Diderik Hegermann Brochmann (1879–1955) var en norsk sjømann, sjantimann, sjantisamler og forfatter.Diderik Heermann Brochmann i Store norske leksikon. Han var redaktør for Jul til Sjøs fra 1912 til 1926.
Han gikk til sjøs i 1894 og seilte i seks år før han gikk på skipperskolen i Bergen og tok styrmannseksamen i 1900 og skippereksamen i 1902.Brochmann, Diderik Hegermann i Hvem er Hvem, 1948. I 1908 ga han ut Shantimanden, den første norske samling av sjantier, og ble redaktør for Norsk Styrmannsnytt i 1911, et verv han hadde til 1921. Han er vår største og viktigste samler av sjantier brukt på norske skuter.
I tillegg til sjantisamlingene gav han ut en rekke bøker om sjømannsliv og sjømannsspråk. I 1924 var han i ledelsen for Skipsfartsnytt som brakte nyheter om skip.
Han var sønn av røldalspresten Johannes Brochmann (1852–1930) og Elisabeth Falsen Smith (1855–1955) fra Molde, samt bror av forfatteren Georg Brochmann (1894–1952). Diderik giftet seg i 1901 med lensmannsdattera Margit Hagen (1876–1962) fra Røldal. De bodde mye i Ullensvang og var foreldre til arkitekten Odd Brochmann (1909–92) og forfatteren Zinken Hopp (1905–87).
Bibliografi 1908: Shantimanden 1915: Tusen og tre sjømandsord 1928: Med norsk skib i verdenskrigen 1931: Cassiopeia : Sjømannsliv i seilskibstiden 1933: Sogneprestene Brochmann 1934: Sang fra sjøen 1935: Fagprat mellem sjøfolk 1937–1938: Sjømannsviser 1941: Tyrkeknoper 1945: Aure: Ferskvannsbiologisk marionettroman 1946: Sang fra sjøen 1948: Streiflys over sjøfronten 1981: Blow boys blow: sjanties frå Diderik Brochmanns samlingar, redigert av Velle Espeland (Norsk folkeminnelags skrifter, 123).
Referanser
Kategori:Sjømenn Kategori:Norske redaktører Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Personer fra Oslo