Andorra

Andorra, offisielt Fyrstedømmet Andorra, er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.

hadde innbyggere per .

Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.

Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.

Etymologi Navnet Andorra kommer fra navarrisk baskisk andurrial, som betyr «buskdekket land». En annen forklaring gir navnet opphav fra maurerne og det arabiske al-Gandura, som betyr «lettsindig kvinne».«Andorra», i John Everett-Heath: Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2010.

Naturgeografi

mini|Dianthus monspessulanus er en av artene i Andorras flora. Andorra ligger mellom Spania og Frankrike i den østre delen av fjellkjeden Pyreneene. Det meste av territoriet ligger på sørsiden av fjellkjeden. Unntaket er Solana d'Andorra i nordøst. Landet deler grenser på 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike.

Landskapet består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m. Fjellene er høyest ved grensen mot Frankrike og den sørøstre delen av grensen mot Spania. Det høyeste fjellet er Comapedrosa, som ligger nordvest i landet og når en høyde på 2 942 moh. Flere av landets fjelltopper når over 2 500 meters høyde.

Landskapet er formet av isbreene under siste istid og erosjon etter dette. Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-mønster ved at elvene Valira d'Orient og Valira del Nord møtes og danner Gran Valira. Dalene åpner seg i retning sør mot Catalonia. Hovedelven Gran Valira er største elv og renner sørover gjennom hovedstaden Andorra la Vella. Elven renner inn i Spania på Andorras laveste punkt, 870 m over havet. Den største innsjøen er Juclar, 0,29 km² stor. En annen viktig innsjø er Engolasters.

Klimaet er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste måneder, mens juli er varmeste sommermåned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm snø om vintrene. Snøfall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gjør Andorra utsatt for snøskred.

I høyden er det gressmark med svingel (Festuca) og skog med bartrær som furu (Pinus sylvestris), buskfuru (Pinus mugo) og vanlig edelgran (Abies alba). Over 70 % av arealet er dekket av denne type vegetasjon. Over 1650 meters høyde finnes rhododendron, gullregn (Laburnum) og einer (Juniperus). Løvfellende skog domineres av duneik (Quercus pubescens), vintereik (Quercus petraea), hengebjørk (Betula pendula) og ask (Fraxinus excelsior). I solsidene av Valiradalen finnes det også steineik (Quercus ilex) og kermeseik (Quercus coccifera). Andorra har en rik flora med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble før holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de sørvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.

Når det gjelder fauna, har fjellene gemse, muflon, villsvin og murmeldyr. I lavereliggende områder finnes arter som rødrev, mår, hare og ekorn. I elver og innsjøer er det godt med ørret.

Demografi thumb|Hovedstaden Andorra la Vella

Folketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene. Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring.

Lenge lå befolkningen på omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5–6000. Mot slutten av 1800-tallet nærmet folketallet seg 6000, men falt igjen de første tiårene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, først ved at andorranere søkte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting på permanent basis. Andorra var nøytral under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, noe som gjorde landet til et mål for flyktninger.

I 1950 hadde folketallet igjen nådd 6000 og i påfølgende tiår opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950–2019:«Population» , Departament d’Estadística. Besøkt 21. mai 2020.

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2015 2017 2018 2019 6 176 8 392 19 545 35 460 54 507 65 844 85 015 78 014 74 794 76 177 77 543

Befolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, særlig fra Spania og i senere tid også fra Portugal og i noen grad Frankrike. Det er også grupper av arbeidsinnvandrere fra land som Argentina, Marokko, Filippinene og andre land. En annen innvandrergruppe består av velstående personer fra europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og andre som tiltrekkes av det lave skattenivået.

Utviklingen har medført at andorranerne er i knapt mindretall i eget land. I 2019 var 48,7 % av innbyggerne andorranske statsborgere. I 2019 utgjorde spanjoler 24,8 % av befolkningen, portugisere 11,9 % og franskmenn 4,4 %.«Population by nationality», Departament d’Estadística. Besøkt 21. mai 2019.

Befolkningen har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 år.«Country Comparison :: Life expectancy at birth» , The World Factbook, CIA. Besøkt 26. juni 2011.

Noe over ¼ av befolkningen bor i hovedstaden Andorra la Vella og ytterligere ¼ i nabokommunen Escaldes-Engordany, som hovedstaden er sammenvokst med.

Språk thumb|Kirken Sant Martí de la Cortinada i Ordino er i romansk stil fra det 12. århundre Katalansk er offisielt språk ifølge grunnloven. Dette språket brukes i områdene Andorra grenser til, særlig i den spanske autonome regionen Catalonia, som Andorra på mange måter har forbindelse med, og i Roussillon i Frankrike. I Andorra er det dialekten vestkatalansk som tales.Alf Lombard: Alle jordens språk, Oslo: Pax , 1996, s. 104. Bortsett fra katalansk tales det også spansk (kastiljansk) og fransk, ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning på katalansk, spansk og fransk. På grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere også portugisisk.

Selv om katalansk er landets offisielle språk, har det vært presset som følge av spansk og fransk skolevesen, mediepåvirkning og innvandring. Utbygging av den andorranske skolen, voksenopplæring og etablering av det offentlig språkrådet Servei de Política Lingüística er gjort med tanke på å styrke det katalanske språk i landet. Undervisning i katalansk er påbudt i det franske og spanske skolevesenet.

I en spørreundersøkelse gjennomført av Centre de Recerca Sociològica ved Institut d'Estudis Andorrans i 2005 svarte 38,8 % at de hadde katalansk som morsmål, mens 35,4 % svarte at det var spansk. 15 % rapporterte portugisisk som morsmål, 5,4 % fransk og 5,5 % andre språk. Política lingüística, L'Observatori, Institut d'Estudis Andorrans, 2005, s. 3. Besøkt 11. juli 2017.

Religion thumb|Kart over bispedømmet Urgell 92,4 % av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilhører den katolske kirke. På grunn av arbeidsinnvandring finnes det også mindre grupper av muslimer og hinduer, men begge grupper utgjør under 1 % av befolkningen.«Andorra» , Association of Religion Data Archives. Besøkt 26. juni 2011.

Den katolske kirken i Andorra er en del av bispedømmet Urgell. Biskopen, som også er samfyrste av Andorra, har sete i byen La Seu d’Urgell i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.

Grunnloven garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.Constitution of the Principality of Andorra, Consell General. Besøkt 26. juni 2011.

Historie

thumb|Casa de la Vall i Andorra la Vella, opprinnelig reist i 1580, var det tradisjonelle møtestedet for Consell General inntil en ny parlamentsbygning ble tatt i bruk i 2011 Arkeologiske utgravninger ved La Margineda har avdekket funn datert til epipaleolitisk tid, omkring år f.Kr.Zona 3: Vall del Gran Valira , Comú de Sant Julià de Lòria. Besøkt 19. juli 2011. Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.

Andorra er den siste selvstendige staten i Marca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av Karl den store i bytte mot deres innsats i krigen imot maurerne. Karl I av Burgund ga i 843 greven av Urgell overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen av bispedømmet Urgell. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til greven av Foix, som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra.

I 1278 ble konflikten løst ved en paretage (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 ble Henrik av Navarra konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter den franske revolusjon erklærte Napoléon i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra.

Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt. Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene. I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras suverenitet, noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status.

Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av FN i 1993. Medlemskap i Europarådet fulgte i 1994 og i OSSE i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis La Francophonie. Landet er ikke medlem av EU, men er en del av EUs tollunion.