thumb|Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med ildsverdet sitt. Britisk bokillustrasjon 1909. Surt er i norrøn mytologi en ildjotne som vokter Muspelheim med et sverd av ild.
Under ragnarok raser Bifrost sammen idet Surt rir over den. Frøy mangler sitt sverd i kampen, og Surt dreper ham og starter en verdensbrann som legger alt i aske.Næss, Ellen Marie: «Ragnarok» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra
I Voluspå står det: Surt går sørfra med skogs skade (en kjenning for «ild»), valgud-sol fra sverdet skinner,grusfjell ramler, gygrer tumler, menn går henover helveien, himmelen revner.<ref> Thøger Larsens oversettelse av Voluspå</ref>
Surt nevnes ingen andre steder enn i disse linjene i Snorres gjengivelse av Voluspå. Peter Grove (1892-1975) mente at navnet Sort skulle leses som «sort», «svart», tilsvarende Sverting, saksernes konge, som hadde drept faren til den danske skjoldungekongen Ingjald Frodeson, omtalt av Saxo og i Beowulf-kvadet. Etter Groves mening beskriver ikke Voluspå'' verdens undergang, men et angrep av kong Sverting («Surt») som kom sørfra for også å drepe kong Ingjald.Peter Grove: Danmarks dåp (s. 215), forlaget Branner & Korch, København 1961
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Jotner