For navnet, se Chris. thumb|Kris fra Yogyakarta Kris eller keris er en type halvsverd hvis opprinnelse er Indonesia.
En keris gjenkjennes ved et karakteristiske festet og bladets asymmetriske form mot festet. Bladet er vanligvis bølgeformet, men rette varianter forekommer, såkalte «henrettelseskris». Dette navnet har sin begrunnelse i at henrettelser ble utført slik at den dømte stod på kne, hvorved bøddelen stakk offeret bak nøkkelbenet gjennom en tøyduk, slik at hjertet ble punktert. Da bladet så ble trukket ut gjennom tøybiten tørket den (i alle fall i teorien) blodet av klingen.
Tidligere tiders muslimske selvmordsangripere av morostammene, såkalte juramentados. benyttet seg gjerne av averd av typen kris.
Krisens stilling som kultgjenstand Krisen er ikke bare å betrakte som våpen, men fyller også en viktig funksjon som kultgjenstand. Da krisen ble oppført på UNESCOs liste over immateriell kulturarv i 2008, ble de kulturelle forestillinger og regler, og de rike legender, fremhevet.Indonesian Kris, UNESCO, lest 30. oktober 2019. Denne materie har vært gjenstand for meget omtale og forskning.Jfr f.eks. Edward Frey: The Kris. Mystic Weapon of The Malay World, 2010; Keris: Bawa Rasa Tosan Aji - An Introduction to Keris ; eastjava.com, Majapahit Story; Indonesian Myth, Cursed Sword.
Kultur, legender Når en kris smis ber smeden konstant bønner og blander i forskjellige ukjente materialer i stålet som brettes flere ganger over seg selv. Krisen får på dette vis ett mønster i klingen «pamor», som så tilskrives magiske effekter. Effekten varierer avhengig av mønsteret, men mens ett mønster bringer rikdom, så bringer et annet for eksempel makt.
Det er viktig at eieren skaper et bånd til sin kris. For eksempel bør kanskje en grisk person unnvike et mønster som bringer makt, fordi dette skulle kunne resultere i en ondskap som går ut over uskyldige. En fredelig person bør ikke ha en krigers kris, og vice versa.
En god kris kan bringe sin eier stor lykke og det finnes til og med legender om kris som har begynt å røre på seg utålmodig når det var fare på ferde, og deretter har fått eget liv og forsvart sine eiere. En annen legende er at om man peker på noen med en kris, har den personen en ond snarlig død i vente.
Det finnes fortellinger om nær Nederland koloniserte Indonesia og deres styrker ble møtt av innfødte som pekte sine dolker mot dem innen striden, for å deretter bli beseiret av overmakten. Spor av denne tro består i noe monn i moderne tid. Man peker aldri en kris direkte mot noen, og i seremonielle danser og krigsspill der krisdolker inngår, «nøytraliseres» denne formodede dødelige effekt i en seremoni der man blant annet berører bakken med spissen på bladet.
Kris forekommer i mange deler av den indonesiske øyverden, samt ofte i en noe annerledes form på Filippinene.
thumb|Malayisk dolk, Indonesia, 1600-tallets første halvdel. Festet i form av en grimaserende demon og bladet er delvis forgylt.
Referanser
Litteratur Wilbraham Egerton: Indian and oriental arms and armour. Dover Publications, Mineola NY. 2002, , s. 99. Edward Frey: The Kris. Mystic Weapon of The Malay World. 3rd edition. Institut Terjemahan Negara Malaysia, Kuala Lumpur 2010, . Gerald Gardner: Keris and Other Malay Weapons, 1936 Willem Huibert Rassers: On the Javanese Kris. In: Bijdragen tot de Taal-, Land- en Volkenkunde van Nederlandsch-Indië, Nr. 99, 1940, s. 501–582 Albert G. van Zonneveld: Traditional Weapons of the Indonesian Archipelago. C. Zwartenkot Art Books, Leiden 2001, .
Eksterne lenker
Kategori:Indonesisk kultur Kategori:Filippinsk kultur Kategori:Kniver Kategori:Sverd Kategori:Immateriell kulturarv Kategori:Filippinske ord og uttrykk