Dalians partikomite, og ble viseborgermester for Dalian i 1990. I 1993 ble Bo vise partisekretær og borgermester for Dalian.
Liaoning Borgermester av Dalian thumb|700px|Dalian Bo ble fungerende borgermester av Dalian i 1992 og overtok som full borgermester i 1993. Han forble i embedet til 2000. Bo var Dalians vise partisekretær fra 1995. Han ble promovert til partisjef i 1999 og var det til 2000.
Bos tid i embedet i Dalian var ledsaget av byens fenomenale omstilling og vekst fra grå havneby til moderne metropolis, et bilde på Kinas raske økonomiske vekst. Tidlig i 1990-årene kunne Bo ta noe av æren for byggingen av motorveien fra Shenyang til Dalian, Kinas første moderne motorvei. Fra Bos tid har Dalian fått rykte på seg som en av Kinas reneste byer, og vant UN Habitat Scroll of Honour Award i 1999. Samtidig var Bo kjent for å fremme det fri arbeidsliv og småbedrifter, og tiltrakk med hell investeringer fra Sør-Korea, Japan og vestlige land.
Den 15. partikongress Under den femtende partikongress i 1997 satte Bo Xilais familie i gang en mislykket kampanje for å få inn ham som medlem av Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti. Faren hans, Bo Yibo, fremmet den tanke at revolusjonsveteranene burde «nominere» sine barn til de høyere partiembeder, og utpekte Bo Xilai som sin families «representant» fremfor storebroren Bo Xicheng, vel fordi Xilai skulle ha bedre utdannelsesbakgrunn blant annet fra Pekinguniversitetet og innehadde en mastergrad.
For å sikre at Bo Xilai skulle bli plukket ut under partikongressen lanserte familien en landsomfattende kampanje for å gjøre kjent hva han hadde klart å utrette som borgermester av Dalian. De gav forfatteren Chen Zufeng i oppdrag å presentere ham, og han skrev en rapport som priste Bo som «statsmannsmessig som Henry Kissinger, miljøbevisst som Al Gore og folkekjær som Prinsesse Diana». Trass i dette klarte ikke Bo en gang å bli medlem av provinsen Liaonings delegasjon til partikongressen. Men til slutt klarte Bo Yibo å sikre en plass for sønnen i delegasjonen fra Shanxi. Men Bo Xilai klarte ikke å komme seg inn i Sentralkomiteen.
Dessuten ble Bo bare den nest siste i stemmetall ved valget av medlemmer av Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite. Ettersom han havnet blant de 5% med svakest oppslutning, kom han heller ikke inn der, noe som var pinlig for ham og familien.
Bos nederlag tilskrives en almen motstand mot den grad av nepotisme som var forsøkt. Dessuten hadde Bo under sin tid i Dalian skapt seg motstandere på grunn av de «spesialtjenester» han hadde innkassert for sin by på bekostning av provinsen forøvrig. Hans partsinteresser, som de ble oppfattet, hadde også bragt familien i et motsetningsforhold til kretsen rundt en av Partiets sentrale lederskikkelser, Li Tieying. Dette kan også ha skadet hans avansementssjanser.
Provinsguvernør I 2001 rammet en korrupsjonsskandale Liaonings guvernør Zhang Guoguang, og dette åpnet for Bos avansement. Forut for den femtende partikongress hadde Bo Yibo og Bo Xilai assistert daværende president Jiang Zemin med forberedelsene til å tvinge politisk rival Qiao Shi til avgang. Bo-familien støttet også Jiangs «Tre vektlegginger»-kampanje (San Jiang) i 1997, en kampanje som ikke fikk særlig vind i seilene. Slik lojal støtte til Jiang skal ha veid i Bo Xilais favør da guvernørposten i Liaoning ble ledig. Bo ble fungerende guvernør i 2001 etter Zhang Guoguangs avgang og arrestasjon,Nathan, Andrew J.; Gilley, Bruce "China's new rulers: the secret files," New York Review of Books (2003). og ble offentlig bekreftet som guvernør i 2003. I sin posisjon som guvernør, som han innehadde til 2004, fikk Bo medlemskap i Sentralkomiteen for kommunistpartiet.
Under tiden som Liaoning-guvernør spilte Bo en kritisk rolle for fremme av Nordøstområdets revitaliseringsplan. Den ble antatt av partimyndighetene i 2003 og tok sikte på å styrke den økonomiske utvikling i provinsene Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Bo Xilai var svært entusiastisk i sin støtte og mente at Nordøstkina burde kunne bli «Kinas fjerde økonomiske maskin» (de andre tre skulle da være Perleflodens delta, Yangtzeflodens delta og den økonomiske region Bohai).Cheng Li, "China’s Northeast: From Largest Rust Belt to Fourth Economic Engine?” , China Leadership Monitor, No. 9.
Nordøstområdet var en gang betraktet som den kinesiske «industrialiseringens vugge». I 1980 var den industrielle produksjon bare i Liaoning det dobbelte av produksjonen i Guangdong. Men i 1980- og 1990-årene sakket Nordøst akterut mens blant annet Guangdong blomstret. De for det meste statseide bedriftene stagnerte og arbeidsløsheten steg. Revitaliseringsplanen skulle blåse nytt liv i regionenss tradisjonelle industri, styrke handelsforbindelser og tilltrekke seg investeringer fra Sør-Korea og Japan, og eksperimentere med frihandelssoner i utvalgte byer.Calder, Kent; Ye, Min “The Making of Northeast Asia” (Stanford University Press, 2010). I 2004 meldte offisielle medier at utenlandske direkteinvesteringer i Liaoning var nesten fordoblet siden revitaliseringsstrategien ble lansert i 2003.Pan, Letian (19 October 2004) "FDI inflow almost doubles in Liaoning" , China Daily.