Siwa (, Wāḥat Sīwah; koptisk: (ϯ)ϣⲉϣⲁⲙⲟⲩ; (Di)Şeşamu, «Palmeland»; berbisk: ⵉⵙⵉⵡⴰⵏ, Isiwan) er en urban oase Egypt mellom Qattarafordypningen og Store sandhav i den vestlige ørken. Den er rundt 50 km øst for grensen til Libya og omtrent 560 km fra Kairo.«Siwa», Encyclopædia Britannica, 2007Bard, Kathryn A.; Shubert, Steven Blake, red. (1999): Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt, Routledge (UK), ISBN 978-0-415-18589-9Arnold, Dieter; Strudwick, Helen; Strudwick, Nigel, red. (2003): The Encyclopaedia of Ancient Egyptian Architecture, I.B. Tauris, ISBN 978-1-86064-465-8 Den er omtrent 80 km lang og 20 km bred. Siwaoasen er en av Egypts mest isolerte bosetninger med i underkant av rundt 30 000 mennesker, hovedsakelig berbere, som utviklet en særegen kultur og adskilt dialekt av berbisk kalt siwi.Planet, Lonely: «Siwa Oasis, Egypt» , Lonely Planet.

Stedets berømmelse ligger hovedsakelig i dens antikke rolle som hjem for orakelet til Amon hvor Aleksander den store kom for å konsultere den libyske sibylle i 331 f.Kr. Ruinene av Amons orakel er i dag en populær turistattraksjon som ga oasen dens antikke navn «Oasen til Amon-Ra». Historisk er det en del av oldtidens Libya.

Geografi thumb|left|Siwa oppe til venstre på kartet Siwaoasen ligger i en fordypning som er under havnivået, omtrentlig 19 meter.«Elevation data by NASA's SRTM», NASA 17. juni 2009. doi:10.1029/2005RG000183. I vest i dagens Libya er oasen Jaghbub som ligger i en tilsvarende fordypning og i øst er den store Qattarafordypningen som også befinner seg under havnivået. Fordypningene har oppstått i et samspill mellom saltforvitring og vinderosjon.

Navn Det gammelegyptiske navnet for oasen var Sekht-am som betyr «Palmeland». Tidlige arabiske geografer transkriberte det som Santariyyah.

Dets moderne navn Siwa, som først er dokumentert på 1400-tallet, har en uklar etymologi. Den franske lingvisten René Basset knyttet til et berbisk stammenavn, swh, attestert lengre vest i den tidlig islamske perioden,Basset, René (1890): Le dialecte de Syouah, Paris: Ernest Leroux, s. 3 mens Hsain Ilahiane,Ilahiane, Hsain (2006): «Siwa Oasis», Historical dictionary of the Berbers (Imazighen), Historical dictionaries of peoples and cultures, 5, Lanham, MD: Scarecrow Press, Inc, ISBN 978-0-8108-5452-9, s. 111 knyttet det til tašelhitberbiske ordet asiwan, en type rovfugl, og i forlengelsen til Amon-Ra hvor et av hans symboler var falken.

Historie thumb|right|Utsikt over Siwa fra Shaliøya i 2008. thumb|Innsjø i Siwa.

thumb|Duetårn i Siwa. Selv om det er kjent at oasen har hatt menneskelig tilstedeværelse siden 9000-tallet f.Kr. er det eldste beviset på en form for forbindelse med oldtidens Egypt er så sent som det 26. dynasti da en nekropolis ble etablert. Antikkens greske bosettere i Kyrene i Libya hadde kontakt med oasen på omtrent samme tidspunkt, det vil si 600-tallet f.Kr. og den greske historikeren Herodotos ble fortalt at orakeltempelet til Amon (på gresk: Zevs-Ammon) hadde bildet av en vær. Herodotos viste også om «solens kilde» som var kjøligst i varmen ved middagstid.Herodotos: Historier , iv Etter at Aleksander den store hadde erobret Egypt kom han ut til oasen, etter sigende ved å følge etter fugler gjennom ørkenen. Orakelet, skal Aleksanders hoffhistorikere hevdet, bekreftet at han var av guddommelig opphav og den rettmessige farao av Egypt, skjønt Aleksanders motiver for å gjøre denne lange utflukten til oasen, som følge av hans grunnleggelse av byen Alexandria, har forblitt til en viss grad uutgrunnelig og betvilt.Fox, Robin Lane (1973): Alexander the Great, Allen Lane / Penguin 1986–2004, s. 200–218 Under Det ptolemeiske kongedømme, som ble opprettet etter Aleksanders død, var det gammelegyptiske navnet for oasen sḫ.t-ỉm3w, i betydningen «Felt med trær».Erman, Adolf; Grapow, Hermann, red. (1926-1961): Wörterbuch der ägyptischen Sprache , bind IV, s. 230; bind VI, s. 141

Det er usikkert i hvilken grad kristendommen var tilstede i Siwa i kristen tid, men i 708 sto befolkningen imot en muslimsk hær og ble antagelig ikke tvunget til å konvertere til islam før på 1100-tallet. Et lokalt manuskript omtaler kun sju familier med totalt kun 40 menn som bodde i oasen i 1203.

På 1100-tallet nevnte kartografen og geografen Al-Idrisi at oasen var hovedsakelig av berbere og med en arabisk minoritet. Det var et århundre før Al-Bakri slo fast at kun berbere bodde der. Den egyptiske historikeren Al-Maqrizi reiste til Siwa på 1400-tallet og beskrev hvordan språket som ble snakket der «er likt språket til zenataerne»,«Grammatical Contact In The Sahara» , Academia.edu en berbisk stamme. Den første europeer som siden romersk tid besøkte stedet var den engelske reisende William George Browne som kom i 1792 for å se det gamle orakelet til Amon.Browne, William George (1806): Travels in Africa, Egypt, and Syria, from the Year 1792 to 1798, T. Cadell and W. Davies, s. 30Hillsbery, Kief (2017): The Tiger and the Ruby: A Journey to the Other Side of British India, Oneworld Publications

Oasen ble offisielt annektert til osmansk Egypt av Muhammad Ali av Egypt i 1819. Våren 1893 tok den tyske utforskeren og fotografen Hermann Burchardt fotografier av arkitekturen i byen Siwa. Disse er lagret på Etnologiske museum i Berlin.Siwa, sett fra øst, av Hermann Burchardt; Siwa, østlige del; Siwa, vestlige del; Siwa, sett fra sør; Siwa, hovedgaten.

Befolkningen i Siwa er et berbisk folk og demografisk og kulturelt er de mer beslektet med nabolandet Libya, som har en stor berbisk befolkning, enn til Egypt, som har en ubetydelig berbisk befolkning. Av den grunn var den arabiske styret fra fjerne Kairo i begynnelsen spinkel og befolkningen gjorde jevnlig opprør mot Kairo. Etter et besk ved oasen i 1928 ved kong Fuad I av Egypt, begynte Egypt tvinge på en strammere kontroll. Kongen rakket ned på lokalbefolkningen for «en bestemt last» og påførte særskilte straffer for å føre moralen i Siwa på linje med egyptisk (se neste seksjon).

Siwa var krigsskueplass under både første og andre verdenskrig. Den britiske hærens langtrekkende ørkengruppe (LRDG) hadde base her, men Nazi-Tysklands feltmarskalk Erwin Rommels Afrikakorpset tok stedet i besittelse ved tre anledninger. Tyske soldater badet nakne i orakelets innsjø, til tross for lokal skikk å unngå nakenhet.«Siwa Oasis», Byebyenet.com. Arkivert fra originalen den 22. februar 2012. Da det italienske 136. infanteridivisjon Giovani Fascisti okkuperte oasen ble en liten egyptisk marionettregjering satt opp i Siwa. Oasen hadde en kort opptreden som base for LRDG i den britiske krigsfilmen Ice Cold in Alex (1958), basert på en roman med samme tittel fra 1957 av Christopher Landon.«Ice Cold in Alex», IMDb

Den gamle festningen i Siwa, kjent som Shali Ghadi (Shali er navnet på byen og Ghadi betyr fjerntliggende) ble bygget på et stedegen fjell, kalt inselberg (tysk for «øyfjell»), som er en et betegnelse for et bratt, isolert fjell eller ås. Materialet som festningen er bygget med er salt og murstein av soltørket leire, foruten tømmer fra palmetrær. Etter at det gikk oppløsning etter tre dager med tungt regn i 1926,«Shali», Lonely Planet ble stedet forlatt til fordel for en tilsvarende konstruksjon med en slette rundt, siden forsterket med moderne slaggblokker og hustak av metallplater. Kun en bygning i Shali er blitt utbedret, og det er moskéen, mens de eldre bygningene er preget av store sprekker eller har ramlet sammen. Blant historiske steder er levningene av det gamle orakeltempelet; Gebel al Mawta («De dødes fjell»), en nekropolis fra romersk tid med dusinvis av graver hogd ut av fjellet; og en naturlig kilde som har fått det turistvennlige navnet «Kleopatras bad». De fragmentariske levningene fra orakeltempelet, med en del inskripsjoner fra 300-tallet f.Kr., ligger innenfor ruinene av Aghurmi. De profetiske åpenbaringene til orakelet begynte å miste sin kraft og opphørte under romersk tid i Egypt.

Kultur thumb|Utsikt over fjellandsbyen Shali. thumb|Innsjøen Aftnas i Siwa. Den tradisjonelle kulturen i Siwa viser mange trekk som er uvanlige i Egypt. En del reflekterer de langvarige forbindelsene med Maghreb, og det faktum at innbyggerne er berbere av opprinnelse. Fram til en asfaltvei ble bygget til kysten av Middelhavet på 1980-tallet, var Siwas eneste forbindelse med verden utenfor via en krevende kamaelrute gjennom ørkenen. Disse ble benyttet for å eksportere dadler og oliven, frakte varer eller pilegrimer langs ruten som knyttet Maghreb til Kairo og videre.

Som et resultat av denne isolasjonen har de berbiske innbyggerne ved oasen utviklet en særegen kultur som er manifestert i dets håndverk og kunsthåndverk innen kurvfletting, keramikk, sølvarbeid og broderier, og i dets klesskikker. Den mest synlige og omtalte eksemplene er brudesølv og mangfold av sølvornamentikk og kjeder som kvinnene bærer i forbindelse med bryllup og andre seremonier. Disse smykkene er gjerne dekorert med symboler som er knyttet til Siwas historie, forestillinger og holdninger.Vale (2011), s. 71, 79–83.

De mest kjente av disse smykkene er store sølvdisker som kalles adrim, og en torque (halskjede av metall) som kalles aghraw og som henger over brystet. En ung kvinne vil oppgi sin aghraw under en særskilt seremoni om våren på den dagen hun blir gift. Sølvsmykkene, som blir framstilt av lokale sølvsmeder, består av halskjeder, øreringer, armbånd, hårpryd, ulike former anheng og mange ringer.Vale (2011), s. xiv, 32, 79–81, 87–99, 101–107. For en synlig rik kvinne kan det fulle opphenget av smykker veie flere kg. Disse smykkene er dekorert med tradisjonelle symboler som er kjent og forstått av berbere over hele Nord-Afrika og har til hensikt sørge for god helse, fruktbarhet og beskytte mot ulykke. En del av de samme tegnene og mønstrene er også benyttet på broderier som dekorerer kvinners klær, truser og sjal.Vale (2011), s. 61-70

Kunst og lokale skikker Ankomsten av vei og av fjernsyn har påført oasen innflytelse fra stiler og moter fra verden utenfor. De tradisjonelle sølvsmykkene er blitt gradvis erstattet av gull. Eldre stiler og tradisjoner er imidlertid fortsatt tilstede i kvinnenes broderier og klesdrakter.Vale (2011): Sand and Silver

Festivaler Som andre egyptere preget av islam feirer også Siwa muslimske høytidsdager som Id al-fitr og Id al-adha, men i motsetningen til andre egyptere adskiller de seg en del feiringen, blant annet i matlagingen. Kokkene i Siwa koker sauene med skinnet på etter å ha fjernet pelsen.Fakhry, Ahmed (1973): Siwa Oasis, Kairo: AUC, s. 64 De spiser også palmehjerter (agroz).Malim, Fathi (2001): Oasis Siwa: from the Inside. Traditions, customs, and magic. Al Katan / Dar al Kutub, s. 34

Siyahafestivalen, til ære for byens tradisjonelle skytshelgen, Sidi Sulayman, er også særegen for Siwa. Ved denne anledningen møtes menn fra Siwa på et fjell i nærheten av byen, Gabal it-Takrur, for å spise samme, synge salmer og bli forsont med hverandre. Kvinner er ikke tilstede, men blir igjen i landsbyen og har sin egen feiring med dans, sang og tromming.Malim (2001), s. 29 Under feiringen av Asjura tenner barna i Siwi tradisjonelt fakler, synger og utveksler godteri.Fakhry (1973), s. 67

Forhold til andre etniske grupper thumb|Hus bygd av soltørket murstein i gamlebyen Shali. thumb|Gate i sørvestlige enden av Shali. thumb|Sanddyner i ørkenen sør for Siwa.

Siwas berbiske befolkning utgjør omtrentlig 30 000 innbyggere.Smith, Sylvia (31. august 2011): «Flying the flag for North Africa's 'Berber spring'», BBC News. Marokko.al-Naghy, Omar (29. september 2015): «Who are Egypt's Amazighs?», Al-Monitor. Kairo. Arkivert fra orignalen den 19. september 2016. Det er et antall noe i overkant. Folketelling gir et tall på 21 693 mennesker for 2006 i Siwa, inkludert både urbane og rurale områder, noe som beregnet til 28 341 for 2017.«Sīwa», City Population