Marit Bjørgen (født 1980) er en norsk tidligere langrennsløper som med åtte gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer er tidenes nest mestvinnende vinterolympier og den mestvinnende kvinnelige vinterolympier.
Hun er mestvinnende VM-medaljør i langrenn med 26 medaljer, hvorav 18 gullmedaljer; én fra 2003, tre fra 2005, fire fra 2011, fire fra 2013, to fra 2015 og fire fra 2017.
Hun ble kalt «VM-dronningen» av Ski-VM 2005 i Oberstdorf med tre gull, én sølv og én bronse. Etter svake resultater i OL 2006, VM 2007 og VM 2009 ble hun «OL-dronning» i OL 2010 i Vancouver med tre gull, én sølv og én bronse. Bjørgen ble dermed den tredje norske utøver gjennom tidene og den første siden 1924 med fem medaljer i ett og samme OL. Både i VM 2011 og VM 2013 vant hun fire gull og én sølv. I OL 2014 i Sotsji vant Bjørgen tre gull, mens hun vant to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer i vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
Bjørgen har deltatt i verdenscupen i langrenn fra 1999 til 2018 og har vunnet sammenlagt fire ganger, sprintverdenscupen fire ganger og distansecupen to ganger. Hun er med sine 114 seire den langrennsløperen i verden som har vunnet flest verdenscuprenn individuelt. Hun har også 29 verdenscupseire i stafett, samt 25 norske mesterskap i langrenn. Hun vant Tour de Ski 2015. Fra 2020 til 2022 deltok Bjørgen for langløpslaget Team Ragde Eiendom, senere Team Ragde Charge, i Ski Classics der hun ble nummer to i Vasaloppet 2021.
Bakgrunn og oppvekst Marit Bjørgen ble født på E.C. Dahls stiftelse i Trondheim og vokste opp på gården Bjørga i bygda Rognes i Midtre Gauldal kommune i Trøndelag. Bjørga ligger seks kilometer og 260 høydemeter opp fra Gaula og fylkesvei 30 gjennom Gauldalen, på vestsida av dalen. Marit Bjørgen vokste opp sammen med en ett år eldre bror og etter hvert ei seks år yngre søster. Besteforeldre og oldeforeldre bodde også på gården. Foreldrene drev med melkeproduksjon, og Marit Bjørgen var tidlig med i arbeidet på gården, hun fikk både stort ansvar og stor frihet. Hun gikk på Rognes skole og på ungdomsskolen på Støren. Hun søkte og kom inn på NTG Lillehammer, men valgte heller å gå på idrettslinja på Gauldal videregående skole på Støren slik at hun kunne bo hjemme og ha familie og venner rundt seg.
Bjørgen er samboer med den tidligere kombinertløperen og olympiske mester Fred Børre Lundberg.
Karrieren før 2010 Som barn drev Marit Bjørgen allsidig idrett – langrenn, fotball og håndball – hun spilte håndball til hun var 18 år. Hun var sju år gammel da hun deltok i sitt første skirenn, i Budal. Da Marit Bjørgen var ni, opprettet Idar Terje Belsvik ei treningsgruppe for langrenn i Rognes Idrettslag der både Marit og hennes bror var med. Belsvik var hennes trener og smører helt til hun kom inn på juniorlandslaget. Bjørgen likte å trene hardt, og hun hevdet seg godt i aldersbestemte klasser. Første gang hun ikke vant et skirenn, var et skirenn i Funäsdalen da hun som 14-åring tapte for Mariana Handler. Hun kom med på juniorlandslaget i 1998,Adresseavisen, 22. januar 2011 og i 1999, som attenåring, vant Bjørgen kvinneklassen i det 56 km lange Rensfjellrennet. Hun debuterte i verdenscupen som nittenåring 27. desember 1999 i Engelberg med en 39.-plass i et sprintrenn. I 2000 gikk hun på det norske laget som tok VM-gull i lagtempo på rulleski.Norsk skigull i sommervarmen. vg.no (31. august 2000)
Inn i verdenseliten (2002–2005) Bjørgen fikk sitt gjennombrudd i seniorklassen da hun kom på tredjeplass på 5 km klassisk i NM på Steinkjer i 2001, noe som førte til at hun ble tatt ut på Norges lag i VM 2001 i Lahtis. Hun ble tatt opp på Norges Skiforbunds elitelag i 2001. På sprinten i Düsseldorf 26. oktober 2002 vant hun sitt første verdenscuprenn. Etter det ble hun raskt en av verdens beste sprintere. Bjørgen tok tre verdenscupseire i sprintrenn i sesongen 2002/2003, og hun vant sprintverdenscupen denne sesongen. Hun vant sprintøvelsen i VM i 2003, og hun ble tildelt Olavstatuetten i 2003. I sesongen 2003/2004 kom hun på andreplass i verdenscupen sammenlagt. Etter hvert ble hun også bedre på lengre distanser, hun vant sitt første verdenscuprenn i distanselangrenn i Gällivare 20. november 2004. På landslaget var Svein Tore Samdal hennes trener. I sesongforberedelsene delte Bjørgen inn treningen i bolker med opptil tolv dager på rad med intens hardtrening, noen av dagene med to økter.VG 27. februar 2010
Sesongen 2004/2005 vant hun verdenscupen sammenlagt klart foran Kateřina Neumannová og Virpi Kuitunen. I VM 2005 i Oberstdorf levde hun opp til favorittstempelet og fikk med seg fem medaljer hjem, deriblant gullmedalje på 30 km klassisk, som tidligere ikke hadde vært regnet som en av hennes sterke distanser. Denne sesongen gav henne Aftenpostens gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Hun mottok også Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2005, og hun fikk to priser på Idrettsgallaen 2006: prisen for «styrke, hurtighet og spenst» og «utøvernes pris».
Sykdom og nedturer (2006–2009) Under åpningsdagene i OL i Torino 2006, var hun plaget av sykdom, som også noen dager i forveien. Hun klarte en sølvmedalje på 10 km klassisk, bak Kristina Šmigun, men for øvrig ble mesterskapet medaljeløst for Bjørgen. Hun gjorde det bra i og vant verdenscupen også denne sesongen, selv om resultatene fra OL ikke ble helt som forventet.
Nyttårsaften 2006 vant Bjørgen det aller første rennet, sprint fristil, i nyskapningen Tour de Ski. Til tross for at hun ble nummer to i verdenscupen, ble også 2007 et skuffende år for Bjørgen. Hun vant to verdenscuprenn, men var ikke i form i VM i Sapporo og kom hjem uten individuelle medaljer. I et forsøk på forbedring foran neste sesong gikk Bjørgen etter denne sesongen tilbake til den tidligere landslagstreneren Svein Tore Samdal som sin personlige trener mens Egil Kristiansen, som da hadde vært landslagstrener ett år, fortsatte som landslagstrener.
Før sesongen 2007/2008 virket Bjørgen å være tilbake i god, gammel form. I verdenscupåpningen på Beitostølen vant hun sin første verdenscupseier i et distanseløp i fristil. 2. desember vant hun 10 km klassisk i Kuusamo, hennes 30. verdenscupseier totalt. I Tour de Ski gjorde hun det bra i starten og ledet, men hun ble syk, og måtte avslutte touren. Hun gikk dermed glipp av alle verdenscuppoengene hun så ut til å vinne i de første løpene. Dette ødela hennes sjanse til å vinne verdenscupen, men hun gjennomførte en brukbar sesongavslutning med andreplass på skiatlon i Falun, og tredjeplass på 10 km klassisk fellesstart i verdenscupfinalen i Bormio. Hun kom på 11.-plass i verdenscupen til slutt. De dårlige resultatene førte til debatt om Bjørgens treningsmetoder.Samdal får skylda for Bjørgen-svikt. dagbladet.no (2. februar 2008)Bjørgen og Skofterud skværet opp nettavisen.no (1. februar 2008)
Selv om målet for sesongen 2008/09 var å være i toppform i VM i Liberec, ble sesongen lik den forrige, hun var i toppform i starten av sesongen og så gikk det nedover etter jul. Hun fikk fire pallplasseringer i verdenscupen før jul, to i Tour de Ski, men ingen etter nyttår. De beste verdenscupplasseringene var to andreplasser, bak Charlotte Kalla på 10 km fristil i åpningen i Gällivare og bak Virpi Kuitunen på 10 km klassisk i Oberhof i Tour de Ski. Like før VM ble hun syk, og for første gang siden VM i Lahtis i 2001 endte hun uten medaljer. Fjerdeplass på stafetten ble beste resultat. I VM i Liberec innså hun at hun måtte kutte ut den harde bolktreninga fordi det ble for tungt å ta seg igjen etter de harde periodene. Hun ble nummer ti i verdenscupen sammenlagt denne sesongen.
Gullsesongen 2009/2010 mini|left|290px|Marit Bjørgen på vei mot gull på 15 km dobbel jaktstart i OL i Vancouver 2010. Forsesongen I starten på OL-sesongen 2009/10 var hun igjen i godt slag, selv om OL var det store målet. Før sesongen endret hun treningsopplegget, arbeidet med å komme over skuffelser i fortiden og prioriterte balanse-, koordinasjons- og teknikktrening. Hun gikk inn til suveren seier på begge distanser i den nasjonale åpningen på Beitostølen, og i verdenscupåpningen på samme sted vant hun 10 km fristil, hennes første verdenscupseier på nesten to år. Til gjengjeld vant hun med hele halvminuttet til svenske Charlotte Kalla, mens Anna Haag ble nummer tre.
Etter å ha stått over rennene i Kuusamo, presterte hun godt i de rennene som var igjen før jul. I Düsseldorf ble hun nummer åtte på sprinten, og på 10 km fristil i Davos ble hun nummer fire. På sprinten i fristil samme helg tok hun andreplass, før hun vant den klassiske sprinten i Rogla etter å ha spurtslått polske Justyna Kowalczyk på oppløpet. Det var hennes første verdenscupseier i sprint på tre år, og den første i klassisk på hele fem år. Etter en andreplass på 15 km klassisk fellesstart, kunne Bjørgen ta juleferie med den gule ledertrøya i behold.
Hun mistet verdenscupledelsen siden hun ikke deltok i Tour de Ski, men hun var tilbake med en andreplass bak Kowalczyk i det første rennet etter touren. Distansen var 10 km klassisk og gikk i estiske Otepää.
OL i Vancouver I Vinter-OL i Vancouver gikk Bjørgen inn til bronse på den innledende 10 km fristil, bak Charlotte Kalla og Kristina Šmigun-Vähi. 17. februar 2010 ble hun olympisk mester på sprint klassisk. Hun gikk raskest i prologen og vant både sitt kvartfinale- og semifinaleheat. I finalen gikk hun inn til en klar seier foran Justyna Kowalczyk og Petra Majdič. Bjørgen ble dermed den andre norske kvinne som tok olympisk gull i individuelt langrenn, den første var Bente Skari i OL 2002 i Salt Lake City. Norge hadde dessuten to stafettgull fra tidligere, i 1968 og 1984. 19. februar gikk Bjørgen inn til OL-gull nummer to da hun vant 15 km skiatlon med 8,9 sekunders margin til Anna Haag med Justyna Kowalczyk på bronseplass.
Bjørgen tok sitt tredje OL-gull 25. februar da hun gikk ankeretappen for det norske laget på 4 × 5 km stafett. Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira var de andre på vinnerlaget. 27. februar tok Bjørgen sølv på 30 km klassisk, kun én meter bak Justyna Kowalczyk. Dermed tok Marit Bjørgen i alt tre gull, én sølv og én bronsemedalje i OL i Vancouver. For tredje gang klarte en norsk utøver å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv i Sommer-OL 1920 i Antwerpen og den andre var skøteløperen Roald Larsen som i vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m). For sine fremragende prestasjoner i OL ble Bjørgen tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Prisen ble overrakt på regjeringens fest for de OL-akkrediterte 17. april 2010.
I sesongen 2009/2010 hadde Bjørgen tillatelse til å bruke et legemiddel mot astma med et virkestoff som stod på WADAs liste over forbudte substanser, også slik listen var etter revisjonen per 1. januar 2010. En slik tillatelse kan gis etter søknad om medisinsk fritak fra dopinglisten.Søknadsformular i norsk versjon fra Antidoping Norge, besøkt 28. februar 2010 Bjørgen ble kritisert av Justyna Kowalczyk for dette.NRK: «Kowalczyk gjentar Bjørgen-kritikk» besøkt 27. februar 2010/ Kowalczyk mente at det burde opprettes en felles legeordning for alle langrennsløpere i verden med astma.Dagbladet:«Hvis Norge ikke har noe å skjule, burde de ikke bry seg», besøkt 27. februar 2010 Bjørgen fortalte at hun hadde fått astmamedisinen godkjent av en spesialist.Dagbladet: «Alt startet da Marit sa jeg ikke fortjente medaljen», besøkt 27. februar 2010
Sesongavslutningen Etter de olympiske leker var Bjørgen uten sjanse til å vinne verdenscupen sammenlagt, men hun presterte likevel godt. I Lahtis vant hun skiatlon med omtrent samme margin som i Whistler, 10 sekunder. Hun gikk også siste etappe på det norske stafettlaget som vant verdenscupstafetten på samme sted. Bjørgen fortsatte på medgangsbølgen og vant også den klassiske sprinten i Drammen. Finske Saarinen og Muranen tok de øvrige pallplasseringene i nevnte rekkefølge.